Tirsdag: Putin og Xi sier nei. Lørdag: Putin sier ja

Sammen med den kinesiske presidenten kom Putin tirsdag med en uttalelse mot utplassering av atomvåpen i andre land. Fire dager senere fikk pipen en annen lyd.

• Tirsdag: Ved avslutningen av Xi Jinpings besøk i Moskva kommer de to presidentene med en felles erklæring. Her heter det blant annet, ifølge Kremls hjemmeside:
• «Ingen atommakter skal stasjonere atomvåpen utenfor sine nasjonale territorier. Alle atommakter må trekke tilbake alle atomvåpen stasjonert i utlandet».
• Lørdag: Vladimir Putin sier at han vil utplassere atomvåpen i Belarus. Han forteller at et lagringsanlegg for taktiske atomvåpen skal være klart innen 1. juli.
• – Vi gjør bare det samme som USA har gjort i Europa i flere tiår, sier Russlands president til den Kreml-kontrollerte TV-kanalen Rossija-24.

Reaksjonene er sterke i Ukraina. Søndag ba utenriksdepartementet i Kyiv om at FNs sikkerhetsråd må ha et ekstraordinært møte om saken.

– Det er spesielt. Enten har Putin tatt en helomvending, eller han har villedet Xi Jinping, sier hovedlærer ved Forsvarets høgskole Tom Røseth til VG.

Han tror kunngjøringen om utplassering av atomvåpen i Belarus kan være en markering av at Putin ikke vil la Kina diktere, når det kommer til russiske nasjonale interesser.

– Men at han etter bare noen dager bryter med felleserklæringen, stiller Xi i et dårlig lys. At Moskva synes å fornærme Kinas president, blir nok notert i Beijing, sier Røseth.

Han tror ikke utplasseringen er et impulsivt svar på at britene vil sende stridsvogner til Ukraina, utstyrt med panserbrytende ammunisjon som inneholder utarmet uran.

– For å avskrekke

– I så fall er det en politisk overreaksjon. Jeg tror snarere at utplassering av atomvåpen er planlagt og følger en opptrappingsplan, for å avskrekke Vesten fra å levere kampfly og våpen til Ukraina.

NATO kom også med kritikk av nyheten fra Moskva.

– Russlands retorikk er farlig og uansvarlig. NATO er på vakt, og vi følger situasjonen nøye. Vi har ikke sett noen endringer i Russlands holdning til bruk av kjernefysiske våpen, som vil føre til at vi justerer vår egen, sier NATOs talskvinne Oana Lungescu.

Røseth sier at hverken Xi eller Putin ønsker amerikanske atomvåpen i sine nærområder. Russland har i motsetning til USA så langt ikke utplassert atomvåpen i andre land.

Går dårlig i krigen

Men førsteamanuensen ved Forsvarets høgskole minner om at Russland tidligere har truet med atomvåpen, når det går dårlig på slagmarken i Ukraina.

– Og nå rasler de med atomvåpensabelen igjen. Denne gang ikke bare med ord, men med en konkret plan om å endre det nukleære bildet i Europa.

– Hvilken konsekvens kan utplasseringen ha for krigen i Ukraina?

– Ikke stort på kort sikt. Taktiske atomvåpen kan settes inn ved fronten som er i sør og øst. Da er det mer relevant å skyte dem ut fra russisk territorium enn fra Belarus lenger nord.

Røseth mener at det kinesiske initiativet til fredssamtaler i Moskva ikke ga større resultater, fordi Russland ikke vil forhandle om territoriell vinning i Donbas og Krym.

– Det sier noe om at Beijing ikke har så stor innflytelse som vi hadde forventet. Moskva prioriterer nasjonale interesser over mildt kinesisk press, sier Røseth.

Krym er unntaket

Han tror russerne vil ha høy terskel for å bruke taktiske atomvåpen i krigshandlinger i alle områder unntatt Krym, som Russland annekterte siden 2014.

Halvøya er ukrainsk territorium. Men den russiske flåtebasen i Sevastopol på Krym har for Moskva vært en nøkkel til å kontrollere svartehavsområdet, helt siden 1783.

– Russiske krigshandlinger og grusomheter har opphevet enhver sympati for å ta hensyn til russiske interesser på Krym i de fleste hovedsteder i Vesten, sier Røseth.

Likevel mener han ukrainerne under en motoffensiv gjør klokt i å stoppe opp før de truer Krym og heller tvinge Russland til forhandlingsbordet.

– Gitt at atomtrusselen øker sterkt om de forsøker å ta Krym tilbake, bør ukrainerne først prøve å presse russerne til innrømmelser i et slikt scenario, mener Tom Røseth.

Betydelig sprengkraft

De russiske atomvåpnene som planlegges utplassert i Belarus før sommeren, har betydelig sprengkraft ment for begrensede militære mål.

– De kan sprenge hull i frontlinjen ved å slå ut en brigade. Men en taktisk atombombe vil alene ikke gjøre den store endringen, gitt flere hundre tusen deltagere på begge sider. Ukrainerne vil fortsette å forsvare seg mot denne eksistensielle trusselen.

Røseth sier flere eksperter mener at dersom taktiske atomvåpen skal gjøre en større forskjell for krigens gang, må de anvendes langs hele eller store deler av frontlinjen.

– Men bruk av taktiske atomvåpen for å utslette forsvaret til et land som ikke er en atommakt, vil være en ekstrem handling som vil bli historisk fordømt. NATOs respons forventes også å være kraftig.