Er dette rester fra verdens første bonde?

Publisert: Oppdatert: 03.11.13 11:38

Del saken på:

Lenken er kopiert

Graver fram svar om jordbrukets opprinnelse

UTENRIKS

Mennesket startet å dyrke på flere steder samtidig over hele Midtøsten.

Hanne Jakobsen, forskning.no

Det kalles den fruktbare halvmåne, området ved de to legendariske elvene Eufrat og Tigris i Midtøsten. Vi mennesker har tatt noen av våre viktigste skritt i denne regionen.

Både religion og jordbruk ble antageligvis funnet opp av menneskene som levde i området for mange tusen år siden.

Det er alltid interesse i å finne ut av nøyaktig hvordan menneskelige nyvinninger oppstod. Ikke minst er overgangen fra det å være jegere og sankere til å bli jordfaste bønder et heftig diskusjonstema blant arkeologene.

Førte jordbruket til at vi samlet oss og laget komplekse kulturer, eller var det omvendt? Og hvem var egentlig den første bonden?

Les også: Jordbruket - det viktige veivalget

En ny studie antyder nå at det ikke bare var én første bonde, men flere.

Planterester i gamle potteskår fra et gammelt bosted i Iran viser nemlig at folk der samlet og malte opp kornvekster for 11.300 år siden. Det er omtrent samtidig med lignende funn gjort lenger vest.

Det taler for parallelle oppdagelser av jordbrukets gleder.

Villkorn først, så tamhvete

Utgravningsstedet heter Chogha Golan, og ligger ved Zagrosfjellene i det vestlige Iran. For mellom 12.000 og 9800 år siden bodde det mennesker fra den neolittiske kulturen i området. Neolittisk tid er betegnelsen på den perioden i steinalderen da mennesker først begynte med jordbruk.

I potteskår fra utgravingsstedet fant forskerne 11.300 år gamle hamser og annet plantemateriale etter både villbygg, hvete, linser og villerter. Det er ville planter, som på det tidspunktet ennå bare ble sanket, men ikke dyrket.

Den systematiske dyrkingen endret de små, viltvoksende spirene til den store hveten, bygget og de andre sortene vi kjenner fra åkeren i dag.

Les også:

Jordbruket er et globalt spleiselag

Dyrking har imidlertid fulgt hakk i hæl for oss mennesker, og tamversjonen av urkornet emmerhvete dukket opp på funnstedet fra noen hundre år senere.

I tillegg til kornrester, ble det funnet mortere og håndholdte kvernsteiner, og dessuten leirfigurer og rester etter bosteder. Det hele tegner et bilde av det som på den tiden må ha vært en svært avansert gruppe mennesker.

Østens comeback

Lenge var det antatt at jordbrukssamfunnets vugge var å finne i den vestlige delen av den fruktbare halvmåne. Det var imidlertid en antagelse basert på politikk, heller enn arkeologi, skriver forskerne i studien.

Det har vært mye vanskeligere for forskere å få tilgang til arkeologiske områder i Iran enn i de vestlige delene nærmere Middelhavet.

- Det har vært antatt at fremveksten av jordbruk i Iran var en del av en kulturell overføring fra vest, sier Simone Riehl, en av forskerne som har gjort undersøkelsene, i en pressemelding.

- Den oppfatningen var imidlertid basert mer på mangel på informasjon om iranske funnsteder enn noe annet.

Fem kjerneområder i bue

Arkeologen George Willcox fra Université Lumiere Lyon i Frankrike, som ikke har vært involvert i arbeidet i Iran, har skrevet en artikkel i samme utgave av Science som setter funnet inn i en sammenheng.

Han skriver at det nå utkrystalliserer seg fem forskjellige områder der jordbruk har oppstått omtrent samtidig.

I løpet av en periode på bare 200 år, fra for 11.500 til for 11.300 år siden, dukker de første sporene etter jordbruk opp i både Levanten i dagens Israel, i det nordlige Syria, sørøst i Tyrkia, nord i Irak og dessuten i Iran.

Sammen danner de en bue fra øst til vest.

forskning.no har tidligere skrevet om jordbruket i ett av disse områdene, det mystiske stedet Göbekli Tepe i Tyrkia.

Les mer:

På sporet av den aller første bonde

Lang reisevei for fersk oppdagelse

De aller tidligste jordbruksdateringene i Midtøsten stammer fra området rundt den bibelske byen Jeriko. Riehl og kollegene som arbeider i Iran har datert funnene fra Chogha Golan til å være et par hundre år yngre enn det.

Det kan altså tenkes at handelsreisende eller folk på leting etter nye leveområder tok med seg jordbruket østover.

Chogha Golan ligger imidlertid mer enn 1400 kilometer i luftlinje fra Jeriko. Å flytte og så ta i bruk en radikalt ny teknikk så langt på bare 200 år er en enorm bedrift.

Det blir stadig mer sannsynlig at samme ideen kan ha falt ned i hodet på folk på forskjellige steder flere ganger.