USIKKER: Erna Solberg har håp om en langsiktig avtale, men er mer usikker på om målene kan nås innen 2030.
USIKKER: Erna Solberg har håp om en langsiktig avtale, men er mer usikker på om målene kan nås innen 2030. Foto: Kristofer Sandberg ,

Erna Solberg tilbake i Paris, kjærlighetens by: Tror ikke klimatoppmøtet når langt nok

Publisert: Oppdatert: 29.11.15 21:21

Del saken på:

Lenken er kopiert
UTENRIKS

PARIS (VG) Statsminister Erna Solberg (H) tror ikke  verdenslederne når langt nok i å bremse temperaturøkningen under klimatoppmøtet her i Paris, som starter mandag morgen.

Paris er romantikkens by for den norske statsministeren Det var her hun giftet seg med Sindre Finnes.

Hun felte selv en tåre etter terrorangrepet i Paris. Søndag kveld måtte hun flytte sitt treff med norske journalister etter voldsomme demonstrasjoner på Republikk-plassen.

Et gjensyn med Eiffeltårnet gjorde statsministeren sikker på at pariserne finner tilbake til normalen, drøyt to uker etter terrorangrepet. Erna Solberg merket seg tilfreds at Avenue des Champs-Élysées er opplyst og pyntet til jul.

– Jeg hadde egentlig ikke trodd noe annet. I Paris er man flink til å håndtere kriser og katastrofer, og folk vil gå videre med livene sine,

Ikke droppe to-gradersmålet

Men først og fremst er hun på plass for å overvære FNs klimatoppmøtet som går av stabelen mandag.

– Vi må absolutt ikke slippe to-graders målet ut av syne. 2,7 graders temperaturøkning er ikke tilstrekkelig. Det er viktigste er de langsiktige målene som Norge har jobbet så intenst med å få til, og si at man skal være klimanøytrale innen 2050. Kan vi skru litt til underveis, og da kan vi kanskje klare to-gradersmålet noe lenger frem, sier statsministeren til VG.

Les mer her: Dette må du vite om klimatoppmøtet

– Hvordan skal man nå en ambisiøs klimaavtale når store land nekter å la seg pålegge strengere mål enn de selv ønsker?

– Jeg opplever at man har kommet lengre underveis i prosessen, og at man har funnet nye mekanismer som gjør at utviklingslandene ser at verden ser annerledes ut nå enn for 25 år siden Men mange av landene er i bevegelse mot noe annet nå. Når man ser hva USA og Kina nå vil pålegge seg selv, har jeg tro på at vi i det minste kan se hverandre i kortene, selv om vi ikke får vedtatt felles begrensninger på hvor stort utslippene skal være.

– Flere bidrar

– Var det klokt å la landene selv sette sine nasjonale mål, når det var umulig å vedta felles pålegg?

– Ja, det mener jeg absolutt var klokt. Når 170 land nå har levert nasjonale mål, er vi kommet lengre. Langt flere land enn de som var med tidligere har nå bestemt seg for å være med og gjøre noe.

– Hva blir det vanskeligste nå under toppmøtet?

– Både kontrollmekanismene, det å se hverandre i kortene, og evnen til å øke målene etter hvert og ikke gå tilbake, er det viktigste som står igjen nå. Det er noen som fortsatt mener at de landene som var økonomisk sterkest for 25 år siden, skal løse dette. Men det går ikke an å få til en avtale uten at også land som har hatt sterk vekst de siste årene er med på det, sier Solberg.

Les også: Håp om gjennombrudd på klimamøtet i Paris

Hun har imidlertid ikke gitt opp håpet om en langsiktig avtale med gode mål.

– Om disse målene på kort sikt, innen 2030, er tiltrekkelig, er jeg usikker på. Men får vi til en avtale om at vi skal skru til mer etter hvert, og at vi kan se hverandre i kortene, så kan det være en grunnplanke for å komme med noe enda bedre, sier hun.

Denne artikkelen handler om