Politiet patruljerer grensen mellom Myanmar og Bangladesh. Siden 25. august har nesten 700 00 rohingyaer flyktet fra Myanmar til Bangladesh.
Politiet patruljerer grensen mellom Myanmar og Bangladesh. Siden 25. august har nesten 700 00 rohingyaer flyktet fra Myanmar til Bangladesh. Foto: Phyo Htin Kyaw AFP

Amnesty: Myanmar er et apartheidregime

UTENRIKS

Det er første gang siden Sør-Afrika at Amnesty beskriver et land som en apartheid-stat.

Publisert:

– Grunnen er at Myanmar har et system som diskriminerer en spesiell folkegruppe. I dette tilfelle rohingyaene, sier Jon Peder Egenæs i Amnesty International Norge.

Tirsdag slipper Amnesty International rapporten «Caged without roof», som er en juridisk gransking der organisasjonen gjennom to år har gått gjennom lover, regler og handlinger som gjelder for rohingya-folket i Myanmar.

De konkluderer med at Myanmar er et apartheidregime.

– Myanmar bryter FNs anti-apartheidkonvensjon, og i henhold til statuttene til den Internasjonale straffedomstolen i Haag er behandlingen av rohingyaene en forbrytelse mot menneskeheten, fortsetter den norske generalsekretæren.

Dette må du vite om rohingyaene: Slått, voldtatt, drept og brent

– På hvilken måte vil en betegnelse av Myanmar som apartheidregime få konsekvenser?

– FNs sikkerhetsråd kan kreve at Myanmar skal etterforskes, men i dagens politiske situasjonen er det lite sannsynlig. Press fra andre stater er annen mulighet. Den norske utenriksministeren er på besøk i landet nå, og det er å håpe at hun legger press på myndighetene.

VG-reportasje: Med et kulehull i beinet gjemte han seg for soldatene i 12 dager

Grusomme overgrep

Hundrevis av landsbyer i Rakhine er brent ned de siste månedene. Det meldes om utenomrettslige henrettelser og massevoldtekter, og FN har slått fast at det drives etnisk rensing. Human Rights Watch publiserte forrige uke en oppsiktsvekkende rapport, som dokumenterer grusomme overgrep utført av Myanmars militære mot sivile kvinner og barn fra den muslimske minoriteten.

Siden slutten av august har regjeringshæren drevet over 620.000 rohingyaer på flukt til nabolandet Bangladesh.

Les mer: Soldater gjengvoldtar kvinner og dreper barn

I den nye rapporten fra Amnesty pekes det på at undertrykkelsen av rohingyaene har vært en del av en systematisk og strukturell diskriminering som har vart i flere tiår, og at dette er bakgrunnen for det som skjer i dag.

Diskrimineringen viser seg på flere måter, skriver Amnesty i rapporten og peker på tre sentrale punkter: Bevegelsesfrihet, helse og utdanning.

Les også: Styrket bevis for folkemord

Får ikke bevege seg fritt

Ifølge rapporten begrenser lover og lokale forordninger bevegelsesfriheten mellom egne landsbyer. Det er kun lov å reise til andre muslimske landsbyer i området, og lokale lover har stengt veier og vilkårlige portforbud har kontinuerlig blitt pålagt, skriver Amnesty.

VGs Harald Berg Sævereid kommenterer: Aung San Suu Kyi: Hyllet og fordømt

Ifølge rapporten påvirker dette også rohingyaenes muligheter for å drive handel. Videre står det at underernæring og fattigdom har blitt normen blant rohingyaene, og at situasjonen blir ytterligere forverret ved at de ikke får tilgang på sykehus og medisiner.

– Rohingya-folket nektes også tilgang til sykehus i byen Sittwe, med unntak av i akutte tilfeller. Selv da kreves tillatelse av myndighetene. Andre steder blir de holdt i separate «muslimske avdelinger» som er bevoktet av politiet. En hjelpearbeider sammenligner sykehusene som «fengselshospital», forteller Egenæs.

Se VGs bilder fra flyktningene som kommer til Bangladesh:

1 av 14MORSKJÆRLIGHET: Mohammad Azizullah hjalp sin mor Amina Khatun gjennom jungelen. Foto:TERJE BRINGEDAL,VG

Fikk du med deg: Frivillig slo barn under TV 2-reportasje

Jon Peder Egenæs i Amnesty Norge peker også på rohingyaene har ikke tilgang på statsskoler, men at de må gå på egne skoler. Myndighetenes begrenser alle livets aspekt til rohingya-folket, og oppfyller kravene til den juridiske definisjonen av apartheid, mener Amnesty.

– Diskrimineringen har vart lenge før den etniske rensingen som startet i Myanmar i september. Rapporten viser bakgrunnen. Lovene kom allerede i 1982, påpeker Egenæs.

Her kan du lese mer om