1 av 41STORMER EN TANKS: En tanks i bevegelse blir forsøkt stoppet av flere personer kledd i sivile klær. Representanter for det tyrkiske militæret hevder å ha tatt over makten i landet fredag kveld, og det meldes om eksplosjoner og kamper i Ankara. Foto: BURHAN OZBILICI, AP

Norsk ekspert venter at Erdogan erklærer seier

UTENRIKS

Fredag kveld prøvde deler av det tyrkiske militæret å gjennomføre statskupp. Ifølge Tyrkia-ekspert Einar Wigen tyder mye nå på at statskuppet kommer til å mislykkes.

Publisert: Oppdatert: 16.07.16 13:07

Sent fredag kveld innledet militæret statskupp ved å rulle stridsvogner ut i gatene i Tyrkias to største byer. Samtidig ble statskanalen TRT og den internasjonale flyplassen Atatürk utenfor Istanbul stengt av soldater.

Bli oppdatert: Forsøk på militærkupp i Tyrkia

Tyrkias sittende president Recip Erdogan svarte med å tale til folket via en FaceTime-samtale på sin telefon sent fredag kveld. Han oppfordret folket til å ta til gatene for å bekjempe maktkuppet.

Tror statskuppet mislykkes

Mye tyder på at støttespillerne hørte på Erdogan. Folk strømmet ut i gatene.

– Kuppet er i ferd med å mislykkes. Jeg forventer at Erdoğan vil lande i Istanbul, og erklærer en «seier for demokratiet» og at Tyrkia blir en presidentstyrt republikk innen utgangen av juli, sier Tyrkia-ekspert Einar Wigen ved Universitetet i Oslo til VG.

Å lande i Istanbul vil være ekstra symboltungt i Tyrkia, mener Wigen.

Splittende personlighet

– Erdogan er en veldig splittende politisk personlighet. Han har stor støtte i opp mot 40–50 prosent av befolkningen, men resten av folket er veldig kritiske mot både han og partiet hans AKP, sier Wigen.

Han har gått hardt ut mot flere grupper i det tyrkiske samfunnet. Det har gitt ham mange fiender, men også sterke støttespillere.

– Maktmisbruk er hovedårsaken til den harde kritikken. Erdogan har begunstiget seg og sine nærmeste venner. Etter han kom til makten har han vært hardhendt mot militæret, kritiske journalister, kurdere og nå aller sist kritiske akademikere, forteller Wigen.

Holder på makten

President Erdogan har samlet stadig mer makt rundt sin person. Offisielt er statsminister Binali Yıldırım leder av den tyrkiske regjeringen, men den nye statsministeren har etter at han ble valgt i 2016 spurt partimedlemmer om de vil innføre et presidentstyre – med mer makt til Erdogan.

Les mer: Norske Erdogan (36): – Spent på hva dette fører med seg

Se også: Erdogan: – Vi vil ikke gi etter

– Ledere av Erdogans kaliber går ikke av frivillig i Tyrkia. De sitter enten med makten til de dør, eller til de blir avsatt ved militærkupp, sier Wigen.

Hans forhold til EU har vært preget av hans egen interne maktsituasjon.

– Erdogan har hatt som strategi å fremstå som at han respekterer menneskerettigheter og at han ikke er autoritær for å oppnå gunst til utenforstående. Han søkte EUs backing for å begrense militærets innflytelse. Det lyktes han med, sier han.

Lang konflikt

Ifølge en annen norsk Tyrkia-ekspert, Morten Myksvoll, er det ni år siden sist det var en lignende situasjon. Da var det bare trussel om et kupp. Sent fredag kveld sa han at militæret de siste årene har underlagt seg regjeringen.

Dersom det var snakk om et kupp sa Myksvoll, som er redaktør i tyrkiskpolitikk.no, at han var usikker på hvor stor del av militæret som står bak.

Einar Wigen tror ikke det ville komme noe godt ut av et militærkupp, og peker på situasjonen etter det såkalte «demokratiske» kuppet til General Sisi i Egypt. Han forklarer at konflikten mellom presidenten og militæret er lang og dyp.

Få siste nytt: Direktemeldinger fra VGs studio

Kommentar: De militære ble lei Erdogan

– Historisk har det vært en dyp splittelse mellom sekularister og islamister i Tyrkia. Militæret kastet forgjengerne til Erdogans nåværende regjeringsparti i 1997 og gjorde partiet forbudt. I 2001 startet Erdogan et nytt parti, og fra 2002 til 2011 kjempet han og militæret mot hverandre med nebb og klør, sier han til VG.

Vingeklippet militæret

Bevegelsen bak militærkuppet kaller seg Fred i Hjemlandet. Det var slagordet til landsfader Atatürk. Han sa at fred i hjemlandet og fred i verden var gjensidig avhengig. Militæret har derfor tradisjonelt foretrukket en defensiv strategi.

– Erdogan har nå rotet Tyrkia inn i flere konflikter, blant annet med Syria og Russland. Sterke krefter i landet mener derfor at Erdogan og AKP har satt landet i unødvendig fare, sier han.

Presidenten brukte påtalemyndigheten for å svekke militærets makt i Tyrkia.

– Militæret hadde et rykte for å stå over politikken. Men et lite muslimsk brorskap som under AKP-regjeringen har infiltrert både i politi og påtalemyndigheter lyktes å vingeklippe militæret gjennom en rekke rettssaker, noe med saker som var riktige og andre som ikke var det, sier Wigen.

Les også: Tyrkias blodige halvår

– Disse rettssakene viste at militæret i realiteten ikke var over politikken, og det dro militærets rykte ned i søla, sier han.

Men militæret har i stor grad fortsatt vært motstandere mot Erdogan.

– Det var en måte de kunne konsolidere makten på. De klarte å avsette admiraler og generaler, men de nye offiserene måtte komme fra et sted. Flesteparten av dem som er i militæret gikk inn i en slik karriere med en grunnleggende anti-AKP-innstilling.

Her kan du lese mer om