FORNYBAR ENERGI: I den franske byen Amiens står vindmøllene tett i tett. 20 mil lenger sør, i Paris, skal FNs medlemsland snart forhandle seg frem til en klimaavtale. Foto: Pascal Rossignol , Reuters

Dette må du vite om klimatoppmøtet i Paris

Åtte spørsmål og svar om klimatoppmøtet

Verdens klimafremtid ligger på bordet under FNs klimatoppmøte i Paris. Her er åtte spørsmål og svar som forteller deg det du må vite om møtet.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Mandag 30. november starter FNs klimatoppmøte i Paris. Ledet av FNs klimasjef Christiana Figueres skal representanter fra 155 land avgjøre ambisjonene for jordklodens fremtid. Møtet arrangeres hvert år og vil vare i snaue to uker.

1. Hvem møtes til klimatoppmøte i Paris?

Alle land i FN har egne delegasjoner som drar til Paris. Flere land har også med representanter fra ulike organisasjoner i sine delegasjoner. I år vil statsledere fra om lag 120 land med USAs president Barack Obama i spissen, delta i de innledende dagene, før de blir sendt hjem, og forhandlerne tar over.

Deretter møtes politikerne igjen mot slutten av møtet for å vedta det forhandlerne har blitt enige om.

Les også: Håp om gjennombrudd på klimamøtet i Paris

SAMARBEID: FNs klimasjef Christiana Figueres møtte utenriksminister Børge Brende (H) på operataket i Oslo 18. november. Foto: Alf Bjarne Johnsen , VG

2. Hva skal de forhandle om?

Partene skal forhandle om hvor mye CO₂ de ulike landene skal kutte og hvor forpliktet hvert land skal være til disse kuttene. I tillegg skal de diskutere hvor mye penger som skal gis til utviklingsland, slik at også de skal kunne kutte utslipp, få tilgang til ny teknologi og tilpasse seg klimaendringene.

FNs klimasjef til VG: Aldri vært mer optimistisk

De skal også forhandle om hvordan rapporteringssystemet skal se ut, og hvorvidt landene som har forpliktet seg, skal komme tilbake flere ganger med nye mål.

– Tidligere har man hatt et mål om hvor mye som skal kuttes totalt, som så har blitt fordelt mellom landene. Nytt av i år er at alle landene selv bringer til bords hvor mye de vil kutte, altså sine nasjonale mål, og dette summeres opp til en total til slutt, forklarer Ingvild Kilen Rørholt, fagrådgiver i miljøstiftelsen ZERO.

Så langt har 160 land sendt inn sine mål. Disse landene står til sammen for 90 prosent av de totale utslippene i verden.

3. Hvilke spørsmål er det knyttet mest spenning til?

Et av de mest spennende spørsmålene er hvorvidt partene blir enige om en juridisk bindende avtale. For å få til det må man ha med både fattige og rike land, og da vil de fattige landene kreve kompensasjon fra de rike.

– Hvis ikke de rike landene legger nok penger på bordet til klimatilpasning og innføring av fornybar teknologi, kan det bli brudd i forhandlingene, sier Rørholt.

Slik kan det også se ut til å bli, i hvert fall hvis vi skal tolke signalene fra USA.

– Det blir definitivt ikke noen avtale med juridisk bindende utslippsmål, skal utenriksminister John Kerry ha sagt til Financial Times for bare to uker siden.

Les også: Varsler soloppgang over FNs klimakonferanse

Et annet viktig spørsmål blir hvordan man skal regne klimagasskutt. Skal tilvekst i skogen regnes inn som et klimakutt? Skal man kunne betale for klimatiltak i andre land og regne inn det som et nasjonalt kutt? Dette kan vi få svar på i desember.

MILJØSPYDSPISS: Fagrådgiver Ingvild Kilen Rørholt i miljøstiftelsen ZERO er blant de som følger FNs klimakonferanse tettest i Norge. Foto: Miljøstiftelsen ZERO ,

4. Hvem skal følge opp at avtalen blir holdt?

Alle landene må selv følge opp forpliktelsene de har tatt på seg, og innføre nasjonal politikk som fører til utslippskutt. Hvordan kutt skal rapporteres er også et av punktene i forhandlingene. Her skal det forhandles om et felles internasjonalt rammeverk. Hva som skal telle som kutt, er heller ikke åpenbart, og mye hviler på hva de blir enige om.

5. Hva skiller årets konferanse fra tidligere år?

Man har hatt mange forhandlingsrunder hvor man ikke har blitt enige om en juridisk bindende avtale etter Kyoto i 1997. Derfor prøver man i Paris med en ny tilnærming, hvor landene selv melder inn hvor mye de skal kutte. Dette vil forhåpentligvis gi en ny dynamikk i forhandlingene.

– Et av problemene med denne tilnærmingen er at summen av de innmeldte kuttene ikke er nok. Med dagens innmeldte kutt står vi foran en oppvarming på 2,7 grader innen 2100. Det er langt fra togradersmålet, som er grensen for hva FNs klimapanel mener at naturen kan tåle, sier Rørholt.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) tror likevel vi vil se forbedringer når den endelige avtalen blir klar.

– Jeg opplever en økende forståelse av at utslippsmålene som landene har presentert så langt, ikke er nok, sa Sundtoft til NRK etter de innledende samtalene før klimatoppmøtet.

6. Hvor stor rolle spiller Norge i møtet?

Norge er et lite land, men prøver å spille en brobyggerrolle mellom de fattige og rike landene. Vi har opparbeidet oss mye tillit på dette området, spesielt gjennom satsingen på regnskogen.

– Hvis Norge skulle legge høyere mål på bordet, kan vi også spille en viktig rolle for å skape en «race-to-the-top»-dynamikk, sier Rørholt i miljøstiftelsen ZERO.

Ny forskning: Været på Finnmarksvidda stemmer ikke lenger

Tine Sundtoft håper også å få til en juridisk bindende avtale med tilhørende rapporteringsverktøy, hvor alle land med jevne mellomrom legger fram justerte mål.

FORHANDLINGSKLAR: Klima- og miljøminister Tune Sundtoft (H) ser svært positivt på det kommene klimatoppmøtet i Paris. Foto: Frode Hansen , VG

7. Har vi noen motpoler? Hvem vil hva?

Det er lavere konfliktnivå i år enn ved forrige forhandling, fordi landene selv melder inn egne kutt. Det vil likevel være noe spenning mellom historisk store utslippere (bl.a. USA, Europa, Russland), og de landene som nå har en voksende industri (bl.a. India, Kina, Brasil, Sør-Afrika). De fattigste landene trenger også desperat penger til utslippsfri teknologi og klimatilpasning. Enighet rundt dette blir viktig for at forhandlingene skal komme i mål.

Les også: Raser mot ny miljørapport

8. Hvem vil merke det mest dersom utslippene forblir høye?

Det paradoksale er at de landene som har sluppet ut minst klimagasser, er de som vil rammes hardest av klimaendringene. Disse landene er også de som har minst ressurser til klimatilpasning. Det er også de sårbare gruppene i disse landene som vil lide mest.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder