SMITTEFARE: I flyktningleirer som i Zaatari i Jordan bor rundt 80.000 mennesker, hovedsakelig syriske flyktninger. En epidemi her vil kunne få katastrofale følger. Foto: Muhammad Hamed / REUTERS

Jan Egeland vil ha FN-hjelp: Redd for at ansatte blir smittet eller sprer smitte

Jan Egeland vil at FN skal sette opp en luftbro for å hente hjem hjelpearbeidere som jobber i corona-utsatte områder.

  • Harald Berg Sævereid

Artikkelen er over 95 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Vanligvis ber generalsekretæren i Flyktninghjelpen om penger, mat og nødhjelp for å komme nødlidende og flyktninger i krig- og konfliktområder til unnsetning.

Nå ber han også om hjelp fra FN for å sette opp luftbroer som kan bringe inn og hente ut hjelpearbeidere fra corona-rammede områder i Afghanistan, Kongo, Nigeria, Somalia og 25 andre land hvor Flyktninghjelpen nå arbeider på spreng.

– Mine folk som drifter flyktningleirer i land hvor titusener av flyktninger og fordrevne mennesker lever, kan også trenge hjelp. De er villige til å bli og gi livreddende hjelp, men de har også et helt sentralt spørsmål: «Hvordan kan jeg om nødvendig komme meg hjem, nå når det ikke lenger går fly ut fra Kabul, Teheran, Sahel-landene, Caracas eller Goma?».

Slår alarm: «Det som er krise i Norge, blir en katastrofe i Afrika»

HJELP: Tidligere FN-topp, Jan Egeland, ber nå FNs generalsekretær António Guterres (t.h.) om å sette opp en luftbro for hjelpearbeidere. Foto: FABRICE COFFRINI / AFP

Få inn nøkkelpersonell

Han forteller at de nå jobber med å få FN til å sette opp en luftbro til de viktigste landene hvor de har operasjoner gående.

– Vi må vite at vi kan evakuere ut de som blir syke og ikke kan behandles lokalt. Men vi har også behov for å få inn nøkkelpersonell som kan skalere opp anti covid-19-prosjekter og drifte leire, få ut hjelpen og koordinere arbeidet, sier Egeland til VG.

Coronaviruset verden rundt«For oss er det for sent»

Generalsekretæren i Flyktninghjelpen går vanligvis i skytteltrafikk mellom konflikt- og katastrofeområder der nødhjelp trengs, og verdens hovedsteder der økonomisk og politisk støtte kan finnes.

Kaotiske tilstander i India – se video:

Og naturlig nok havnet Jan Egeland i karantene da han kom tilbake til Norge for drøye to uker siden etter å ha kommet fra Venezuela. Når han nå har parkert sykkelen sin utenfor Flyktninghjelpens hovedkvarter i Oslo sentrum, er han fornøyd med være «friskmeldt» og tilbake på kontoret igjen.

– Jeg skulle selv gjerne ha vært i felt akkurat nå, men det får jeg ikke lov til. Vi føler selvsagt et stort ansvar for at vi ikke bare når ut til så mange som mulig med hjelp mens det ennå er tid, men også at våre egne ansatte ikke utsettes for smitte eller sprer smitte i sitt arbeid, sier Egeland.

Iranske helsearbeidere forteller«Syke faller om på gaten»

KUMMERLIGE FORHOLD: Virus-pandemi på toppen av mangel på vann og dårlige sanitære forhold, gir dystre utsikter for hundretusener av mennesker i flyktningleirer. Foto: MUHAMMAD HAMED / REUTERS

Han er øverste sjef for 14.000 ansatte, hvorav rundt tusen er utsendte ledere og spesialister med internasjonal bakgrunn. Gjennom et samarbeid med det norske utenriksdepartementet, kalt Norcap, bistår et stort antall eksperter FN-systemet.

– Dette er helt nødvendige programutviklere for å gjennomfører hjelpe- og beskyttelsestiltak i krig- og katastrofeområder. Nå står vi plutselig overfor noe helt nytt, et farlig virus i tillegg til alle andre utfordringer. Når våre folk befinner seg, for eksempel i Den sentralafrikanske republikk, må vi kunne få hjelp og personell inn og de som har behov for det, ut så raskt som mulig, sier Egeland.

Les også: Kina og Italia i ordkrig om hvor corona oppsto

Men generalsekretærens bekymringer strekker seg lenger enn å få ut medarbeidere fra områder og land med potensiell corona-smitte.

– Vi har tusenvis av lokalt ansatte i Afghanistan, Jordan og Somalia. De vil nå hjelpe flest mulig, men de er redde for hva som kan skje med sine landsmenn- og kvinner. Og ikke minst frykter de for sine egne familier, sier Egeland.

UTE AV KARANTENE: Lettet og fornøyd er Jan Egeland klar til å fortsette arbeidet for nødstilte mennesker i de 29 landene Flyktninghjelpen er til stede i. Foto: HARALD BERG SÆVEREID, VG

Panikk og plyndring

Som tidligere nødhjelpskoordinator i FN, og med lang erfaring fra Røde Kors, UD og nå Flyktninghjelpen, vet han godt hvilke konsekvenser slike krisesituasjoner kan få.

– Våre lokalt ansatte, og vi alle, er klar over at forsvarsmekanismene mot en pandemi i mange av disse landene er mye dårligere enn her. Vi er selvsagt redde for at det skal bryte ut generell panikk, at det oppstår plyndring og at lov og orden bryter sammen. Det kan bli portforbud, folk får ikke tak i matvarer og helsetjenester bryter helt sammen, sier Egeland.

Les også: Nesten 1000 døde i Italia på ett døgn – lege i «dødens by» advarer mot ny smittebølge

Oppi alle disse dystre scenarioene er det ikke noe alternativ å trekke ut alle bistandsarbeidere i de landene som rammes av corona-smitte, i tillegg til pågående krigshandlinger og hundretusener av flyktninger stuet sammen i overfylte leirer.

– Vi må få unntak av lokale myndigheter som innfører portforbud og andre restriksjoner, for nøkkelpersonell som fortsetter og drifte vann- og sanitære tjenester, bygger karantenefasiliteter, sørger for matdistribusjon og bedrer hygienemulighetene før stormen blir til en orkan, sier generalsekretæren i Flyktninghjelpen.

Mer om

  1. Jan Egeland
  2. Virus
  3. Nødhjelp
  4. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Frykter massedød i flyktningleirer: – Vi må handle nå

  2. Advarer mot skrekkscenario på Lesvos: – Jeg er redd for at veldig mange kommer til å dø

  3. En region fylt med flyktninger: Slik beskytter de mest sårbare seg selv

  4. Røde Kors ber Norge hente barn i greske flyktningleirer

  5. Strid om Moria-barna: – Tøffere enn noen gang i leiren

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder