Coronapandemien har alt bremset enkelte rike lands vilje til å gi bistand, og for innbyggerne i fattige land, som her i Zimbabwe, kan dette få katastrofale følger. Foto: AP / NTB scanpix

Frykter at rike land skal kutte bistand som følge av pandemien

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell frykter at bistandskutt som følge av coronapandemien, kan få dramatiske følger for verdens fattigste.

  • NTB-Nils-Inge Kruhaug

– Det trengs et krafttak for fattige land nå. Et krafttak for helse, vaksiner og økonomisk gjenoppbygging, sier Bård Vegar Solhjell.

Han viser til at Storbritannia alt har kuttet bistandsbudsjettet med 20 prosent, og mener at EUs forslag til langtidsbudsjett heller ikke er oppløftende.

– Private investeringer går ned, og sentrale givere kutter i bistand, konstaterer Norad-sjefen, som er glad for at regjeringen har slått ring rundt norsk bistand og aktivt støtter arbeidet med å finne og distribuere en effektiv vaksine mot coronaviruset.

Norad-rapport

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) følger coronapandemien tett og i rapporten «Bistand i koronapandemiens kjølvann» vurderer deres fagfolk hvilke følger og utfordringer som kan ventes.

Blant bidragsyterne er fagdirektør Knut Thonstad som mener at pandemien vil framstå som et avgjørende vendepunkt når man i 2030 skal gjøre opp status for FNs bærekraftmål.

Måten verdenssamfunnet bistår fattige land på, både med å håndtere pandemien og i gjenoppbygging etterpå, blir en test «på solidarisk samarbeid og vår evne til å bruke den til en grønn omstilling», mener han.

les også

Temperaturrekord på Svalbard: – Pakket med oss masse ullklær

Smitteverntiltakene som er innført i mange land, har ført til matmangel, avbrudd i skolegang, mer vold mot kvinner og barn og økt fare for at unge jenter blir ofre for tvangsekteskap. Denne lille jenta i Brasil har fått utdelt vann og munnbind fra Røde Kors. Foto: AP / NTB scanpix

Flere ekstremt fattige

I Afrika sør for Sahara er antallet ekstremt fattige mer enn doblet til over 400 millioner de siste 30 årene, og millioner av andre lever rett over fattigdomsgrensa.

89 prosent av alle sysselsatte er å finne i uformell sektor, og myndighetenes nedstenging for å bremse smittespredning har rammet svært hardt, konstaterer fagdirektør Lars Loe.

De langsiktige konsekvensene av pandemien er fortsatt uklare, men ifølge fattigdomsforskere vil et globalt inntektsfall på 5 prosent føre til 85 millioner flere ekstremt fattige.

Coronapandemien gjør at det trengs et krafttak for helse, vaksiner og økonomisk gjenoppbygging i fattige land, mener Norad-direktør Bård Vegar Solhjell. Han frykter at bistanden til verdens fattigste vil tørke inn når rike land skal forsøke å stable økonomien på fote igjen etter pandemien. 86 år gamle Juana Choc står i kø for gratis mat i Villa Nueva i Guatemala. Foto: AP / NTB scanpix

Matmangel og vold

– Et inntektsfall på 20 prosent gir hele 420 millioner flere ekstremt fattige globalt og 120 millioner i Afrika sør for Sahara, påpeker Loe i rapporten.

– Hittil kan det se ut som at konsekvensene av smitteverntiltakene har ført til enda større utfordringer for de fattigste: økt ulikhet, økonomiske problemer, matmangel, avbrudd i skolegang, menneskerettighetsbrudd, mer vold mot kvinner og barn og økning tvangsekteskap, konstaterer underdirektør Lene Jeanette Lothei i Norads seksjon for global helse.

Korrupsjon

Erik Feiring, som er seniorrådgiver for skatt for utvikling i Norad, frykter at pandemien åpner for økt korrupsjon i mange land.

– Korrupsjon trives i kriser, slår han fast og trekker fram ett eksempel.

– Brasil kjøpte nylig 3.000 respiratorer uten anbudsrunde til 30 prosent høyere pris enn markedsprisen. Under halvparten av respiratorene ble levert, med fatale konsekvenser for behandling av coronapasienter, sier Feiring.

Sosial distanse er en luksus mange mennesker i fattige land ikke kan unne seg. Disse jordbruksarbeidere i Zimbabwe må sitte tett. Foto: AP / NTB scanpix

Klimautslipp

Fagdirektør Bente Herstad i Norads avdeling for energi, klima og miljø gleder seg over reduserte klimautslipp under pandemien, men tror ikke effekten blir varig,

– Nedstengning av samfunnet har ført til bråstopp i klimagassutslipp og luftforurensing. Det er bra for både helse og miljø – 8,8 millioner mennesker dør årlig av luftforurensning. Men utslippene vil sannsynligvis gå tilbake til samme nivå, om ikke høyere, når samfunnet gjenåpnes – slik det gjorde etter finanskrisen i 2008, advarer hun.

les også

Kim Jong-un med krisemøte: Nord-Korea mistenker corona-tilfelle

– Dagens historisk lave priser på fossile energikilder forventes å øke forbruket av fossil energi. Forbruket av trekull forventes også å øke, med påfølgende ødeleggelse av skog og natur, påpeker Herstad.

Hun viser til land som USA og Brasil har senket miljøkravene for å få fart på økonomien.

– Kortsiktige interesser vinner ofte over langsiktig forvaltning av naturressursene i økonomiske krisetider, konstaterer Herstad.

Mer om

  1. Koronaviruset

Flere artikler

  1. Nødvendige kriselån

  2. Ny og farlig fase

  3. FHI advarer: Spania kan bli «rødt» denne uken

  4. Påbud om munnbind i stadig flere europeiske land

  5. Portforbudet i Serbia: – En maktdemonstrasjon fra presidenten

Fra andre aviser

  1. Norad frykter bistandskutt som følge av pandemien

    Bergens Tidende
  2. Ny Norad-rapport: Dobling i antall sultende etter koronapandemien

    Aftenposten
  3. Aftenposten mener: For tidlig å hvile på laurbærene

    Aftenposten
  4. Kort sagt, onsdag 29. juli

    Aftenposten
  5. Nå blomstrer turistnæringen på Voss. – Men etter fellesferien er det bråstopp.

    Aftenposten
  6. 9028 registrerte koronatilfeller i Norge. Ingen nye tilfeller.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no