DOMMEN: Saksøkerne i Urgenda jublet da Høyesterett i Nederland avsa dommen fredag. I januar kommer dommen i en lignende sak i Norge. Foto: SEM VAN DER WAL / ANP

Historisk dom i Nederland: – Verdens beste førjulsgave for klimasaken

Høyesterett i Nederland har dømt staten til å gjennomføre klimakutt. - Vi håper dette skjer i Norge også, sier Frode Pleym i Greenpeace.

  • Runa Victoria Engen

Høyesterett i Nederland mener det er brudd på innbyggernes menneskerettigheter dersom regjeringen fortsetter med sine klimagassutslipp.

I en historisk dom stiller høyesterett krav om at staten innen 12 måneder må kutte sine klimagassutslipp med 25 prosent, sammenlignet med nivået i 1990. Det er første gang en domstol pålegger sin stat å ta grep mot global oppvarming.

– Det er verdens beste førjulsgave for alle som er opptatt av at klimasaken tas tak i på en ordentlig måte, sier Greenpeace-leder Frode Pleym til VG.

I Norge venter Greenpeace, Natur og Ungdom og støtteorganisasjoner på dommen i sitt klimasøksmålt mot den norske stat. De tapte i tingretten, men anket og venter nå på dommen.

– Vi håper at dette skjer her i Norge nå også, at det erklæres som ulovlig fordi staten bryter grunnloven vår, sier Pleym.

les også

Kastet ut fra toppmøte: Varsler flere aksjoner

STØTTE: Flere organisasjoner har stilt seg bak klimasøksmålet i Norge, som krever at oljedepartementet stanser tillatelsene til oljeutvinning i arktis. Foto: Terje Pedersen

Kan få følger i Norge

Dommen i Nederland kan påvirke rettssaken i Norge, mener Ole Kristian Fauchald, jusprofessor i miljørett ved Universitetet i Oslo.

– Den nederlandske domstolen er villig til å tenke annerledes, og det er ikke helt fremmed for den norske domstolen å se til dem, sier Fauchald.

Over hele verden brukes søksmål mot staten for å forsøke å endre klimapolitikken, ifølge et studie fra London School of Economics.

Fordi det ofte er ny og upløyd mark, vil domstolene følger med på hverandre, sier Fauchald. Det er også viktig at politikerne selv har slått fast at klimatiltakene er viktige og nødvendige.

– Det er litt sånn at bordet fanger. Politikerne har allerede lovet handling for å redusere klimagassutslippene. Man kan ikke stå der og love og love noe i det uendelige, på ett eller annet tidspunkt må man ha mulighet til å tvinge fram en handling på det som loves også.

Brudd på menneskerettigheter

Organisasjonen Urgenda saksøkte staten for første gang i 2013 for brudd på menneskerettighetene. De mener klimagassutslippene setter innbyggernes liv og livsgrunnlag i fare.

Global oppvarming fører til at havet sakte stiger, og det kan få dramatiske konsekvenser for Nederland, som ligger under havnivået.

De vant fram i tingrett og ankedomstol, men regjeringen anket videre til høyesterett. Ett av regjeringens hovedargument er at domstolen ikke kan legge føringer for politikken, ved å dømme regjeringen for sin klimapolitikk.

Nå har høyesterett slått fast at de kan kreve at staten handler for å «unngå tap av liv eller ødeleggelse av familienes livsgrunnlag». De krever utslippskutt, men de legger seg ikke opp i hvordan kuttene skjer, skriver høyesterett i dommen:

«Statens syn avvises i denne saken, staten har brutt med menneskerettighetene. Kravet om at staten kutter sin klimagassreduksjon er et krav om handling, men det tillater også staten nok handlerom til å bestemme hvordan den vil utføre reduksjonen».

GLEDE: Det tok nærmere fire år før saken ble avgjort i Høyesterett. Leder Marjan Minnesma (t.h.) feiret etter at dommen ble lest opp. Foto: SEM VAN DER WAL / ANP

Grunnleggende likheter

– Dette er den viktigste av disse søksmålene som går samtidig med den norske saken. Sakene har ulike temaer, men den underliggende problemstillingen er ganske lik, sier Fauchald.

I Norge har organisasjonene saksøkt olje- og energidepartementet for brudd på den norske grunnlov. De mener at staten bryter §112, retten til at miljø og natur bevares for kommende generasjoner. Bakgrunnen er at staten i 2016 ga ti nye lisenser til å lete etter olje i Arktis.

Tingretten frikjente staten og støttet regjeringens syn. De mener norsk oljeutvinning bare gir små økninger i utslipp, som uansett kompenseres for gjennom kvotesystemet.

STØRRE ROM: Dommerne har tenkt annerledes i Nederland, og det er ikke utenkelig at det blir lagt merke til i Norge, sier Fauchald. Foto: SEM VAN DER WAL / ANP

Det er to ulike lover og temaer som testes i retten, men grunnspørsmålet er det samme, sier Fauchald.

– Det er et grunnleggende spørsmål om hva vi mener er domstolens rolle i et demokratisk system, der politikerne skal vedta og domstolene ikke skal sette rammer for politikerne. At domstolene tør å gjøre dette i Nederland kan gi et større handlerom i Norge.

Argumentet om at domstolen ikke skal brukes på denne måten, til å tvinge fram politisk handling, er ett klimaorganisasjonene ofte møter, sier Pleym i Greenpeace.

– Men det er et argument som vi helt enkelt ikke forstår, fordi til syvende og sist skal alle holdes ansvarlig. Det er utrolig viktig at det også gjelder staten, dersom staten bryter grunnloven vår, sier Pleym.

Mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Klima
  3. Global oppvarming
  4. Greenpeace
  5. Nederland
  6. Høyesterett
  7. Natur og Ungdom

Flere artikler

  1. Bryter staten grunnloven ved å ta opp mer olje?

  2. Miljøorganisasjon vant klimasak i nederlandsk høyesterett

  3. FN-topp refser Norge: – Det norske klimaparadokset

  4. Advokater til angrep på norsk praksis i barnevernssaker

  5. Jusprofessor om NAV-skandalen: Fyrer løs mot juridisk kollaps

Fra andre aviser

  1. Miljøvernere tapte klimasøksmålet mot staten

    Bergens Tidende
  2. Klimasøksmålet er berammet i Høyesterett: Setter av syv dager i november

    Bergens Tidende
  3. Klimasøksmålet opp for Høyesterett i november

    Fædrelandsvennen
  4. Klimasøksmålet ankes videre til Høyesterett

    Bergens Tidende
  5. Norge, jeg spør om dere vil høre på Nederland? Jeg spør fordi jeg elsker Norge.

    Aftenposten
  6. Omkamp i lagmannsretten om leteboring i Barentshavet

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder