Her øver barneskolelærere på skoleskytinger

Siden barneskolemassakren i 2012 har det vært minst 111 skoleskytinger i USA.
De skoleansatte imponerte med sine ferdigheter under treningen.

Åtte menn og fem kvinner fra skoler i Ohio er samlet for å bli bedre til å forsvare seg mot drapsmenn.

– Er du i stand til å uskadeliggjøre en drittsekk? Jeg kan. Og etter denne uken kan dere også!

Sjefinstruktør Chris Reno, en muskuløs våpenspesialist på snart 50, hever stemmen. Det blir stille i klasserommet.

Lærerne er blitt elever. Og de lytter.

Dagen etter står de én meter unna blinken som skal forestille en skoleskyter. De får beskjed om å sende to kuler i brystet og avslutte det hele med en i pannen. Ingen nøler.

– Det er et nydelig syn, sier instruktør Andrew Blubaugh, til vanlig en skarpskytende politimann.

I tre lange dager trener barneskolelærere, sekretærer, vaktmestre og bussjåfører på marerittscenarioet som er blitt en del av den amerikanske hverdagen. VG var med på kurset.

TØFFE KARER: Chris Reno (til høyre) og Andrew Blubaugh er aktive politimenn, skarpskyttere og tidligere militære. De har trent hundrevis av skoleansatte i USA. Foto: Thomas Nilsson / VG

25 av 50 amerikanske delstater har lover som åpner for at skoleansatte kan bære våpen på jobb. I noen av statene må våpenet riktignok låses i våpenskap.

Det misliker de to instruktørene. Deres læresetning er «hvis du ikke har skytevåpen på kroppen, er våpenet ikke nært nok».

Reno har svaret på det også.

– Stikk en saks eller en penn i øyet på gjerningsmannen. De fleste av disse feigingene er ikke klare for en disiplinert, forberedt og motivert person. 98 prosent av dem er ensomme ulver med minimal planlegging. Vold er svaret. Slå tilbake fysisk med ekstrem vold. Ikke gjem dere under pulten!

Reno og Blubaugh – begge politimenn – sier at det er vanskeligere å bestå dette kurset enn tilsvarende trening ved politiakademiet.

Trygler for livet

I en nyoppusset fløy av en Ohio-skole får lærerne vite hvordan de skal bevege seg i ganger, trapper og klasserom, slik at de kan overrumple en drapsmann.

– Strålende, se på den bevegelsen, roser instruktørene mens en av studentene smyger seg med små skritt inntil veggen – og så over på den andre siden av gangen – for å finne den perfekte vinkelen for å uskadeliggjøre en aktiv skoleskyter.

Noen av skolens ordinære elever rusler rundt i gangene som om det er en helt vanlig dag.

Så stenges fløyen av. Det skal terpes på fire scenarioer.

Målet er å få has på skoleskyteren så fort som mulig, ringe 911, og starte førstehjelp på de blødende skuddofrene som ligger strødd i klasserom og ganger.

Rich Wanner, vaktmester og sikkerhetsansvarlig på barneskolen han normalt jobber, har fått klar beskjed om å prioritere drapsmannen.

«Vær så snill, ikke gå», roper et av skuddofrene som trygler høylytt for livet.

– Jeg kan ikke hjelpe deg akkurat nå, sier Wanner, og fortsetter jakten nedover gangen. Drapsmannen har gjemt seg inne i et bøttekott og kommer snikende bakfra og begynner å skyte.

– «Son of a bitch», sier vaktmesteren når han skjønner at han er blitt lurt.

– «Fight through», roper instruktøren, og Wanner fyrer tilbake.

NÆRKAMP: De skoleansatte trener på nærkamp med en aktiv drapsmann. Foto: Thomas Nilsson / VG

Det har vært minst 111 skoleskytinger i USA siden 1970. Det var etter den mest sjokkerende av den, Sandy Hook-massakren i 2012, at organisasjonen Faster Saves Lives så livet.

I Sandy Hook i Connecticut ga den 20 år gamle drapsmannen seg ikke før han hadde drept 20 små barn – på seks og syv år.

– Vi ble gjort narr av. Folk sa at lærere ikke var interessert i å bære våpen. Til det første kurset hadde vi tusen søkere. Vi hadde bare plass til 24, sier Jim Irvine, en av grunnleggerne.

MÅLET PEKT UT: Denne gruppen med elever imponerer på kurset. Her skyter de på blink. Foto: Thomas Nilsson / VG

Han beskriver hvordan livet hans er blitt endret etter hundrevis av samtaler med deltagere.

– Dette er lærere som er villige til å dø for barna. Ikke bare dø for sine egne barn, men for dine og mine også. Det er spesielle mennesker.

Får skryt

På disse drøyt seks årene har Faster Saves Lives trent opp rundt 2600 skoleansatte i 250 skoledistrikter i 18 delstater.

En av dem er Jacob Dodds. Han er nyansatt lærer – rett fra college - på en barneskole i Ohio.
Han trener på et scenario med en aktiv skytter inne på skolen.

Jacob, som har våpenerfaring fra tidligere, holder pistolen stødig og treffer blinkene. Han har hverken trøbbel med grepet eller å bli komfortabel med å presse fingeren mot avtrekkeren, noe instruktørene bruker mye tid på.

Når han beveger seg gjennom skolens ganger, ser han ut som en proff.

– Hvis det skulle oppstå en krisesituasjon, så tror jeg at jeg kommer til å gjøre noe. Jeg håper at denne treningen slår inn da, sier Dodds.

På kvelden etter en regntung kursdag er han tilbake på hotellrommet og demonterer våpenet sitt. Det må tørkes til neste dag. Han har gjort dette mange ganger før.

Alle på kurset har med sitt eget, personlige håndvåpen.

– Mange vil si at det er noe galt i USA når det er en masseskyting nesten hver dag?

– Jeg mener at det ikke bare er et amerikansk problem. Se bare på de siste skyteepisodene i Australia og New Zealand. Svaret på problemet er i hvert fall ikke å avvæpne lovlydige borgere. Hvorfor skal man ta våpnene fra dem som følger loven? De kriminelle følger ikke loven, men får tak i våpen likevel.

– Største tragedien i vår tid

Han gjør det klart at han overhodet ikke mener at alle skoleansatte skal bevæpnes.

– Dette er en personlig beslutning. Ikke alle er mentalt eller spirituelt klare til å ta et annet menneskes liv – eller å respondere når det oppstår en farlig situasjon. De må ha et ønske om det og samtidig bli kvalifisert gjennom trening.

– Hva synes du om at så mange amerikanske barn blir skutt på skoler?

– Det er den største tragedien i vår tid. Skolen burde være et trygt sted. Som nyansatt lærer er min første jobb å tenke på disse elevene som mine egne barn. De trenger det stedet for å føle seg elsket, trygge og velkomne. Så hvis de ikke kan føle det på skolen, hvor kan de det egentlig?

– Er det ikke galskap at lærere skal måtte bære våpen på skolen?

– Ja, det er det. Men slik er samfunnet og den verdenen vi lever i.

Tonya Kreis startet som sekretær på en Ohio-skole for fem år siden og har siden sett skoleskytinger ramme hele USA.

Hun vil være en av dem som trolig står ansikt til ansikt med en drapsmann, siden hun sitter på et kontor like ved inngangsdørene.

Årsaken til fryktløsheten forklarer hun med at hun er en såkalt «Mama Bear», et begrep for mødre som gjør alt de kan for å beskytte barn.

FRYKTLØS MAMMA: Tonya Kreis sammen med instruktørene Chris Reno (med ryggen til) og Andrew Blubaugh. Foto: Thomas Nilsson / VG

– Men når du tenker på situasjonen du er her for å trene på, er du ikke redd for hva som kan skje?

– Vettskremt. Men jeg er der for å beskytte barna våre og de ansatte.

Trener med elevene

– Tror du at du vil være klar hvis noe skulle skje?

– Ja, jeg gjør virkelig det. Vi gjennomfører flere sikkerhetsøvelser, både med de ansatte og med barna våre. Vi trener både på scenarioer hvor skolen stenges ned og hvor vi forlater bygningen.

HVIS BLIKK KUNNE DREPE: Tonya Kreis i aksjon under et av de fire scenarioene de trener på inne på en skole i Ohio. Foto: Thomas Nilsson / VG

Hun mener at det ikke er noen sammenheng mellom antallet våpen og skoleskytinger i USA.

– Jeg tror USAs største utfordring er at vi tok disiplin ut av skolen. Dessuten faller familier og ekteskap fra hverandre. Mange av barna våre har ikke positive rollemodeller. Jeg tror samfunnet vårt skaper monstrene som gjennomfører skoleskytinger.

Medstudent Michael Alvetro er så imponerende at instruktørene spør om han er politimann.

– Jeg hadde aldri trodd at det var noe vi måtte gjøre som lærere, men det er realiteten i dag. Når de velger å begå ondskap, så vil de gjøre det, hvis de ikke blir stanset.

– Hva synes du om det?

– Det får meg i hvert fall ikke til å føle meg bra.

les også

Sikkerhetsvakt tiltalt etter skolemassakre

Skylder på dataspill

I en lagerbygning like ved jernbanesporet i knøttlille Rittman bruker de også tre timer på å trene på førstehjelp. Alle drar hjem med en plastbag med førstehjelpsutstyr, spesiallaget for amerikanske klasserom.

Jim Irvine, som også er pilot i American Airlines og president i Buckeye Firearms, er likevel klar på at «dette ikke er et amerikansk problem, men et verdensproblem».

FØRSTEHJELP: Michael Alvetro bæres bort under en av nødhjelpsscenarioene. Foto: Thomas Nilsson / VG

– Skytevåpen er en del av vår kultur og vår historie. Det står i konstitusjonen at vi kan bære våpen, sier Irvine.

Det har vært nesten 2100 masseskytinger – med fire eller flere skuddofre – i USA siden Sandy Hook i 2012. 2400 mennesker er døde.

Irvine mener tilgjengeligheten til våpen ikke er en faktor.

– Fenomenet med at ungdom går ut og begår massedrap er nytt. Hva skjedde? Menneskets oppførsel endret seg. Oppløste familier skaper problemer. Den andre faktoren er voldelige dataspill. Spillene belønner forferdelig oppførsel og lærer barna vold.

– Det er dataspill i andre land også – og det er flere masseskytinger på skoler i USA?

– Det spørs hvordan du ser på tallene og hvilken statistikk du bruker. Ja, det skjer oftere her. Men USA har også mange flere mennesker som faller ned fra trapper enn for eksempel Norge og Tyskland. Hvorfor? Er våre trapper farligere? Nei, det er fordi vi har flere innbyggere, svarer Irvine.

All tilgjengelig data viser derimot at både skoleskytinger og masseskytinger er et særskilt, amerikansk problem. Det er også flere våpen enn innbyggere i USA.

ANBEFALT LESESTOFF: Instruktørene gir elevene beskjed om litteratur de bør fordype seg i. Foto: Thomas Nilsson / VG

Drepte sin egen mor

– Bør det ikke gjøres noe med våpenkulturen i USA?

– I land hvor de ikke har skytevåpen, skjer det fortsatt massedrap. Et menneske som dreper sin egen mor og en haug med små barn (Sandy Hook), er ustoppelig. Han ville eventuelt ha kjørt inn en truck inn skolen, helt bensin på barna og satt fyr på dem. Våpenet er ikke årsaken til problemet.

– Skoleskyteren i Parkland (16 døde) gikk rundt i tre etasjer og drepte med skytevåpen. Det samme gjorde drapsmannen i den kommunale bygningen i Virginia nylig (12 døde). Det er vel ikke mulig med en truck?

– Ja, korrekt. Men du kan få det samme antallet døde hvis du utløser brannalarmen og får alle ut på gaten, og så kan du kjøre over dem der. Det kommer til å skje uansett. Det er et spørsmål om hvordan og hvem.

TAR GREP: Utenfor den knøttlille byen Rittman i Ohio trener amerikanske skolelærere på det som er blitt en del av den amerikanske hverdagen: Skoleskytinger med dødelig utfall. Foto: Thomas Nilsson / VG

les også

«Jeg er bare en overlevende fra en masseskyting som prøver å redde liv»

Han mener at massedrapsmenn velger seg steder hvor skytevåpen er forbudt, fordi da vet de at de ikke vil få motstand.

– Disse menneskene er feiginger på et helt utrolig nivå. 30–35 prosent av dem tar selvmord når de blir konfrontert. De er blitt mobbet i alle år. Når noen pusher tilbake, går de tilbake i offerrollen. De er et enkelt bytte for en trent person.

FØLGER MED: Jim Irvine følger nøye med på hvordan studentene opptrer på skytebanen. Foto: Thomas Nilsson / VG

På skytebanen hjelper instruktør Angela Armstrong en av elevene som sliter med å få ut magasinet.

Da Armstrong hører at VG er bosatt i New York, sier hun at hun synes synd på oss, fordi det ikke er tillatt å bære våpen der.

– Jeg vil aldri bruke pengene mine på å reise et sted hvor jeg er fratatt min konstitusjonelle rett til å forsvare meg, sier Armstrong.

Hun har lakkert det amerikanske flagget på fingerneglene sine.

NAILED IT! Angela Armstrong reiser aldri noe sted uten våpenet sitt. Hun er frivillig instruktør på kurset. Foto: Thomas Nilsson / VG

– Roter det til

– Vi må ha lovlydige, godt trente lærere på skolene for å stoppe trusselen så fort som mulig. Så snart trusselen er nøytralisert, så må de starte med førstehjelp. Da har de pasienter å frakte til sykehuset i stedet for lik til rettslegen, sier Armstrong.

På kurset har en av deltagerne fått et lite sammenbrudd. Tårene renner. Hun føler ikke at hun mestrer den massive skytetreningen. Den varer i timevis.

– Jeg vil virkelig gjøre det bra, men jeg roter det alltid til, sier hun.

NEDE FOR TELLING: Denne studenten klarte å overrumple «massedrapsmannen». Foto: Thomas Nilsson / VG

Vaktmester Rich Wanner besto kurset, selv om han ble lurt under scenarioet på skolen.

– Jeg tror at jeg vil være klar hvis noe skjer. Jo mer du trener på noe, jo dyktigere blir du. Det er derfor jeg er her, sier Rich, og plasserer nye kuler i håndvåpenet.

Så går han tilbake til skytebanen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder