TIL CANADA: Noor (29), broren Ahmad (36) og moren Amal (66) har fått tillatelse til å dra til Canada. Her er familien på flyplassen i Istanbul før avreise.
TIL CANADA: Noor (29), broren Ahmad (36) og moren Amal (66) har fått tillatelse til å dra til Canada. Her er familien på flyplassen i Istanbul før avreise. Foto: NILAS JOHNSEN/VG

Flyktning i seks år: Nå har Noor kommet seg til Canada

UTENRIKS

ISTANBUL (VG) Da FN-systemet sviktet, reddet frivillige Noor Oghli (29) fra livet som flyktning i Syrias «nærområder».

  • Nilas Johnsen
Publisert: Oppdatert: 06.08.18 15:19

Minst 65 millioner mennesker er fordrevet fra sine hjem, av krig, sult og naturkatastrofer verden over. Noors fortelling er bare én av alle disse skjebnene.

Samtidig er det en fortelling som angår dem alle. En fortelling om et system for flyktninger som ikke fungerer, og der kun de mest ressurssterke og heldige ender med et lykkekort. Et slikt som Noor fikk den dagen hun fylte 29.

– Jeg ble intervjuet av kanadiske myndigheter i november, og fikk beskjed om at bare noen siste godkjenninger gjensto. Men så hørte vi ingenting. På bursdagen min i mai håpet jeg hele dagen, men da kvelden kom hadde jeg gitt opp. Og så ringte telefonen, med bekreftelse om at vi skulle få komme til Canada, forteller Noor.

Møtte stadig nye hindre

– Det har vært så mange ganger i løpet av mine år på flukt at alt har gått i vasken. Jeg har grått mange ganger, men jeg har aldri gitt opp håpet.

VG har fulgt Noor gjennom fire år som flyktning, og blir med henne til flyplassen i Istanbul før avreise til Canada, sammen med moren Amal (66) og broren Ahmad (36), som har fått utreise sammen med henne. Da de får utreisepapirene med kanadisk visum fra International Organization for Migration (IOM), må Noor tørke noen gledestårer.

«Jeg har drømt og håpet så lenge, så det føles litt uvirkelig at det skjer», sier hun.

I nær seks år har Noor vært flyktning i Syrias naboland. Hun lider av en nerve- og muskelsykdom, som ikke er blitt utredet. Sykdommen ble forverret da hun opplevde krigshandlinger på nært hold i Damaskus – selv om hun ikke ble såret i disse. Hun er lam i beina og har sterkt begrenset bruk av armene.

Likevel forsøkte hun tre ganger å komme seg fra Tyrkia til Hellas. Den første gangen gikk båten på et skjær, og Noor var nær ved å drukne. Den andre gangen stakk smugleren av og etterlot henne på stranden. Det tredje og siste forsøket ble stanset av den tyrkiske kystvakten.

Hun endte med å bli boende i «de knuste drømmers nabolag», slumstrøket Basmane i kystbyen Izmir i Tyrkia. Det bor 200.000 syrere i Izmir, som måtte bli værende da det ble for dyrt, farlig og vanskelig å komme seg videre til de greske øyene og inn i Europa.

Først i køen

VG har skrevet om Noor tre ganger tidligere. I november 2014 intervjuet vi henne i forbindelse med en sak om kvoteflyktninger med handikap. Den gang bodde Noor i en flyktningleir i den libanesiske byen Tyr, der hun var lærer for barna i leiren.

Våren 2016 traff vi henne i Tyrkia. Da hadde hun forlatt Libanon etter ha blitt nektet registrering som flyktning der. Sommeren 2017 ble Noor omsider registrert som FN-flyktning i Tyrkia.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) skrev en rapport om at Noor trengte helsehjelp, og skulle få prioritet som kvoteflyktning. Men slik er det ikke blitt.

– FN-systemet går så sakte, og man vet ikke hva som skjer. Det er verst for dem som trenger medisinsk behandling. De fleste andre syrere ønsker fred i vårt land, slik at de kan vende tilbake dit, sier Noor.

Har vært heldig

Noors helsetilstand betyr at hun oppfyller kriteriet om å være i særlig behov for hjelp. Men FN-systemet er fullstendig overbelastet, og de som trenger det mest havner bakerst i køen, ikke i front.

Mottagerland kvier seg for å ta imot flyktninger med helseplager, det gjelder også Norge. Daværende innvandringsminister Sylvi Listhaug sa til VG i 2016 at hun hadde forståelse for Noors vanskelige situasjon, men at det var best å hjelpe flyktninger i «nærområdene».

Men selv om Noor er fysisk svak, er hun ressurssterk: Hun har utdannelse i jus fra Syria og snakker godt engelsk. De siste årene har hun jobbet for en organisasjon som hjelper flyktninger i Izmir.

Der traff hun frivillige fra vestlige land, som satte i gang en innsamlingsaksjon for at Noor skulle få helsehjelp. Takket være private sponsorer som stiller med 40.000 kanadiske dollar (250.000 kroner) har hun fått innreise til Canada.

– En spesiell person

En av de frivillige, australske Kelli Scott, reiste sammen med Noor fra Izmir, for å følge henne til flyplassen i Istanbul.

– Jeg har jobbet med flyktninger i mange land, og Noor er en veldig spesiell person. Hun er intelligent, snakker meget godt engelsk, og er så utadvendt, morsom og sjarmerende, sier hun.

En annen frivillig, Jasmine O’Hara, har kommet helt fra London for å ta farvel med Noor.

– Det er så mange som ikke er like ressurssterke som Noor, som ikke får muligheten hun har fått. Flyktningsystemet via FN fungerer ikke, og frivillige organisasjoner forsøker å tette hullene, mener hun.

PS: Etter ankomst i Canada sender Noor VG en talemelding: – Vi er fremme etter en lang reise, og huset er så fint. Været er kjølig og vi er blitt godt tatt imot. Jeg gleder meg til å begynne med behandlingen, sier hun.

PSS: Etter en drøy uke i Canada, sender Noor en ny melding, der hun forteller at hun har fått praksisplass hos en advokat, slik at hun kan bruke jusutdannelsen sin til noe nyttig, og har fått fastlege som skal overføre henne til en nevrolog.

Les de første sakene om Noor:

Her kan du lese mer om