Britene vil endre brexit - får kontant EU-nei tilbake

Det britiske underhuset har vedtatt at landet skal kreve alternative løsninger for irskegrensa i utmeldingsavtalen med EU. Men brexitavtalen er ikke åpen for reforhandling, fastholder EU.

Underhuset i London vedtok tirsdag kveld et krav om at utmeldingsavtalens løsninger for Nord-Irland – avtalens såkalte backstop – må endres før avtalen kan godkjennes.

Det kommer ikke på tale, lyder det umiddelbare svaret fra EU.

– Backstopen er del av utmeldingsavtalen, og utmeldingsavtalen er ikke åpen for reforhandling, sier en talsmann for president Donald Tusk.

Stor spenning var også knyttet til om britiske parlamentarikere i kveld ville gi flertall til et lovforslag som kunne ha utsatt brexit med ni måneder. Det gjorde de ikke.

Dermed fortsetter Storbritannias rotete EU-skilsmisse med uforminsket styrke.

Lovforslaget fra Labours Yvette Cooper ville gi parlamentet muligheten til å utsette brexit med ni måneder dersom en avtale med EU ikke ville bli nådd innen 26. februar. Men parlamentarikerne stemte ned forslaget med 321 mot 298 stemmer, skriver Sky News.

Storbritannia trer formelt sett ut av unionen 29. mars.

– Regjeringen kommer styrket ut av dette. Men dette legger ytterligere press på å få på plass en avtale de neste ukene. Kaoset fortsetter, sier Storbritannia-kjenner Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder.

En rekke foreslåtte endringer i skilsmisseavtalen mellom statsminister Theresa Mays regjering og EU lå på bordet.

– Lovforslaget fra Cooper gjør det umulig for Storbritannia å forlate EU uten en avtale. Hadde lovforslaget gått gjennom, kunne brexit ha blitt utsatt i ni måneder, sier Storbritannia-kjenner Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder.

Lovforslaget ville kunne gi parlamentet overtaket i veien videre for den rotete skilsmissen med EU:

– Dette var et forsøk fra parlamentet på å ta tilbake kontrollen. Dersom det hadde gått mot en utsettelse, ville regjeringen i større grad måtte handle på parlamentets premisser, i stedet for sine egne, sier Mustad.

Parlamentarikerne i Underhuset stemte også over syv forslag til endringer i Theresa Mays «Plan B».

Kanskje det viktigste forslaget, er kravet om at brexitavtalens nåværende løsninger for Nord-Irland må erstattes med «alternative ordninger». Først når en slik endring blir gjort, vil Underhuset støtte utmeldingsavtalen, fastslås det.

Forslaget ble ført i pennen av sir Graham Brady og har regjeringens støtte. Underhuset stemte med 16 stemmers flertall for å vedta denne endringen.

Siden det såkalte «Brady amendment» gikk gjennom, vil det by på trøbbel for Mays muligheter til å gjenoppta forhandlingene med EU.

Men Mays opprinnelige brexit-plan ble nedstemt av et knusende flertall i Underhuset tidligere i januar. May har gamblet med å sende et klart budskap til EU om hva som skal til for at brexit-avtalen går gjennom fra britenes side.

– Jeg mener det fins vilje på EUs side til å nå enighet med Storbritannia, påpekte May i innlegget sitt i Underhuset.