Tatt i ed i dag: – Putin starter presidentperioden med en ripe i lakken

MOSKVA/OSLO (VG) Vladimir Putin er tatt i ed som Russlands president for fjerde, og kanskje siste gang. Ekspertene tror ikke den siste tidens demonstrasjoner vil medføre store endringer.

  • Halvor Bjørntvedt
  • Ole Kristian Strøm

Artikkelen er over to år gammel

Da Vladimir Putin (65) ble tatt i ed for sin fjerde presidentperiode, sverget han på sedvanlig vis å gjøre alt i sin makt for å oppretteholde Russland og det russiske folks status og velstand fremover.

I en relativt kort tale lovet han å fornye russisk økonomi, og gjenopprette familiære verdier. Samtidig poengterte Putin at Russland fortsatt skal være en leder på den internasjonale arenaen.

– Russland skal være moderne, dynamisk og energisk, sa presidenten, i en tale som i stor grad fokuserte på å forbedre forholdene internt i landet.

– Mitt livs mål er å tjene Russland, erklærte han.

FJERDE GANG: Det ble avfyrt 30 skudd fra kanonene i Kreml, til ære for Vladimir Putins fjerde innsettelse som president. Foto: Mikhail Metzel / TT NYHETSBYRÅN

Uro i forkant

Dette er fjerde gang Putin blir innsatt som president: 2000, 2004, 2012 og nå 2018. Han overtok som midlertidig president for Boris Jeltsin nyttårsaften 1999 - og fram til han første gang ble valgt i mars 2000.

les også

Massedemonstrasjoner i Russland: «Putin er ikke vår tsar»

Det var forventet at den fjerde innsettelsen skulle bli mer beskjeden enn for seks år siden, da presidentens kortesje gjennom tomme gater i Moskva vekte oppsikt. Putin ankom innsettingen i en ny russisk limousin, den første russisk-produserte limousinen på mange år.

Også i 2012 var tiden i forkant preget av uro. Russland har de siste dagene vært preget av landsomfattende demonstrasjoner. I store byer har politiet gjennomført massearrestasjoner av demonstrerende russere, som har samlet seg under parolen «Putin er ikke vår tsar». Lørdag ble 1600 mennesker arrestert landet rundt.

– Demonstrantene er villige til å ta en stor risiko

Det eskalerende protestklimaet overrasker ikke Russland-forsker og førsteamanuensis ved UiO Geir Flikke, som tror vi kan se økende bruk av politimakt - mer brutal sådan.

– Det mest interessante i oppstarten er demonstrasjonene, godt organiserte protester i over 70 byer. Det viser villigheten til å ta en stor risiko, og parolene går rett på Putins legitimitet. Han starter perioden med en ripe i lakken, mener Flikke.

les også

Slik går det med spionene som blir tatt

Pluss content

– Tallmessig er det ikke et opprør med stor oppslutning, men den omfatter et viktig segment av befolkningen, middelklassen. Det er de som driver innovasjon, og det vil påvirke drømmen om en autoritær modernisering. Akkurat det blir vanskelig slik situasjonen er nå, sier han.

DAGLIGDAGS: Russere følger Putins tale på skjermer mandag 7. mai. Foto: EDUARD KORNIYENKO / X01682

Fortsatt populær

Russere flest er mest fornøyd med at Putin igjen har gjort Russland til en stormakt, men de er kritiske til sosialpolitikken og fordelingen av godene, viser en fersk meningsmåling fra Levada-instituttet.

– Han er rett og slett en veldig populær leder. Opposisjonen klarer å mobilisere på de ømme punktene, hovedsakelig økonomisk ulikhet og korrupsjon, men det er ikke et veldig stort potensial, sier NUPI-forsker Julie Wilhelmsen.

Samtidig mener hele 89 prosent av russerne at det trengs endringer i landet, ifølge en meningsmåling fra VTsIOM.

Et ansikt på protestene er opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj, som ble arrestert under demonstrasjonene lørdag. Navalnyj karakteriseres som lik Putin på visse områder.

les også

Russland skremmer Europa til større forsvarsbudsjetter

– Navalnyj representerer noe man ikke har sett så mye av tidligere. Han er ikke en vestlig liberal orientert politiker. Han mobiliserer rundt korrupsjon, er innvandringsskeptisk og er mer en patriot, sier Wilhelmsen.

Protestene kan likevel påvirke politikken, skal vi tro Wilhelmsen.

– Det som er påtagelig når man studerer Putin og regimet over tid er fraværet av noe fast ideologisk ståsted. Ofte overtar de agendaen en potensiell opposisjon truer med, og artikulerer den fra høyeste nivå. I demonstrasjonene ved valgene i 2011 og 2012, da nasjonalistiske paroler sto sterkt, kunne man etterpå finne det samme tankegodset i Putins taler, for eksempel, forteller hun.

Må løfte økonomien

Et økonomisk løft har vært fokus for Putin helt siden annekteringen av Krim i 2014, der de påfølgende sanksjonene fra Vesten fortsatt er aktive. Oljeprisfallet i 2016 har også medført vanskeligheter.

– Putin er valgt på basis av det han allerede har gjort etter mange år ved makten. Det betyr at vi kan forvente mer av det samme. Samtidig ga talen hans etter valget en pekepinn på hva vi kan forvente, da den dreide seg om behovet for å bøte på sosiale og økonomiske utfordringer, sier Wilhelmsen.

les også

Tidligere FBI-agent om Trump: «Hvorfor lyve hvis det ikke er noe å lyve om?»

– Han har ikke lyktes etter oppturen på 2000-tallet. Riktignok tok han noen heldige grep i sin første periode, men oljerikdom og korrupsjon innad har gjort det vanskelige å diversifisere økonomien og gjøre Russland mer uavhengig av oljen. Samtidig har tallene vist at Russland faktisk kutter i forsvarsutgiftene, for å reallokere penger til helse- og sosialtjenester, sier hun.

Kan han bli sittende enda lenger?

Ifølge Flikke er det to åpne spørsmål knyttet til Putins politikk fremover.

– Det ene er hvem som blir statsminister. I tillegg kommer dekretene, som legger grunnlaget for politikken gjennom hele perioden, forteller Flikke.

Dekretene er politiske forordninger som allerede er skrevet, men de ventes ikke offentliggjort før Putin er innsatt.

les også

Frode Bergs advokat vurderer å ta saken til Strasbourg: – Vårt eneste alternativ

Putins fjerde periode vil, juridisk sett, bli hans siste. Grunnloven stopper presidenten fra å sitte lenger enn to perioder på rad. Men erfaringen tilsier at presidenten, som nå er den lengstsittende lederen i Moskvas historie etter Josef Stalin, ikke nødvendigvis er ferdig i 2024.

– Akademisk forskning tilsier at jo lengre noen sitter med makten, jo vanskeligere blir det å få til en endring i de grunnleggende måtene regimet driver politikk. Det kan bli vanskelig å få forandring i regimet. Nettopp det er grunnen til at demonstrantene er ute og tar den risikoen, sier Flikke.

Mer om

  1. Russland
  2. Vladimir Putin
  3. Politikk

Flere artikler

  1. Massedemonstrasjoner i Russland: «Putin er ikke vår tsar»

  2. Store protester mot Putin: – Folk er ikke redde

  3. Russlands statsminister og regjering går av - erstatter foreslått

  4. Skiskytterstjernen får gjennomgå for Putin-støtte

  5. Over 1000 pågrepet under protest i Moskva

Fra andre aviser

  1. Over ett tusen mennesker arrestert i Russland etter protest mot Putin.

    Aftenposten
  2. Putin har avlagt stemme i presidentvalget

    Bergens Tidende
  3. Putin-kritiker pågrepet før lokalvalg

    Aftenposten
  4. Putin fikk resultatet han hadde ønsket seg

    Bergens Tidende
  5. Putin dro på festen i Kreml i ny bil. Den har kostet to milliarder kroner å utvikle.

    Aftenposten
  6. Mens politiet slo hardt til mot demonstrantene i Moskva, var Putin på besøk hos MC-klubb på Krim.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder