På BADEFERIE: Her nyter Umar Farooq Zahoor (35) en drink på et feriested i Asia. Til venstre sitter en Oslo-mann (32) som er dømt til tre års fengsel for millionbedrageri. Mannen til høyre er varetektsfengslet og siktet som organisator i et av tidenes største bankbedragerier i Norge. Foto: Privat
På BADEFERIE: Her nyter Umar Farooq Zahoor (35) en drink på et feriested i Asia. Til venstre sitter en Oslo-mann (32) som er dømt til tre års fengsel for millionbedrageri. Mannen til høyre er varetektsfengslet og siktet som organisator i et av tidenes største bankbedragerier i Norge. Foto: Privat

- Lokket nordmenn med falsk bank

UTENRIKS

OSLO/ZÜRICH/DUBAI (VG) Nordmannen Umar Farooq Zahoor (35) skal i løpet av fem måneder ha svindlet 27 personer for mer enn 120 millioner kroner.

Publisert: Oppdatert: 09.08.16 14:07

Metoden var like enkel som spektakulær: Han skal ha laget en falsk bank.

Både sveitsisk, pakistansk og norsk politi har tidvis lett etter nordmannen. Heller ikke de forsmådde investorene har lyktes med å finne ham.

En av dem søkte forgjeves i flere år, før han slo seg til ro med at 35-åringen sitter fengslet i Tyrkia. Han tok feil.

Mens hans kriminelle partner ble pågrepet og dømt i Sveits for å ha laget den falske banken, har Umar Farooq Zahoor alltid kommet seg unna.

Og det på tross av at nordmannen ikke har skydd publisitet de siste årene.

Han har stått frem i VG som torturoffer, han har ledet et prosjekt for et norsk industriselskap verdt 1,2 milliarder kroner og han har vært gift med en av Pakistans mest kjente fotomodeller.

Dubai, november 2010

- Han der kjenner jeg igjen! Han kommer hit til leiligheten sin hver fredag ved 22-tiden. Så blir han en natt, før han reiser videre lørdag morgen. Han var her så sent som sist fredag.

Den unge vakten i resepsjonen ved eksklusive Horizon Tower i et av Dubais beste strøk, Marina, peker ivrig på fotografiet av Umar Farooq Zahoor på marmorbordet i resepsjonen.

I årevis har etterforskere og rundlurte investorer lett etter mannen som nå ligger under pekefingeren til sikkerhetsvakten.

35-åringen fra Grønland i Oslo er etterlyst for bedrageri gjennom Interpol av pakistansk politi. I Norge ligger en usonet dom på ett år for underslag. En domstol i Sveits har fastslått at den tidligere eleven ved Lakkegata skole gjennomførte en spektakulær svindel i alpelandet.

- Han er svært rik. Han kjører en svart, stor bil, sier sikkerhetsvakten i Dubai.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Alt ved omgivelsene tyder på at ikke hvem som helst har råd til å bo i det 44 etasjer høye boligtårnet som ruver over Sheikh Zayed Road, motorveien som skjærer tvers gjennom det arabiske finans- og turistsenteret og fortsetter helt til Abu Dhabi.

I den romslige, lyse foajeen i Horizon Tower er det skinnende rent. Bommen inn til garasjen under det glinsende høyhuset løfter seg med jevne mellomrom for å gi vei til kjøretøy som ville vakt oppsikt i Oslos gater.

En annen sikkerhetsvakt som blir nysgjerrig på hva kollegaen studerer, kommer også bort til marmorbordet i resepsjonen.

- Det er han som eier leilighet 2202, sier den høye og slanke mannen, og peker mot heisen 15 meter lenger bort.

- Han kommer hit med to-tre andre pakistanere. Jeg tror de fester, forteller han.

- Er han her nå?

- Nei, i dag er det mandag. Han kommer sikkert igjen på fredag, sier vaktene, og tar imot visittkort fra VGs journalister. De lover at noen vil be ham kontakte oss når han dukker opp.

Zürich, høsten 2003

Den seks etasjers høye bygården i Rämisstrasse 6 ligger midt i hjertet av Zürich. Fra vinduene i bygningen kan man se elven Limmat renne ut i Zürichsee, bare et par hundre meter unna.

Her har to velkledde, unge utlendinger leid flotte lokaler til sin virksomhet. Banque Internationale Ltd. er tilsynelatende en vanlig bank som har spesialisert seg på å forvalte penger for internasjonale investorer.

Den ene av de to bankgründerne er den 26 år gamle Shaun Gregory Morgan fra New Zealand. Uten noen formell utdannelse, hadde småbarnsfaren tilsynelatende skaffet seg en karriere innenfor finansverdenen. Først i USA, der han blant annet hadde jobbet i World Trade Center, og fra 2001 i Sveits.

Hans to år eldre partner skal ha vært en mann som vokste opp på Grønland i Oslo.


Umar Zahoor, som han presenterte seg som, skulle egentlig sittet i et rettslokale i Oslo tingrett tiltalt for underslag av flybilletter verdt opp mot 15,5 millioner kroner denne høsten, men hadde angivelig ikke noe spesielt ønske om å reise hjem for å gjøre opp for seg.

I rettssaken som førte til at Morgan ble dømt, fortalte Morgan og hans forsvarer at det var Zahoor som hadde ideen om å lage en bank midt i det beste forretningsstrøket av Zürich. En falsk bank, vel å merke.

Selv om omgivelsene som møtte de pengesterke investorene var utsøkte, og en egen sekretær var ansatt, var hele prosjektet juks, slås det fast i den rettskraftige dommen fra Zürich tingrett.

Rapportene som ble presentert, var forfalskninger. Referansene som ble gitt, eksisterte ikke og ikke minst: kontiene som kundene trodde sto i sitt navn, var det i realiteten de to bedragerne som hadde kontroll over.

De neste månedene skulle bli svært så inntektsbringende for Zahoor og Morgan.

Oslo, 1975-2003

Umar Farooq Zahoors familie er en kjøpmannsslekt fra Punjab i Pakistan. Faren hans startet sin første butikk i Oslo i 1975, samme år som Umar kom til verden.

Som sine søsken begynte også Umar tidlig å jobbe i familiens butikker. Da han som 18-åring var med på å starte et reisebyrå, hadde den veltalende tenåringen allerede mange års forretningserfaring.

Men reisebyråvirksomheten ble også Umar Zahoors vei inn i kriminalitet.

Om ettermiddagen 6. januar 1999 troppet han og hans ett år yngre bror opp i lokalene til et nystartet konkurrerende reisebyrå i Brugata i Oslo. Da brødrene ikke lenge etter forlot stedet, lå to menn blødende igjen i kontorlokalet.

Umars bror ble senere dømt for å ha slått en av dem i hodet med et balltre. Storebroren ble tiltalt for å ha knekt nesebeinet og slått ut tre tenner på den andre mannen.

Saken mot Umar ble utsatt på ubestemt tid, og er av ukjente grunner fortsatt ikke blitt prøvd for retten.

Rundt årsskiftet 1999-2000 ble det oppdaget at den unge reisebyrådirektøren hadde underslått 300 flybilletter fra sitt eget reisebyrå.

Billettene kunne påført flyselskap og et svensk selskap som distribuerer billettene, tap på opp mot 15,5 millioner kroner.

Umar Zahoor rømte landet etter at han ble politianmeldt.

For første gang ble han etterlyst for kriminalitet. Et års tid senere - 15. desember 2000 - ble han pågrepet under en mellomlanding på Heathrow på vei fra Pakistan til USA.

Sammen med to av sine barn hadde han med stjålne billetter verdt 156000 kroner reist fra Karachi på første klasse.

Etter å ha sittet varetektsfengslet i 20 dager, ble han løslatt fra fengsel. Deretter gikk Umar igjen under jorden. På grunn av at det var umulig å få tak i ham, kom ikke underslagssaken opp for Oslo tingrett før i november 2003.

Han dukket heller ikke opp i sin egen rettssak, hvor han ble dømt til ett års fengsel for grovt underslag. Oslo tingrett konkluderte med at Zahoor hadde vist et klart forbrytersk forsett, og at handlingene han ble dømt for var grundig planlagt og hadde et profesjonelt preg.

Like før dommerfullmektig Elisabeth M. Bendixen skulle sette retten, mottok hun et brev fra den tiltalte. Umar Zahoor ba om å få utsette saken ytterligere.

Til domstolen hadde han opplyst at han var i Sveits i forhandlinger med noen bankforbindelser.

Zürich, vinteren 2003-2004

- Vi ble fristet med daglige avkastninger på mellom tre og fem prosent på beløpet vi investerte, forteller Morten Eriksen fra Sola utenfor Stavanger.


For syv år siden var han med i en investorgruppe bestående av rogalendinger og sørlendinger som fikk tilbud om å plassere pengene sine i en bank med utspring på New Zealand og kontorer i Zürich.

Eriksen var imidlertid i Colombia. Avstander og dårlige kommunikasjonsmuligheter førte til at tilbudet aldri ble seriøst vurdert.

Så heldige var ikke en investorgruppe fra Hedmark. Blant de 27 personene som plasserte til sammen mer enn 120 millioner kroner hos Banque International i løpet av noen hektiske måneder vinteren 2003-2004, var seks fra Elverum.

To måneder etter at Umar Zahoor fikk den knusende dommen fra Oslo tingrett, i midten av januar 2004, satt en storvokst hedmarking på flyet fra Oslo sørover mot Zürich.

Ifølge dommen fra Zürich tingrett hadde mannen i 60-årene noen dager tidligere overført en million dollar til sin nye bankforbindelse - Banque Internationale Ltd. Hedmarkingen satte også inn 10000 dollar ekstra på den samme kontoen. Det skal Umar Zahoor ha bedt ham om å gjøre.

Zahoor skal ha forklart at disse pengene skulle gå med til å dekke omkostninger i forbindelse med handelen.

Det var likevel småpenger sammenlignet med forventningene hedmarkingen hadde.

Den voksne mannen investerte på vegne av en gruppe som besto av han selv og fem andre fra hjemstedet Elverum. Hedmarkingene drømte om at sparepengene deres skulle yngle. Han var lovet investeringer som ville gi meget høy avkastning i løpet av kort tid.

Ifølge rettsdokumentene fikk han også forsikringer om at det heller ikke var noen risiko forbundet med investeringene. Den kraftige mannen fra Hedmark reiste alene til Zürich.

På flyplassen ble han møtt av en ukjent mann som tok ham med til bankkontorene midt i sentrum av Sveits' største by.

I lokalene møtte den storvokste hedmarkingen en annen ukjent mann som fortalte at kontoret var forholdsvis nytt, og at begge banksjefene Shaun Morgan og Umar Zahoor var på forretningsreise. I tillegg til den ukjente mannen, var en kvinnelig sekretær til stede i lokalet.

Før gruppen fra Elverum satset sparepengene sine i banken til Zahoor og Morgan, ble de advart av britisk politi om å drive investeringer med en navngitt, svindelmistenkt brite som også befant seg i sfæren rundt Zahoor og Morgan.

Politiet hadde funnet navnet til hedmarkingen på kontoret til den bedragerisiktede briten. Dette tok han opp med både Zahoor og Morgan, men de skal ha beroliget ham med at de slettes ikke var svindlere.

Ifølge rettsdokumentene slo den kraftige mannen fra Elverum seg til ro med forsikringene og løftene om en fin fortjeneste. Ikke minst ble han overbevist da banken kunne legge frem et regnskap som angivelig var bekreftet av et verdensomspennende revisjonsselskap.

Hedmarkingen trodde det var valutahandel sparepengene skulle investeres i, men han hadde ikke annen informasjon om hvordan dette fungerte.

- Jeg hadde ikke hørt om denne virksomheten tidligere i mitt liv, uttalte han flere år senere i Borgarting lagmannsrett da en nordmann var tiltalt for å ha formidlet kontakten med den falske banken til Zahoor.

Avkastningen uteble derimot for de håpefulle investorene fra Elverum. Og etter flere purringer begynte de å gjøre undersøkelser omkring banken.

Investorgruppen fra Hedmark oppdaget raskt at Banque Internationale Ltd. ikke eksisterte.

I tillegg viste det seg at både bankgarantien og det revisorbekreftede regnskap var falsk.

I slutten av mars 2004 hadde flere av investorene funnet ut at det var noe galt med banken de hadde overlatt sparepengene sine til. Anmeldelsene begynte å strømme inn til politiet i Zürich.

24. april ble Shaun Gregory Morgan pågrepet i det han var i ferd med å forlate alpelandet til fordel for en nyinnkjøpt villa i Salt Lake City i USA verdt flere millioner dollar.

Men nordmannen Umar Zahoor fant sveitsisk politi aldri.

Han var allerede reist videre. Den sommeren dukket nordmannen opp i Karachi. Det første han gjorde, var å kjøpe seg en BMW X5 og et flott hus i byens beste strøk, fortalte han i et intervju med VG.

Da saken mot svindleren fra New Zealand ble tatt opp til doms i august 2006, hadde Morgan allerede sittet over to år i sveitsisk varetekt. Frem til rettssaken begynte, nektet han for å ha gjort noe straffbart. Under rettsforhandlingene bestemte han seg plutselig for å avlegge en full tilståelse.

Tingretten i Zürich slo fast at Morgan og Zahoor klarte å svindle flere erfarne internasjonalt aktive investorer.

Ifølge dommen trodde nesten samtlige at de handlet med en vanlig bank.

Alt ved de godt forfalskede dokumentene de fikk, tydet på det, og gjorde det ifølge retten vanskelig å gjennomskue svindelen.

Pakistan, 2007

Torsdag 23. august 2007 skulle være starten på det som skulle bli det største avsaltingsanlegget i Karachi. Det enorme anlegget skulle ligge noen få hundre meter fra strandlinjen i Hawks Bay, vest for den hurtigvoksende kystbyen med rundt 15 millioner innbyggere.

Sjøvann skulle hentes fra ti meters dyp et par kilometer ut fra land. Før vannet ble avsaltet skulle vannet bli grundig renset. Ferdigvaren - rent vann - ville så bli pumpet i rørledninger til et tankanlegg inne i Karachi.

Etter planen skulle anlegget kunne produsere ferskvann til en million mennesker.

Selskapet som skulle bygge det hypermoderne vannrenseanlegget, var det midtnorske industriselskapet Aqualyng med base i Vanvikan.

Det nordtrønderske selskapet hadde samme år opprettet Aqulayng Pakistan, og ansatt to personer. Anlegget skulle koste 1,2 milliarder kroner og prosjektet var ledet av en person ved navn Sheikh Umar Farooq.

Umar Farooq Zahoor var nå etterlyst av norsk politi fordi han aldri hadde sonet fengselsdommen.

Men sveitsiske myndigheter ga til slutt opp å lete etter Zahoor. I januar 2006 måtte statsadvokatene i Zürich stanse etterforskningen fordi han var sporløst borte, går det frem av dommen mot hans partner.

Under navnet Sheikh Umar Farooq var nordmannen klar til å gå videre i livet - og han var ikke redd for rampelys.

Et par uker etter at politiet i Zürich ga opp letingen etter ham, giftet han seg med en av de vakreste kvinnene i Pakistan - den åtte år yngre modellen og skuespillerinnen Sofia Mirza.

Ekteskapet resulterte i både tvillingdøtre og en bitter krangel som senere skulle føre til at pakistansk politi etterlyste ham gjennom Interpol.

Men på denne tiden fremstod nordmannen som en svært vellykket forretningsmann. Under en tilstelning på Marriot Hotel i Karachi i april 2007, underskrev Sheikh Umar Farooq en avtale med sjefen for vann- og avløpsmyndighetene i Karachi.

Til stede var også styrelederen i Aqualyng Holding, Trondheimsadvokaten Bernt Østhus.

Han hadde investert 60 millioner kroner i selskapet og var den største eieren av Aqulayng. Han hadde også deltatt i forhandlingene med myndighetene i Karachi sammen med Sheikh Umar Farooq.

Gikk dette veien, ville Aqulayng lage et av de største avsaltingsanleggene i verden.

Men utfallet ble helt annerledes.

Umar Farooq kom inn som daglig leder i Aqualyng Pakistan fordi han var partner med den pakistanske aksjonæren i prosjektet. Østhus fikk et godt inntrykk av sin norskpakistanske medarbeider.

- Han er hyggelig og sjarmerende. Det er rett og slett behagelig å være sammen med han, sier Østhus.

Styrelederen skryter av Farooq og beskriver han som foretaksom og etterrettelig. Men han forteller at Farooq var det han kaller en spradebass.

- Han hadde høy sigarføring og var opptatt av dyre klokker, eksklusive klær og kostbare sko, sier Østhus.

Det gikk så langt at toppledelsen i det norske selskapet måtte pålegge han å dempe seg.

- Vi ikke ville oppfattes på den måten han fremsto på, sier Østhus.

Han forteller at Farooq la fram to referanser før han fikk jobben.

- Han la frem referanser som viste at han hadde jobbet i et norsk solcelleselskap og en norskdominert vindmøllinvestor. Vi sjekket referansen hans, sier Østhus.

I forbindelse med avvikling av hans arbeidsforhold i Aqulayng kom det fram at det var trykt en artikkel i en pakistansk avis hvor det ble hevdet at Farooq var en svindler, forteller styrelederen.

Han valgte å konfrontere medarbeideren med opplysningene.

- Han hadde en kontant og omfattende historie som vi trodde på. Farooq sa det var han som var svindlet, sier Østhus.

Arbeidsforholdet ble uavhengig av dette avviklet etter et års tid.

- Han kom på kant med sine partnere, og vi avsluttet vårt forhold til han på en verdig måte, sier Østhus.

Når han blir klar over bakgrunnen til Farooq, sier han:

- Han har hverken forsøkt eller klart å lure oss for penger.

Dubai, november 2010

- Hei, det er Umar, sier en mørk stemme lavt og rolig.

Klokken er litt over 12 om formiddagen i solsteiken i Dubai.

- Hva er det dere vil skrive om? Jeg forstår ikke hvorfor dere skal skrive om meg. Jeg er ikke noen spennende person, sier Farooq på Oslo-dialekt.

Telefonoppringningen skjer nøyaktig en time etter at han har fått en e-post fra VG med spørsmål om å ringe.

Han blir forklart at VG vil skrive om hans liv de siste ti årene, om hans opphold i Sveits og tiden i Pakistan.

For ekteskapet med vakre Sofia Mirza hadde ikke endt godt. Etter en bitter skilsmisse, der begge hadde kommet med alvorlige beskyldninger mot hverandre, ble moren sommeren 2009 tilkjent foreldreomsorgen for de små tvillingdøtrene.

Dommeren lot faren få fem timers samvær med ungene på luksushotellet Avari Towers hver 15. dag.

For å sikre at ikke Sheikh Umar Farooq rømmer med barna, beordret domstolen at jentene ble ført opp på en liste over personer som ikke kunne føres ut av Pakistan.

Umar Farooq må også betale millionbeløp til myndighetene før han får treffe jentene.

Det stoppet ikke nordmannen. Under et avtalt møte med sin far i august i fjor, forsvant jentene.

Ifølge pakistanske medier har etterforskningen avdekket at rømlingene tok seg ut av landet ved hjelp av falske pass.

Pressen i hjemlandet har brukt mye plass på den vakre skuespillerinnen som havnet i en såpeopera på ordentlig. Blant annet ble Sofia Mirza arrestert etter at en venn av Umar Farooq beskyldte henne for å ha gitt ham en falsk sjekk.

Kidnappingssaken, skilsmissen og barnefordelingsoppgjøret har versert flere titalls ganger i en rekke forskjellige domstoler i Pakistan.

Under en høring i mai i år, opplyste Umar Farooqs pakistanske advokat at hans klient for tiden var innlagt på et sykehus i Oslo. Pakistanske medier rapporterte at advokaten kunne fremlegge dokumenter som beviste at påstanden var sann.

Men de forfalskede passene har fått pakistanske myndigheter til å reagere sterkt. På Interpols hjemmesider ligger det ute en etterlysning av ham. For bedrageri.

- Vær så snill og ikke skriv om meg. Jeg har bygd meg opp som en seriøs forretningsmann. Fortid er fortid. Det vil være ødeleggende for meg om dere skriver om meg nå, sier Farooq.

Han sier seg villig til å møte VG i en lobby i et av de internasjonale hotellene i Dubai.

- Jeg ringer dere ved 19-tiden. Vi avtaler nærmere da, sier han.

Han ringer derimot aldri tilbake. De neste dagene får han flere e-poster og flere oppringninger fra VG, men han svarer ikke. I Pakistan har politiet arrestert en mann de mener hjalp Sheikh Umar Farooq med kidnappingen.

Men Umar Zahoor fra Grønland er borte - igjen.