MINNE: Ved portrettene av offeret, Fair Leonardo, ligger noe blomster som et minne om at han pleide å gi moren sin, Luz Marina, en rød rose hver dag.
MINNE: Ved portrettene av offeret, Fair Leonardo, ligger noe blomster som et minne om at han pleide å gi moren sin, Luz Marina, en rød rose hver dag. Foto: TIGRAN FEILER

Ba til Gud om å få slippe å stå ved Santos

Publisert: Oppdatert: 12.12.16 11:13

Del saken på:

Lenken er kopiert
UTENRIKS

Lørdag mottok Colombias president Juan Manuel Santos Nobels fredspris for å ha signert en historisk fredsavtale med FARC-geriljaen. Men det er ikke alle i hjemlandet som ser på ham som en helt.

Av Tigran Feiler / Aftonbladet.

– Da jeg ble nominert til Nobels fredspris, ba jeg til Gud om å få slippe å stå ved siden av denne mannen, sier Luz Marina.

Luz Marina Bernal glemmer aldri januarkvelden da hun så sønnen sin, Leonardo Fair, for siste gang. Han hadde spist en sen lunsj og ville derfor ikke ha middag. Hun laget bjørnebærjuice til ham i stedet, og leverte det til han på soverommet.

– Takk mamma, sa Fair Leonardo.

Dagen etter, 8 januar 2008, forsvant han. Luz Marina lette over alt: Hos naboene, på klinikker, på sykehus rundt omkring i Bogota, og blant uteliggere og narkomane i byens gater.

Åtte dager senere kom sjokket. Hun fikk en telefon fra en rettsmedisinsk klinikk: Fair Leonardo hadde blitt funnet i en massegrav 400 kilometer nordøst for hovedstaden. Han hadde blitt skutt med 13 skudd.

Les mer: Klart for nobelfest i Oslo rådhus

– Jeg trodde det var geriljaen.

Luz Marina forsvinner med blikket der hun sitter i sin trange leilighet i Soacha – en fattig forstad med støvete gater, sør for hovedstaden.

– Først trodde jeg at det var geriljaen. Media gir et bilde av at det bare er de som bryter menneskerettighetene i dette landet, sier hun.

Men snart skulle Luz Marina få vite at sannheten er en annen. Da hun dro til statsadvokatens kontor på jakt etter svar, ble hun møtt med et spørsmål:

– Er det du som er moren til geriljaterroristenes leder?

Egeland om fredsprisen: – Jeg vil sitte med en klump i halsen

– Jeg vil se en elv av blod

Da høyrepolitikeren, Álvaro Uribe ble valgt til Colombias president i 2002 lå fredsprosessen med FARC i ruiner. Med mandat til å beseire geriljaen militært og i en tid preget av global krig mot terrorisme, skulle seier oppnås for enhver pris. I 2005 ble en kunngjøring undertegnet, hvor regjeringen lovet belønning for hvert geriljamedlem som ble drept.

– Jeg vil se en elv av blod. Jeg vil se resultater, sa Colombias hærsjef, general Mario Montoya til sine menn.

I 2006 begynte den nåværende presidenten, Juan Manuel Santos, som forsvarsminister og ble ansvarlig for offensiven mot FARC.

Folket sa nei til fredsavtale: Avtalen hedret med fredspris

Fair Lenardo var 26 år gammel da han forsvant, men han var et barn i en voksen kropp. Luz Marina ble utsatt for en ulykke da hun var gravid, og sønnen ble født for tidlig med en utviklingshemming. Han kunne dermed aldri lære seg å lese og skrive, eller forstå verden av penger. Men han var godt likt i nabolaget ettersom han hjalp med enkle arbeidsoppgaver.

Verdens stolteste mor

Hun åpner døren til Fair Leonardos rom, som nå har blitt til et alter til minne om den døde sønnen. Ved kosedyret og portrettet ligger det noen blomster som et minne om at han, hver dag, pleide å gi moren sin en rød rose.

Luz Marina begynte å stille spørsmål ved militærets redegjørelse for hva som hadde skjedd med hennes sønn. Hvordan kunne han, som ikke forsto verdien av penger, være ansvarlig for geriljaens økonomi? Hvorfor lå han på militærets bilder av der han ble drept, med en pistol i hånden som han siden fødselen ikke kunne bruke?

Ingenting stemte.

Luz Marina var ikke alene. I massegraven i Ocaña lå levningene av 19 unge menn fra Soacha. Mødrene begynte å stille spørsmål, og da den offisielle versjonen til slutt sprakk, ble en av Colombias største skandaler i nyere tid avslørt:

Debatt: Fredsprisen forplikter!

«falsos positivios» – falsk bekreftelse – et makabert system der militæret drepte uskyldige sivile og utga dem for å være geriljamedlemmer, for så å få belønninger i form av ferier, tjenestereiser og forfremmelser.

– Soache satt i gang alt. Hadde det ikke vært for disse mødrene, så hadde vi kanskje aldri fått vite sannheten, og hva som har skjedd, sier menneskerettighetsadvokaten, Carolina Daza.

Økende tilfeller

Omringet av dokumentstabler, sitter hun i 23. etasje i et kontorbygg i sentrum av Bogota, og jobber med «falsos positivos»-saker. Utsikten er milevid – fra de velstående områdene i nord til de enklere bydelene som dekker fjellene i sør.

Utenomrettslige henrettelser har blitt utført lenge i Colombia. Men under Uribes tid som president (2002–2010) økte tilfellene enormt. De fleste som ble drept var fattige. De unge mennene fra Soacha som ble funnet skutt, hadde blitt lokket med løfter om godt betalte jobber. Fair Leonardo ble kjent med en mann i nabolaget som bakte paier, og som 26-åringen skulle hjelpe ham med å selge.

Brende om fredsprisen: – De neste ukene blir avgjørende for om freden kan reddes

Flere tusen falne

Mannen overtalte Fair Leonardo til å dra til Ocaña. Der solgte mannen 26-åringen til militæret for 200 000 pesos, rundt 550 kroner.

Ingen vet nøyaktig hvor mange tilfeller av falsos positivos som finnes i Colombia. Men det er snakk om tusenvis – og det bare under Uribes tid ved makten.

Hos statsadvokaten i landet er 4190 falsos positivos registrert i dag. Fair Leonardo sak er en av dem som førte til at en rekke menn fra militæret ble dømt til lengre fengselsstraffer. Så langt har 961 soldater blitt dømt for medvirkning. Alle er av lavere rang.

Det har vært vanskelig å dømme personer som er lenger opp i det militære hierarkiet. En rapport fra Human Rights Watch peker på militæret, men kunne ikke knytte noen fra regjeringen til skandalen. Det kunne heller ikke FNs etterforskere.

Saken fortsetter under videoen

Lang vei å gå

«Jeg har ikke funnet noen bevis på at mordene var regjeringens politikk, eller at det skjedde mens presidenten eller forsvarsministeren var vel vitende om det. På den andre siden: forklaringen som mange i regjeringen kommer med – at mordene ble utført av en liten gruppe «råtne epler», er like uholdbar,» skriver etterforskeren Philip Alston.

Den internasjonale domstolen i Haag følger også rettsprosessen – og har sagt seg villig til å gripe inn dersom det er mangel på politisk vilje som står i veien for å komme til bunns i saken.

– Den militære kulturen preges av disiplin og lydighet, der folk beskytter sine overordnede. Så det er en veldig lang vei å gå for å nå de ansvarlige på politisk toppnivå, sier Carolina Daza.

FARC-medlemmet Sonia: Nobelprisen er en anerkjennelse til hele landet

De ulike versjonene om Santos rolle i saken har vært veldig varierende. I intervjuer tar presidenten æren for å ha endret forsvarspolitikkens kurs, og gjennomført utrenskninger i militære enheter som har vært dypt innblandet. Men kritikerne mener det var først når Soacha-saken ble kjent at Santos reagerte, selv om FN i 2003 hadde advart colombianske myndigheter om de utenomrettslige henrettelsene. For Carolina Daza råder det ingen tvil om at falsos positivos var en del av en systematisk politikk fra statens side, og som Santos må ha kjent til.

– Handler ikke om råtne epler

– Det handler ikke om noen råtne epler i militæret. Hvordan kan en ellers forklare den samme tilnærmingen over hele landet? Som forsvarsminister måtte Santos ha hatt disse sakene på skrivebordet sitt, sier Carolina Daza.

Luz Marina tar fram en bærbar datamaskin og viser bilder fra rettsprosessen. Fair Leonardos døde kropp. Halve kjeven er skutt bort. Blod som hadde stivnet rundt øret. Stirrende øyner. Sønnens død ble starten på et nytt liv med sosialt engasjement: møter, forelesninger, teateroppsetninger og utenlandsreiser. Men i Colombia er engasjement forent med fare – Luz Marina har fått drapstrusler og andre har blitt myrdet.

På innsiden av norsk fredsdiplomati: Les hele historien om de norske diplomatenes spektakulære oppdrag i jungelen (VG+)

Den 30. november godkjente den colombianske kongressen fredsavtalen mellom regjeringen og FARC. Innen starten av neste år skal geriljaen ha overgitt sine våpen til FN. En av verdens eldste og blodigste konflikter går mot slutten.

Luz Marina deltok i fredsforhandlingene i Havanna, som en av representantene for konfliktens ofre. Hun er positiv til fredsavtalen og håper nå at krigen går mot slutten, for at ingen andre skal gå gjennom det hun selv har måttet gå gjennom.

Som et av fem ofre ble hun nominert til Nobels fredspris, sammen med president Santos og Farc-lederen Timochenko. Men det var bare presidenten som fikk prisen.

Jeg spør Luz Marina om hun skal se på når Santos tar imot fredsprisen på tv. Hun er stille en stund.

– Jeg bærer på så mye sinne

– Da jeg ble nominert til Nobels fredspris, ba jeg til Gud om å få slippe å stå ved siden av denne mannen. Mitt hjerte er tungt av sorg. Han er en av de skyldige, ikke bare til min sønns død, men også tusenvis av andre uskyldige ofre. Jeg bærer på så mye sinne mot dem som bestemte over liv og død i Colombia, sier hun.

Ettermiddagssolen siler inn gjennom de hvite gardinene i stuen. Luz Marina retter seg mot ett av portrettene av Fair Leonardo, som står ved menneskerettighetsrapporter i et bokskap av glass.

– Elskling, jeg lover å vie resten av mitt liv til å kjempe for sannheten og rettferdighet, sammen med alle andre som er rammet av konflikten i dette landet.

Oversatt av: Hibba Sarmadawy

Denne artikkelen handler om