DØDE PÅ FLUKT: Innbyggere er samlet rundt likene av kvinner og barn fra rohingya-folket ved Shah Porir Deep i Teknak i Bangladesh. Tre båter med rohingyaer som flyktet fra volden i hjemlandet kantret og 26 omkom.

DØDE PÅ FLUKT: Innbyggere er samlet rundt likene av kvinner og barn fra rohingya-folket ved Shah Porir Deep i Teknak i Bangladesh. Tre båter med rohingyaer som flyktet fra volden i hjemlandet kantret og 26 omkom. Foto: Suvra Kanti Das/AP AP

Burmakomiteen: Liten militant rohyngia-gruppe saboterer politisk løsning

Torsdag ble 26 døde kropper tatt opp fra en elv ved
grenseområdene mellom Myanmar og Bangladesh, mange av dem barn. De døde på flukt fra vold og forfølgelse.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

I forrige uke ble det lagt frem en rapport med anbefalinger for å bedre situasjonen for det systematisk forfulgte rohingya-folket. Omtrent i det rapporten var lagt på bordet av FNs tidligere generalsekretær, Kofi Annan, ble situasjonen igjen svært alvorlig for den muslimske rohingya-minoriteten som holder til i delstaten Rakhine, sørvest i Myanmar.

Forrige uke gikk en liten gren av rohingya-folket til angrep på Myanmars sikkerhetsstyrker. Siden da er 400 mennesker drept, etter at militærstyrker gikk til motangrep.

– Det var et meningsløst angrep fra en liten, militant rohingya-gruppe, Arakan Rohingya Salvation Army (ARSA). Angrepet fra rohingyaenes «egne» virket helt mot sin hensikt. Rohingyaer flest lider nå etter et angrep fra denne gruppen som i liten grad representerer sitt folk, sier daglig leder i Den norske Burmakomite, Audun Aagre til VG. Formålet til burmakomiteen er å fremme demokratisk utvikling i Burma.

18.500 på flukt

Nå er minst 18.5000 rohingyar strandet i grenselandet mellom Myanmar og Bangladesh.

Rohingyaene er en av verdens største statsløse grupper, som i mange år vært offer for blant annet voldtekter, drap og bortføringer, slår en FN-rapport fast.

Organisasjonen Human Rights Watch (HRW) sier tjenestemenn fra militæret og grensepolitiet i landet har stått bak et høyt antall voldtekter, gjengvoldtekter og andre seksuelle overgrep mot kvinner og barn fra folkegruppen.

Den siste store strømmen av flyktninger kommer etter at sikkerhetsstyrker og ekstreme buddhister angrep en landsby og drepte 130 innbyggere.

– Vi ble fortalt at militæret omringet landsbyen og angrep folk da de flyktet, sier Chris Lewa i Arakan-prosjektet, en organisasjon som støtter rohingyaenes sak.

Myndighetene i landet har blokkert området for journalister, så rapporter om hva som skjer er vanskelig å få bekreftet av uavhengige kilder.

Lewa forteller også til The Guardian at sikkerhetsstyrker systematisk brenner ned landsbyer, men at rohingyaer også hadde tent på en buddhist-landsby.

Human Rights Watch sier til avisen at de på satellittbilder tirsdag så minst ti store branner.

Onsdag samlet hundrevis av rohingya-muslimer seg i Malaysia for å demonstrere mot Myanmars blodige militæraksjoner mot minoritetsgruppen.

Børge Brende bekymret

BIDRAR: Norge har bidratt med støtte til kommisjonen, opplyser UD. Utenriksminister Børge Brende sier Norge oppfordrer alle enkeltpersoner og grupper til å vise tilbakeholdenhet. Det er avgjørende at sivilbefolkningen beskyttes, og at dette understrekes i kontakt med myndighetene i Myanmar. Foto: Trond Solberg VG

Tallet på flyktninger øker dag for dag, etter at rohingya-opprørere angrep 20 politiposter og en militærbase i delstaten Rakhine. Myndighetene svarte kontant med en offensiv som FN kritiserte, og karakteriserte som tett opptil etnisk rensing.

Utenriksminister Børge Brende er bekymret over den voldelige opptrappingen.

– Anklagene om overgrep mot sivilbefolkningen er alvorlig. Fra norsk side har vi fordømt angrepene mot sikkerhetsstyrker 25. august og de påfølgende dagene. Jeg tok også opp den alvorlige situasjonen i Rakhine da jeg møtte Aung San Suu Kyi i Myanmar i juli. Fra norsk side følger vi nøye med på utviklingen, sier utenriksminister Børge Brende, formildet i en epost til VG.

Børge Brende forklarer at den forverrede situasjonen kommer samtidig som Den rådgivende kommisjonen for Rakhine, ledet av FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan, offentliggjorde sin endelige rapport om situasjonen i Rakhine.

Rapporten kommer med anbefalinger på en rekke områder for å bedre situasjonen mellom ulike grupper i Rakhine.

– Utviklingen de siste dagene viser behovet for å gjennomføre kommisjonens anbefalinger, understreker han.

Bakgrunn: Slått, voldtatt, drept og brent: Dette må du vite om rohingyaene

Lissepasning

Audun Aagre i Den norske Burmakomite tror situasjonen for rohingyaene nå kan forverre seg.

– Angrepet er en lissepasning til det militære, som ser på situasjonen som en sikkerhetspolitisk konflikt som de kan håndtere på sin brutale måte overfor burmeserne (Myanmar het tidligere Burma, red anm.). Dessuten er det gull for nasjonalistene, de ytterliggående og ekstreme buddhistene, som har en klar agenda mot Aung San Suu Kyi. De mener hun er for kompromissvillig overfor muslimene, sier han.

Han tror det kan bli vanskeligere for Aung San Suu Kyi å få gjennomført politiske endringer for å få formalisert statsborgerskap for rohingya-folket.

– Et av kjerneproblemene er at det finnes to kategorier statsborgerskap, et fullverdig og et som ikke er det. Rohingyaene har det siste, og er ikke anerkjent som etnisk rase. Rapporten legger til rette for at det skal arbeides med lovendringer i tråd med internasjonale standarder.

Børge Brende tror på en løsning.

– Det er svært positivt at Myanmars myndigheter så tydelig har uttrykt vilje til å gjennomføre anbefalingene i rapporten. Fra norsk side er vi rede til å bistå i arbeidet, sier Brende. Norge støtter også humanitære prosjekter i Rakhine, blant annet for å bygge dialog og relasjoner på tvers av etniske og religiøse skillelinjer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder