TYRKIAS LEDESTJERNE: President Recep Tayyip Erdogan er i ferd med å lykkes i å overføre den formelle makten til presidentembetet. I praksis styrer han allerede Tyrkia. Foto: Kayhan Ozer AP

Tyrkia hastet gjennom økt makt til Erdogan

Norsk ekspert: – Mange tyrkere liker én sterk leder

ISTANBUL (VG) Det tyrkiske parlamentet har jobbet til langt på natt for å vedta endringer i grunnloven, som stripper de folkevalgte for makt.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

«Hvis gud vil, får Tyrkia snart et mer effektivt administrativt system», skrev visestatsminister Numan Kurtulmuş på Twitter mandag morgen.

Da hadde den tyrkiske nasjonalforsamlingen jobbet til midnatt gjennom hele helgen for å bli ferdig med diskusjonen av de 18 foreslåtte endringene i grunnloven.

Onsdag er det en ny og samlet avstemning, men trolig blir dette en ren formalitet: Forslaget trenger 330 av de 550 stemmene i parlamentet, og har fått 340 eller 341 stemmer i hver av enkeltavstemningene.

Det er allerede vedtatt en dato for når det kan gjennomføres en folkeavstemning, nemlig så snart som 2. april. Som VG omtalte i november vil grunnlovsendringen åpne for at president Recep Tayyip Erdogan kan styre til 2029.

Omstridte endringer

Avstemningene i parlamentet er blitt preget av hvor kontroversielle endringene er. Det har kommet gjentatte påstander om regelbrudd og har brutt ut slåsskamper mellom folkevalgte.

Les også: Filmet sine motstandere under hemmelig valg

Den profilerte politikeren Tuncay Özkan fra det største opposisjonspartiet CHP er blant dem som har kjempet mot endringene, og har forklart VG at den nye grunnloven baner vei for et diktatur i Tyrkia.

Les også: Erdogan: – Bryr meg ikke om jeg kalles diktator i Vesten

– De som vil endre grunnloven vil fjerne frihet, rettferdighet og fred i Tyrkia med disse forslagene, men vi vil fortsette å kjempe mot denne lovendringen, uttaler Özkan til VG.

Men tyrkiske eksperter, som blant annet den politiske analytikeren professor Mensur Akgün, har forklart VG at en folkeavstemning trolig vil gi president Erdogan flertallet han trenger.

Får all makt

Den norske Tyrkia-eksperten Einar Wigen, postdoc-stipendiat ved institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, mener grunnlovsendringene betyr enda mer makt for president Erdogan.

– Det gir presidenten formell makt som han allerede har tilrøvet seg i strid med grunnloven, sier Wigen til VG.

– Men det er like fullt viktig, fordi dette samler nå all makt hos Erdogan, og betyr at det blir vanskeligere å krympe den makten igjen. Man vil ikke kunne bruke Tyrkias øvrige institusjoner for å fjerne ham.

Wigen tror saken er hastebehandlet fordi Tyrkia sliter økonomisk, med blant annet stupende valutakurs, og at Erdogan derfor ønsker å konsolidere makten så raskt som mulig.

– Det er tydelig at de har hatt hastverk med å krone Erdogan som leder. Samtidig er det slik at mange tyrkere liker ideen om én sterk leder, sier Wigen.

Beholder sekularisme

I et åpent brev har 62 tidligere tyrkiske diplomater i helgen gått ut og advart mot at grunnlovsendringen vil svekke Tyrkias omdømme som en «sekulær, demokratisk rettsstat».

Men statsminister Benali Yildirim svarer nå at det ikke er aktuelt å endre på de prinsippene, som slås fast i de første artiklene i grunnloven.

– Erdogans styre har betegnet seg ved at man har endret litt av gangen, splittet og svekket motstandere én etter én, og har gått fra seier til seier. Jeg tror ikke dette er den siste gangen de vil endre grunnloven, sier Wigen.

Slik er endringene

Den viktigste endringen er at den utøvende makten flyttes fra statsministeren og regjeringen, som utgår fra parlamentet, over til en president som velges direkte. Presidenten vil også kunne utpeke dommere og innføre lover med svært begrenset kontroll fra parlamentet.

Presidenten vil også kunne representere et parti. Med dagens system er Erdogan formelt partinøytral, selv om det styrende Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) ikke har lagt skjul på at han fortsatt er partiets leder i praksis.

62-år gamle Erdogan har ledet Tyrkia siden 14. mars 2003, først som statsminister, og siden august 2014 som landets president. Dersom han får to nye perioder på fem år fra neste valg i 2019, vil han være 75 år innen han går av.

Les reportasjen: Fryktet i Vesten, men her elsker de Tyrkias sterke mann

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder