ANGREPET: En jente bæres bort fra en utbombet bygning i Sanaa i august 2017. Åtte av hennes familiemedlemmer døde.
ANGREPET: En jente bæres bort fra en utbombet bygning i Sanaa i august 2017. Åtte av hennes familiemedlemmer døde. Foto: KHALED ABDULLAH / X03662

Oljefondet har investert 4,2 milliarder i selskap som lager bomber brukt i Jemen

UTENRIKS

Våpengiganten Raytheon selger bomber som Saudi-Arabia bruker i den blodige Jemen-krigen. Aksjekursen har skutt i været. Det tjener Norge penger på.

Publisert: Oppdatert: 21.08.18 11:26

Før soloppgang den 10. september 2016, bombet den Saudi-ledede koalisjonen i Jemen et vannpumpeanlegg nær en landsby nord for hovedstaden Sanaa.

31 sivile ble drept, inkludert tre barn.

Human Rights Watch, som etterforsket hendelsen, fant rester av en bombe som ble brukt:

En laserstyrt GBU-12 Paveway-bombe på 226 kilo, produsert av det amerikanske selskapet Raytheon.

Bonden Humaid al-Sadani ankom stedet etter den første bomben traff.

– Etter en stund, da folk hadde samlet seg, kom det et nytt fly. Flyet bombet folkene som var der. De som klarte å rømme, rømte. De andre ble drept eller skadet, sa han i et intervju den gangen.

Grønt lys for norsk investering

Kun få uker før angrepet som drepte 31 sivile i Jemen i 2016, opphevet Etikkrådet utelukkelsen av våpenselskapet Raytheon. Etikkrådets oppgave er å vurdere Oljefondets investeringer.

I over ett tiår, fra 2005, mente Etikkrådet at Oljefondet ikke burde investere i selskapet, fordi de produserte klasevåpen. I 2016 stoppet klasevåpen-produksjonen, og da kunne Oljefondet igjen investere.

Etikkrådets retningslinjer sier nemlig ingen ting om mer konvensjonelle, vanlige bomber. Det var derfor ikke lenger noe som hindret det norske investeringsfondet i å kjøpe aksjer i selskapet.

Oljefondet valgte å gå inn med svært store summer:

  • I 2016 investerte fondet 2,7 milliarder kroner i Raytheon, noe som utgjorde 0,77 prosent eierandel.
  • I 2017 var Oljefondets investering verdt 4,2 milliarder kroner og eierandelen var hele 0,96 prosent.

Vekst med missil-salg til Saudi-Arabia

Hva skjedde med våpengigantens økonomi i disse årene?

Våren 2015 valgte Saudi-Arabia og deres regionale partnere å angripe Houti-opprørerne i Jemen. I årene som har fulgt har aksjeverdien til den amerikanske våpenprodusenten økt kraftig. Og samarbeidet med Saudi-Arabia har blitt tettere og svært verdifullt:

  • I desember 2017 inngikk Raytheon en kontrakt med det islamistiske og totalitære kongedømmet verdt 302 millioner dollar. Avtalen besto blant annet av produksjon av 618 luft-til-bakke missiler.
  • Nasdaq skriver at Raytheon i slutten av 2017 hadde en oppgang på 31 prosent, og at veksten har blitt drevet av «stater i den arabiske gulfen som har hatt et økt behov for selskapets missil-systemer».
  • I mars 2018 inngikk USA en avtale om salg av våpen og missiler verdt 670 millioner dollar med Saudi-Arabia. Salget består av blant annet 6700 missiler produsert av Raytheon.

Spor i ruinene

Krigen mot Houti-opprørerne i Jemen er drevet frem av Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, som mener at de jemenittiske Houtiene kjemper erkefienden Irans sak.

FN og andre aktører har mistet oversikt over antall drepte, men det er trolig snakk om flere titalls tusen.

Den 9. august ble over 40 barn drept i et saudiarabisk bombeangrep mot en buss nord i landet. CNN har bekreftet at bomben ble produsert av det amerikanske selskapet Lockheed Martin.

I den samme reportasjen lister kanalen opp hvilke amerikanskproduserte bomber som er funnet i ruinene av andre massakre mot sivile de siste årene:

I mars 2016, altså før Etikkrådet opphevet utelukkelsen av Raytheon, ble 96 sivile drept i et angrep mot et marked i Mastaba, vest i Jemen. Bomben var, ifølge CNN, produsert av Raytheon.

I oktober samme året ble 155 mennesker drept i et angrep under en begravelse i Sanaa, landets hovedstad. Raytheon skal også ha produsert den brukte bomben, hevder flere medier.

Overlevende fra angrepet mot begravelsen snakket til VG den gang.

– 19 av vennene mine ble drept. 24 er på intensivavdelingen på sykehus, sa en.

En annen jemenitt sa:

– Jeg gikk tilbake til hallen for å se om jeg kunne finne vennene mine, men de fleste var drept. Kroppene var forbrente.

Mener Oljefondet må ut av Raytheon

Anja Bakken Riise er leder i Fremtiden i våre hender, og hun reagerer kraftig på Oljefondets investeringer i våpenselskapet:

– Som norsk statsborger synes jeg det er ikke bare uakseptabelt, men dypt forstyrrende, at det norske folks penger er tungt investert i Raytheon. Vi snakker om et selskap som tjener penger på å selge bomber som blir brukt i angrep mot sivile, sier hun til VG.

Hun påpeker at det ikke er noe nytt at Raytheon-bomber brukes i Jemen-krigen og at alarmklokkene burde ha ringt hos Norges Bank, som forvalter oljefondet, for lenge siden.

– Oljefondet ønsker å være enn ansvarlig investor. Dette er fullstendig uansvarlige investeringer.

Organisasjonen mener at Oljefondet må ut av Raytheon.

– Etikkrådet bør snarest se på saken, og anbefale uttrekk. Samtidig må Norges Bank gå grundig gjennom investeringspraksisen sin i våpenselskaper.

Oljefondet: Baserer oss på retningslinjer

VG snakket mandag kveld med Thomas Sevang, kommunikasjonssjef i Norges Bank investement Managment (Oljefondet).

– Det er etablerte etiske retningslinjer for Oljefondet. Og det er et uavhengig etikkråd som gir råd om hvilke selskaper som skal være ekskludert fra fondet. Hovedstyre i Norges Bank tar beslutninger basert på disse anbefalingene, sier han.

– Synes du det er riktig at Oljefondet investerer i selskaper som samtidig selger bomber som brukes aktivt i Jemen-krigen?

– Jeg kjenner ikke enkelthetene i det sakskomplekset, men det er uansett ikke vår rolle å gjøre disse vurderingene.

Etikkrådet: Følger ikke mye med på dette

Fagsjef i Etikkrådet, Aslak Skancke, sier til VG at det står i rådets føringer at Oljefondet ikke skal investere i selskaper som produserer klasevåpen eller kjernefysiske våpen. Fondet skal heller ikke investere i selskaper som selger våpen og militært materiell til landene Syria og Nord-Korea.

– Utover det har vi ingen føringer i denne typen saker. Vi gjør vurderinger ut fra de kriteriene Finansdepartementet setter, sier han.

Likevel skriver Etikkrådet på sine hjemmesider at «grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene» og «Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner» skal vurderes.

– Siden dette selskapet faller utenfor våre retningslinjer for utelukkelse, bruker vi ikke mye tid på å sjekke ut salg av våpen og bomber til Saudi-Arabia. Vi følger ikke mye med på dette, rett og slett, avslutter Skancke.

VG har stilt spørsmål til Finansdepartementet i denne saken, men de har foreløpig ikke hatt mulighet til å svare.

Rettelse: VG skrev først 6,9 milliarder i tittelen i denne saken. Det riktige tallet er 4,2 milliarder.