1 av 8PROTESTERER: Flere hundre mennesker møtte opp på Nørrebro i København onsdag ettermiddag, for å protestere mot forbudet. Demonstrasjonen var organisert av blant andre «Kvinder i Dialog», en gruppe med nikab-kledte kvinner, Sosialistisk Ungdom og deler av Antifa. Foto: Axel Støren Wedén, VG

Nå er nikab forbudt i Danmark: – Jeg kommer aldri til å ta den av

UTENRIKS

KØBENHAVN (VG) Store bøter venter dem som trosser nikab-forbudet i Danmark. Men flere av kvinnene som bærer plagget vil heller holde seg innendørs eller gi opp studier, enn å ta det av.

Publisert: Oppdatert: 02.08.18 08:10

– Man integrerer ikke muslimer ved å kriminalisere dem!

21 år gamle Sabina, født og oppvokst i København, er liten av vekst, men stemmen hennes bærer langt når hun taler på Den Sorte Plads i Nørrebro i København.

Hun skiller seg ut fra flesteparten av de hundrevis oppmøtte denne onsdagsettermiddagen. Sabina er dekket i nikab, og kun øynene hennes skimtes.

– Forbudet vil føre til at jeg kommer til å isolere meg mer hjemme. Bøter, eller ikke, jeg kommer aldri til å ta av meg nikaben min, sier hun til VG.

Fra og med i dag, 1. august, blir klesdrakten til Sabina og mellom 100 og 200 andre kvinner i Danmark, kriminalisert.

Danmark er dermed det fjerde europeiske landet etter Frankrike, Belgia og Østerrike, som forbyr all bruk av nikab og burka på offentlig plass.

Forbudet, som ble vedtatt i mai med et solid flertall i det danske Folketinget, gjelder all tildekking av ansiktet. Blir du dømt én gang, får du 1000 danske kroner i bot. Blir du tatt fire ganger, stiger boten til 10.000 kroner.

Vil droppe studier

18 år gamle Hani Ali, som også bærer nikab, beskriver seg som «langt mer religiøs» enn sine somaliske foreldre. Hun benekter at hun og hennes venninner har ikledd seg nikaben på grunn av sosial kontroll. Ali forteller at foreldrene stusset over at datteren deres ikledde seg plagget for ett år siden.

18-åringen mener livet kommer til å bli drastisk endret etter nikab-forbudet.

– Jeg kommer til å unngå steder hvor det er mye politi, oppholde meg mest i bil og være mest inne. Det er viktigere for meg å kjempe for det jeg tror på, fremfor å kunne dra i butikken for å handle melk, sier hun til VG.

– Men du er ung, og har vel planer om å gå på universitetet? Vil du heller gi slipp på dine fremtidsdrømmer for å kunne ha på deg nikab?

– Jeg får begynne med nettstudier. Hvis det blir enda mer diskriminering mot muslimer i Danmark, får jeg vel tenke på å forlate landet, sier hun.

Forbudet har fått flere i Danmark til å spekulere i om man kan bli straffet for å dra på utkledningsfest eller om man dekker ansiktet med et skjerf for å beskytte seg mot vinterkulden.

Dette har imidlertid de danske lovgiverne unngått med en bemerkning om at man fortsatt kan dekke ansiktet sitt, dersom det «tjener et anerkjent formål», skriver Danmark Radio.

I tillegg ville et forbud kun mot nikab og burka, ha vært i strid med den danske grunnloven, ifølge Danmark Radio. Derfor er vedtaket fra Folketinget eksplisitt formulert som et «tildekningsforbud».

– Nikab-forbudet er bare ett av flere tiltak fra regjeringen for å vise befolkningen at de bremser islams innflytelse i det danske samfunnet. Men siden det er snakk om såpass få kvinner som bruker nikab, har loven definitivt preg av symbolpolitikk, sier Brian Arly Jacobsen, lektor i religionssosiologi ved Københavns Universitet, til VG.

Mellom 100 og 200 kvinner i Danmark bærer burka eller nikab, ifølge en dansk studie fra 2009. Det finnes ingen nyere tall på hvor mange som bærer plagget.

Ghetto- og imamlov

Forbudet føyer seg inn i en rekke av integreringslover og tiltak mot det regjeringen ser på som trusselen fra radikal islam. Danmark har nå en særskilt lov rettet mot imamer som kan bli tiltalt for å predikere hat.

Historisk tiltale: Dansk imam tiltalt for støtte til drap på jøder

I tillegg har den såkalte «ghetto»-loven vakt internasjonal oppsikt. Den innebærer at barn som er født av innvandrerforeldre i enklaver som danske myndigheter betegner som «ghettoer», allerede fra ettårsalderen må skilles fra familien for å gjennomgå et ukentlig integreringskurs på 25 timer for å lære om «danske verdier».

Kritikerne av loven mener forbudet mot ansiktstildekning vil isolere kvinnene, og heller bidra til radikalisering fremfor å fremme bedre integrering i det danske samfunnet.

Selv om det ikke finnes noen dedikerte forskningsrapporter på konsekvensene av et nikabforbud, forteller Brian Arly Jacobsen at erfaringene fra Frankrike tilsier at kvinnene ikke nødvendigvis slutter å bære plagget.

– Erfaringer fra Frankrike viser at kvinnene fortsetter å bære nikaben tross lovforbudet. Antall bøter har steget jevnt og trutt siden loven ble innført i 2010, sier han.

Forbud bryter ikke menneskerettighetene

Selv om kritikerne av forbudet mener det innskrenker religionsfriheten nedfelt i den danske grunnloven, bryter ikke nikab-forbudene i Europa nødvendigvis med internasjonale menneskerettigheter.

I juli i fjor bestemte en jury i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol i Strasbourg at forbudene var opp til hvert enkelt land. Etter å ha behandlet to enkeltsaker som dreide seg om forbudet i Belgia, landet juryen på at forbudet ikke er diskriminerende og heller ikke hindrer religionsutøvelse.

Det mener derimot 18 år gamle Hani Ali.

– Det er allerede svært stigmatiserende å bære nikab i Danmark, og jeg har opplevd mange episoder med skjellsord og rasisme på gaten. Med dette forbudet kommer det til å bli enda vanskeligere for oss, sier hun.

Her kan du lese mer om