PUTIN-FAN: En kvinne med en T-skjorte med portrettet av Russlands president Vladimir Putin under en minnemarsj i Beograd på 9. mai, når Serbia markerer årsdagen for de alliertes seier over Nazi-Tyskland og avslutningen på andre verdenskrig.
PUTIN-FAN: En kvinne med en T-skjorte med portrettet av Russlands president Vladimir Putin under en minnemarsj i Beograd på 9. mai, når Serbia markerer årsdagen for de alliertes seier over Nazi-Tyskland og avslutningen på andre verdenskrig. Foto: ANDREJ ISAKOVIC / AFP

Vesten drysser penger over Serbia, men hjertet er i Russland

UTENRIKS

BEOGRAD (VG) Norge nesten dobler pengestøtten til Serbia, men mange serbere føler seg likevel tettere knyttet til Russland enn Vesten.

Publisert:

T-skjorten med en kamuflasjekledd Putin er en bestselger i den lille salgsboden ved inngangen til parken i Beograd sentrum. Her i Serbia er Putin den mest populære av alle verdens statsledere.

58 prosent sier at Putin er den lederen de stoler mest på, viste en undersøkelse for den serbiske avisen Politika i mars. Og det i et land som lenge og tålmodig har stått fremst i køen for å bli tatt opp som medlem i EU.

– Vi føler oss nærmere russerne enn folk fra Vest-Europa. De er slavere, som oss, vi har samme religion og mye felles historie, sier statsvitenskapsstudent Jana Milotinovic (21), til VG i Beograd.

Den langhårede venninnen Milana Babic (20) skyter inn det åpenbare.

– Og russerne var på vår side under krigen, sier hun alvorlig, og tar et drag av en tynn sigarett utenfor universitetsinngangen.

I spagat

I over ti år har det i europeisk målestokk fattige landet ventet på å få bli med euroklubben, med alle støtteordninger og retten til fri bevegelse som EU-medlemskapet innebærer. Sammen med Montenegro ligger Serbia an til å få innpass ved neste inntak, i 2025.

Nå, når målet synes nærmere enn noen gang, er paradoksalt nok støtten til EU på det laveste på lenge blant serberne.

Russlands innflytelse, derimot, ser bare ut til å øke. Nå står Serbia i spagat mellom EU og Russland. Og selv om EU-medlemskapet kan virke nært, så gjenstår en stor oppgave før det kan skje: Serbia må løse den lange og vonde striden med Kosovo.

Russisk media påvirker

Hvis serbere må velge mellom enten å alliere seg med EU, eller med Russland, er det bare et meget knapt flertall som ville valgt den europeiske unionen. 30 prosent svarer EU, 28 prosent Russland, mens 26 prosent ikke har noen mening, viser en meningsmåling utført av Factor Plus i juli i fjor, skriver Balkan Insight.

– Mediene spiller nok en stor rolle her. De siste årene har det dukket opp veldig mange nettaviser og TV-kanaler med russiske eiere, og jeg merker at studentene våre parallelt med det er langt mer skeptiske til Vest-Europa, sier studierådgiver Marko Vujić ved universitetet i Beograd, til VG.

Komiteen for beskyttelse av journalister, CPJ, mener at Serbia «risikerer å bli et Moskva-pressebyrå» med den kontinuerlige påvirkningen fra russisk media.

– Anti-EU holdningene treffer folk gjennom de mange russisk- eller myndighetskontrollerte mediene. Hvordan EU hjelper Serbia, får folk derimot vite lite om, sier en av Serbias mest fremtredende menneskerettighetsforkjempere og leder for den serbiske Helsingforskomitteen, Sonja Biserko, til VG.

Store «ukjente» tilskudd

VG var nylig i Serbia i forbindelse med statsminister Erna Solbergs statsbesøk til landet. Anledningen er blant annet for å markere at Norge nå nesten dobler bistanden vi gir til Vest-Balkan, fra 175 millioner kroner i 2017, til 319 millioner kroner i 2018.

Norge har frem til nå stått for 3,5 prosent av tilskuddene som Serbia får årlig, mens EU gir nesten 60 prosent.

En kartlegging viser interessant nok at når serberne spørres om hvem de tror gir landet mest pengestøtte, er det like mange som svarer Russland, som EU.

Faktum er at Russland ikke engang er inne på listen med de 9 største bidragsyterne. Hva gjelder investeringer i industri, kommer Russland på en sjetteplass, viser tallene fra Serbias departement for europeisk integrering.

Solberg: – Dualistisk land

I et Beograd som for anledningen er pyntet med norske flagg langs hovedgatene, sier statsminister Erna Solberg at det ikke trenger å by på problemer at Serbia vil holde tette bånd til både Russland og EU samtidig.

– Serberne har jo sterke kulturelle og religiøse bånd til Russland, og det gjør vel at støtten til landet blir sterk, men samtidig ønsker de jo ikke å være tett knyttet til russisk økonomi. Å være et dualistisk land med tilknytninger til begge parter er ikke nødvendigvis noe problem i seg selv, så lenge serberne klarer det reformprogrammet som regjeringen her jobber med, slik at de kan tilnærme seg en europeisk standard, sier Solberg til VG.

– Taler med to tunger

I forbindelse med Solbergs visitt snakket VG med Serbias statsminister Ana Brnabic, som sier at Norges engasjement er veldig viktig for Serbia.

– Norge er et forbilde for Serbia. Den høye livskvaliteten dere har, er selvfølgelig noe vi streber etter. Dessuten er Norge og nabolandene gode eksempel på hvordan man kan samarbeide godt, til tross for tidligere konflikter, sier statsminister Ana Brnabic, til VG.

Menneskerettighetsforkjemper Sonja Biserko mener regjeringen taler med to tunger.

– Presidenten, Aleksandar Vučić, sier at han er for EU, men samtidig sender han anti-EU beskjeder gjennom de mediene han kontrollerer.

VG har, til tross for gjentatte forsøk og lovnader fra presidentens pressekontakt, ikke lykkes å få en kommentar til saken fra Aleksandar Vučić.

Studentene som VG snakker med ved statsvitenskapsfakultetet, deler Biserkos oppfatning.

– Regjeringen vår lener mot Russland, derfor føler vi også sterkest bånd til Russland.

– Men regjeringen deres jobber jo for å bli en del av EU, gjør de ikke?, spør VG.

– Jo, men det er egentlig Russland de holder med likevel. Så da holder vi med dem. Men jeg håper likevel vi blir EU-medlemmer, sånn at jeg kan flytte til Europa. Der er mulighetene så uendelig mye bedre enn både her og i Russland, sier 21-åringen Jana Milotinović.

Her kan du lese mer om