To år siden Paris: Nå møtes verdenslederne for å redde avtalen

På dagen to år etter at Parisavtalen ble vedtatt, samles verdenssamfunnet på nytt i den franske hovedstaden for å prøve å tette hullet USA har etterlatt seg.

Både tårene og champagnekorkene spratt i Paris da den globale klimaavtalen ble banket igjennom 12. desember 2015.

I dag har alle verdens land sluttet seg til. Men avtalen fikk en kraftig bulk i sommer da USAs president Donald Trump varslet at han ville trekke seg ut av den.

Nå vil Frankrikes president Emmanuel Macron forsøke å rette opp litt av skaden med et nytt klimatoppmøte. Der er Trump ikke invitert.

Obamas klimarådgiver i Norge: USA ferdig som klima-supermakt

I et intervju med CBS avviser Macron at Trump kan reforhandle avtalen.

– Jeg er lei for å si det, men det går bare ikke. Jeg er lei for det, men det er snakk om et viktig historisk ansvar, og jeg er sikker på at min venn president Trump vil endre mening de neste månedene eller årene, det håper jeg, sa Macron i intervjuet.

Han omtaler også Trumps ønske om å trekke USA ut av avtalen som en «aggressiv handling».

Klimafinansiering

Finansiering av klimatiltak er et hovedtema på tirsdagens møte, som finner sted på konserthuset La Seine Musicale i Paris. Stats- og regjeringssjefene skal først spise lunsj på Elyséepalasset. Så kjøres de i båt ut til konserthuset, som ligger på en øy i Seinen.

Statsminister Erna Solberg (H) er på plass. Det samme er ledere som FNs generalsekretær António Guterres, EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker og Storbritannias statsminister Theresa May.

Fikk du med deg? Her er Statoils nye gigantplaner

I tillegg er kjendislaget sterkt. Personligheter som Arnold Schwarzenegger, Sean Penn og Richard Branson er alle til stede.

Test på politisk vilje

Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder i Forum for utvikling og miljø, mener møtet vil bli en test på den politiske viljen til faktisk gjøre det som trengs for å nå målene.

– Hvis vi skal nå målet om å holde den globale oppvarmingen under to grader, må Norge og andre land legge mye mer penger på bordet enn man har gjort til i dag, sier Tønnessen-Krokan til NTB.

Les også: USA vil reklamere for kull på FNs klimakonferanse

Det gjelder ikke minst etter sommerens utspill fra Trump, understreker hun. Trump har varslet store kutt i USAs pengebidrag.

– Det betyr at andre land må trå til. De må ikke kutte klimafinansieringen, men snarere øke den, konstaterer Tønnessen-Krokan.

Håper på norsk lederskap

«Gjør kloden vår storartet igjen», lyder mottoet fra Macron, som på den måten snur om på Trumps mantra om å gjøre USA storartet igjen.

Klimaministeren om Trumps politikk: – Nesten surrealistisk

Tønnessen-Krokan ber Solberg vise klimalederskap i Paris.

– Norge har et ansvar som stor eksportør av fossile brensler og som et rikt land. Vi har et særlig ansvar for å hjelpe andre land til å redusere utslippene og tilpasse seg klimaendringene, sier hun.

Målet er å skaffe til veie 100 milliarder dollar i året i klimafinansiering til fattige land innen 2020. Så langt er verdenssamfunnet ikke i rute til å nå dette.