Krigen om den omstridte enklaven Nagorno-Karabakh utkjempes i trange fjelloverganger.
Erkefiendene Armenia og Aserbajdsjan står mot hverandre. Den som kontrollerer veiene, vinner krigen.

Veien til krig

  • Nilas Johnsen

27. september: Armenske separatister i enklaven Nagorno-Karabakh erklærer full militær mobilisering og ber alle menn over 18 år om gjøre seg klare til krig.

Fra grensen mot Aserbajdsjan høres drønn fra artilleriild, og kameraene som overvåker skillelinjen fanger opp fremrykkende stridsvogner. En lenge varslet invasjon er i gang.

På papiret er utbryterne og deres moderland Armenia økonomisk og befolkningsmessig underlegne. Men de første bildene som kommer fra krigen i hjertet av Kaukasus, viser at separatistene på fjellplatået ikke vil gi seg uten kamp.

Det armenske forsvaret hevder dette viser stridsvogner fra Aserbajdsjan som rykker frem under krigens første dag.
Det neste bildet viser at én av stridsvognene blir ødelagt av beskytning fra en armensk posisjon lenger opp i fjellsiden.

Krigen er nå inne i sin tredje uke. Både Aserbajdsjan og Armenia beskylder motparten for å ha brutt våpenhvilen som ble forhandlet frem forrige helg.

Konflikten mellom de to nabolandene, som har stormaktene Tyrkia og Russland i ryggen, handler om å få kontroll over det kuperte fjellområdet som de armenske separatistene har styrt siden 1994, men som er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan.

Bakgrunn: Tyrkias rolle i Armenia-konflikten

Å kontrollere den historisk viktige fjellregionen har stor betydning for begge land. Aserbajdsjan har rustet kraftig opp det siste tiåret for å ta tilbake utbryterregionen.

Men de armenske soldatene holder en stor strategisk fordel: De kontrollerer høydedragene og veiene inn og ut av den okkuperte enklaven.

– De armenske soldatene kan benytte en klassisk militærstrategi. Ved å holde høyden har de utsikt til mål, de oppdager fremrykninger tidlig og kan nøytralisere angrep, forklarer orlogskaptein Thomas Slensvik, hovedlærer i strategi og doktrine ved Forsvarets høgskole.

Nagorno-Karabakh består av et fjellplatå, der armenske separatister gjennom flere tiår har bygd befestninger.
For å hindre at separatistene blir omringet, har armenske soldater okkupert områder på begge sider av enklaven.

– Det er få veier inn og ut av denne regionen, så man må bruke de trange fjellveiene. Man kan ikke overraske fienden og blir sårbare for beskytning, fortsetter eksperten på militærstrategi.

De armenske separatistene har forberedt seg lenge og vel på et aserbajdsjansk angrep.

– Soldatene har bygd bunkere, tunneler og våpenlagre i fjellsiden. I forrige krig på 1990-tallet gikk Aserbajdsjan seg fast i disse fjellområdene.

Siden en fremrykking langs bakken er krevende, er militæroperasjonen blitt preget av bruk av bakke-til-bakke våpen fra begge sider: Artilleriild og raketter.

Militært er det Armenia som har den største fordelen ved bruk av slike våpen, forklarer Slensvik:

– Bakke-til-bakke våpen er viktig​ både for angrep og forsvar, men her blir det mest effektivt for den forsvarende side, som kan skyte artilleriild mot en fremrykking. ​Motsatt er det vanskelig å bryte ned forsvarslinjer som er godt nedgravd. Det er både vrient å få til et direkte treff, og noen typer bunkere kan dessuten stå imot et slikt treff.

En armensk soldat fyrer av med artilleriild mot den aserbajdsjanske frontlinjen.
Og aserbajdsjanske soldater svarer med samme mynt.

Artilleriild har like fullt en svært dødelig effekt. Rapporter tyder på at de fleste av de over 500 dødsfallene i krigen på armensk side så langt er forårsaket av artilleriild, skriver BBC og flere internasjonale medier.

Aserbajdsjan melder om dødstall på rundt 250. Begge land har mistet et flertall soldater, og melder om henholdsvis 60 og 50 sivile drepte.

Artilleriild og raketter er også blitt skutt over frontlinjen, mot sivile områder på begge sider. Onsdag hevder armenske kilder at et sykehus er blitt angrepet, og kaller det en krigsforbrytelse. Aserbajdsjan mener det er Armenia som bevisst angriper sivile, og beskylder landet for å være ledet av fascister.

De armenske separatistenes hovedstad Stepanakert er blitt hardt rammet av krigen, men også i byen Ganja, Aserbajdsjans nest største by, er sivile blitt drept og hus og bygninger ødelagt.

– Bildene fra begge sider viser at dette til dels er en skremsels- og terrorkrig. For aserbajdsjanske styrker er dette en måte å terrorisere separatistene til å miste kamplyst. For Armenia kan angrep mot sivile områder være et forsøk på å internasjonalisere konflikten, forklarer Slensvik.

Forklaringen på det siste er som følger: Aserbajdsjan mener at noen av rakettene er skutt opp fra armensk jord, ikke fra det okkuperte separatistområdet.

Dersom det fremprovoserer et hevnangrep fra Aserbajdsjan på selve Armenia, så vil en militæravtale Armenia har med Russland tre i kraft.

To menn inspiserer skader forårsaket av artilleriild og raketter i de armenske separatistenes hovedstad Stepanakert denne uken.
Redningsmannskaper leter etter sårede i byen Ganja i Aserbajdsjan, etter at et bolighus ble truffet av en rakett i helgen.

Russland er Armenias viktigste våpenleverandør, men har unnlatt å kaste sin fulle tyngde bak Armenia. Til tross for at de to landene har et nært forhold både religiøst og kulturelt, så ønsker Vladimir Putins regime i Moskva også et godt forhold til oljerike Aserbajdsjan.

Armenias statsminister Nikol Pasjinian har også kommet med tilnærminger til EU, noe Putin liker svært dårlig. På motsatt side har president Ilham Alijev i Aserbajdsjan et svært tett samarbeid med Recep Tayyip Erdogan, presidenten i Tyrkia.

Armenia gjentar daglig at NATO-landet Tyrkia står bak konflikten. I en tale sammenligner den armenske statsministeren president Erdogan med Hitler.

Han kommer også med referanser til de rundt 1,5 millioner armenerne som ble drept i første verdenskrig, noe Armenia – og flere andre land – definerer som et folkemord; en påstand som Tyrkia på det sterkeste tilbakeviser.

Armenia har kommet med anklager om at Tyrkia sender soldater fra en syrisk milits for å kjempe på aserbajdsjansk side. I tillegg var to tyrkiske F16-fly i Aserbajdsjan da krigen brøt ut, men det er usikkert om disse har deltatt i selve krigen.

Det som er sikkert er at Aserbajdsjan har brukt tyrkiske armerte droner med stor effekt:

Bildet viser at en aserbajdsjansk drone har fått en armensk stridsvogn i siktet.
Etter å ha låst siktet skytes eksplosiver fra dronen og ødelegger stridsvognen.

– Droner tar vekk noe av fordelen som Armenia har ved å holde høyden. De er blitt brukt til å angripe luftvern, stridsvogner og lastebiler. Slik kan de ødelegge forsyninger til de armenske befestningene, sier Slensvik.

Aserbajdsjan har et relativt svakt luftvåpen, og Armenia baserer seg utelukkende på landbasert luftvern, som det onsdag hevder at skjøt ned et SU-25 jagerfly. Derfor er dronene blitt et så viktig våpen.

Slensvik forklarer at krigføringen begynner å minne om en «utmattelseskrig», der Aserbajdsjan ikke trenger å bryte gjennom frontlinjen i fjellområdet ​med en gang, men bruker droner for å ​gradvis svekke motstanderen og tvinge frem et sammenbrudd.

Dersom Aserbajdsjan får kontroll på området rundt regionen, vil de kunne omringe separatistene. Nagorno-Karabakh er kun tilknyttet Armenia med en smal fjellovergang: Lachin-korridoren.

For å sikre forsyninger til separatistenes enklave, har Armenia siden 1994 tatt kontroll på begge sider av fjellovergangen.

– Lachin-korridoren er livsnerven til separatistenes hovedstad Stepanakert. Det har stor betydning både politisk og militært å kontrollere veien. Militært er det krevende å ta korridoren, men den kan angripes med droner, konkluderer Slensvik.

Armenia og separatistene åpnet i 2017 en alternativ, men mye lengre, motorvei gjennom de okkuperte områdene i utkanten av regionen, og kunngjorde i fjor at de ønsker å bygge enda en slik omstridt vei.

Armenia kontrollerer veien inn til Nagorno-Karabakh, og kan slik sende forsyninger og soldater mot fronten.
Men dette bildet viser at soldater fra Aserbajdsjan tar seg inn mot fjellplatået til fots.

Kart over trefninger de siste ukene, som for eksempel Live Universal Awareness Map, viser hvordan topografien styrer krigføringen: Mens byer som Stepanakert angripes med artilleriild og raketter, er de fleste bakkekampene registrert i randsonene av separatistenklaven.

– Så langt ser vi at Aserbajdsjan møter stor motstand når de forsøker å rykke frem i høyden, mens de har større fremgang i slettelandskapet i sør, mot den iranske grensen, påpeker Slensvik.

I områdene utenfor enklaven, som har vært okkupert siden 1994, ligger aserbajdsjanske landsbyer som i flere tiår har vært tomme spøkelsesbyer. Disse ble det kjempet om under forrige oppblussing av konflikten i 2016; og nå er flere av landsbyene «frigjort» av fremrykkende styrker fra Aserbajdsjan.

Under kamphandlinger i 2016 beholdt armenske stridsvogner kontrollen i landsbyer som Tallish.
Nå hevder Aserbajdsjan at de har tatt denne og andre landsbyer tilbake.

Nagorno-Karabakh betyr «den fjellrike svarte hage», og kalles Artsakh av armenerne.

Konflikten går tilbake til fallet av det russiske tsarriket ved slutten av første verdenskrig: Da Aserbajdsjan og Armenia i noen få år var selvstendige republikker, krevde Armenia å overta Nagorno-Karabakh, siden flertallet av befolkningen var armenere.

Etter at begge land ble innlemmet i Sovjetunionen i 1922 tillot Moskva at Nagorno-Karabakh hadde et visst selvstyre, men enklaven forble en del av Aserbajdsjan, ikke Armenia.

Da jernteppet begynte å rakne, brøt det ut krig i 1988. I 1994 ble krigen vunnet av Armenia, og armenske separatister etablerte et selvstyre i enklaven.

I byene i Nagorno-Karabakh har det historisk vært et klart flertall av etniske armenere, men før forrige krig bodde et stort antall aserbajdsjanere i landsbyer i slettelandskapet rundt.

Omtrent 750.000 aserbajdsjanere ble flyktninger da armenske separatister vant krigen.

På dette bildet fra 1989 patruljerer sovjetiske soldater i Stepanakert, etter at vold brøt ut mellom armenere og aserbajdsjanere.
Sovjetiske soldater forsøkte å holde de stridende partene fra hverandre, men etter hvert brøt det ut full krig, som endte med at separatister overtok Nagorno-Karabakh.

Kartgrafikk: Tom Byermoen, VG

Tittelgrafikk: Lise Blekastad, VG

Bilder: Lorenzo Meloni/ Magnum Photos; Armenian Defense Ministry Press Service; Azerbaijan Defense Ministry Handout; Reuters; AFP; Ismail Coskun/IHA; AP.

KILDER/LES MER:

Mer om

  1. Webview
  2. Armenia
  3. Aserbajdsjan

Flere artikler

  1. 16 drept og over hundre skadet etter harde kamper i Aserbajdsjan

  2. Slik er Tyrkias rolle i Armenia-konflikten

  3. Aserbajdsjan: Tretten sivile drept i rakettangrep

  4. Nye kamper i natt: Frykter storkrig i Kaukasus

  5. Armenias statsminister utelukker diplomatisk løsning på konflikten om Nagorno-Karabakh

Fra andre aviser

  1. Armenia avviser fredssamtaler mens kampene raser

    Bergens Tidende
  2. Sivile drept, hus bombet, helikoptre skutt ned. Nå får alle over 18 år beskjed om å gjøre seg klare til krig.

    Aftenposten
  3. Enighet om humanitær våpenhvile i Nagorno-Karabakh

    Bergens Tidende
  4. Armenias statsminister utelukker diplomatisk løsning på konflikten - ber innbyggerne verve seg til kamp

    Aftenposten
  5. Kampene i Nagorno-Karabakh fortsetter

    Aftenposten
  6. Våpenhvilen er brutt i Nagorno-Karabakh

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no