VRIEN SAK: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) jobber for å undersøke muligheten for å hente hjem norske barn fra Syria. Foto: Harald Henden

Søreide til VG: – Slik jobber vi med Syria-barna

Å hente hjem barn fra det statsløse området i Syria er vanskeligere enn det blir fremstilt som, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Utenriksdepartementet (UD) skal fredag ha møter med kolleger fra de øvrige nordiske landene. Sverige har sagt at de ønsker et nordisk samarbeid for å hente hjem barn av IS-medlemmer.

– Vi deler erfaring, kunnskap og analyser med våre nordiske venner, med sikte på å eventuelt finne løsninger sammen, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide til VG.

Hun påpeker at det er ulike regelverk mellom landene. I Norge vil for eksempel foreldrene risikere straffeforfølging for å ha vært tilknyttet en terrororganisasjon. Et slikt lovverk har ikke Sverige.

– Vi er veldig bekymret for barnas situasjon, og at de foreldreløse barna er særlig sårbare fordi de er uten omsorgspersoner. Derfor prioriterer vi dem, sier Eriksen Søreide.

les også

Erna Solberg til VG: – Barna skal ikke brukes for å komme til Norge

– For foreldreløse barn, hvordan skal dere kunne vite at foreldrene ikke lever, og dukker opp for å søke familiegjenforening med barn hentet til Norge?

– I en krigssone har man ingen garantier for hvor folk er. Vi vet også at det er flere kvinner som tar vare på barn som har andre foreldre. Men vi har sagt at vi må forsikre oss om at barn ikke brukes som en fribillett til Norge for fremmedkrigere som ikke er norske statsborgere. Det vil altså ikke bli gitt familiegjenforening dersom det viser seg at en utenlandsk IS-kriger er far til et norsk barn, og så dukker opp senere. Norske fremmedkrigere blir straffeforfulgt hvis de kommer til Norge.

– Det er blitt åpnet for at man kan hente hjem barn der mødrene er villige til å gi dem fra seg. Men hvordan vil det eventuelt gjøres?

– Hvis det er mødre som er norske, med barn som er norske statsborgere, og som ønsker at barna skal komme til Norge, for eksempel for å få helsehjelp, så er det noe vi vil vurdere. Men vi er helt avhengige av å innhente samtykke fra mødrene. Vi har ingen myndighet til å frata mødre barn mot deres vilje.

Anslagsvis elleve barn med norsk tilknytning, fem av dem uten sine foreldre, sitter i interneringsleiren Al-Hol i Syria. VG er kjent med at åtte av disse barna har mødre med norsk statsborgerskap, mens tre av barna har en mor som har hatt oppholdstillatelse i Norge.

Utenriksministeren har tatt direkte kontakt med lederen for Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), for å høre hva de kan bidra med innenfor sine prinsipper, blant annet om de kan kontakte norske statsborgere i leiren.

Derfra er beskjeden klar: Kontakt fra personer inne i leirene kan kun formidles ut til norske myndigheter, mens det ikke kan formidles kontakt inn til kvinnene fra norske myndigheter.

– Vi respekterer den nøytraliteten. Vi har allerede kontakt med to norske personer, som vi har fått formidlet via tredjepart. Her jobbes det med konsulære saker, og vi har taushetsplikt om slike saker, bekrefter Eriksen Søreide.

Umulige krav

VG har tidligere omtalt hvordan én av de norske kvinnene i Al-Hol leiren via sin advokat har skrevet et brev til Utenriksdepartementet der hun trygler om hjelp. Selv har kvinnen norsk pass, men barna har ingen utreisedokumenter. For de to barna kreves det både fødselsattest og DNA-test.

– Regelverket krever fødselsattest og DNA-test for å fastslå identitet dersom et barn er født av en norsk forelder i Syria, men vi har forståelse for at det kan være så å si umulig å fremskaffe fødselsattest for disse barna. DNA-test må vi ha, for å være sikre på at barna er norske statsborgere. Vi kan ikke risikere at vi som stat tar ut barn av leiren som ikke er norske og som har foreldre i live, men som de kanskje har kommet bort fra.

I SYRIA: Bildet viser to av barna til norske IS-kvinner som sitter i interneringsleir i Syria: En gutt på fire og en jente på to år. Foto: Privat

Stor fare

Området der leiren med de norske kvinnene og barna ligger i er kontrollert av den kurdiskdominerte SDF-militsen. Militsen dominerer en selverklært uavhengig region, som kurderne kaller Rojava. Å hente barn av norske IS-krigere ut fra dette området er spesielt komplisert.

– I en flyktningleir i andre land ville man ha samarbeidet med de lovlige myndighetene. Her må man finne praktiske løsninger i et område der det ikke er anerkjente myndigheter å samarbeide med, og der leiren befinner seg i opprørskontrollert område, forklarer Eriksen Søreide.

– Det handler særlig om garantier for sikkerheten. Faren ved å reise inn i dette området er høyst reell. Det er fortsatt angrep, terror, kidnapping og bombenedslag. Dersom den norske staten skal hente norske foreldreløse barn ut, så innebærer det et helt annet ansvar for deres sikkerhet enn dersom en privatperson gjør det, fortsetter hun.

MØTTE VG: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide forklarer VG om utfordringene knyttet til å hente hjem barn av norske IS-medlemmer fra Syria. Foto: Harald Henden

Ikke anerkjent

Den syriske regjeringen i Damaskus anerkjenner ikke kurdernes selvstyre. I NATO-allierte Tyrkia blir SDF sett på som en terrorgruppe. Heller ikke i nabolandet Irak har de syriske kurderne noe godt forhold til regjeringen i Bagdad.

Myndighetene i Rojava anerkjennes kun av de kurdiske selvstyremyndighetene i Erbil i Nord-Irak. Også der er forholdet anstrengt, og det tar lang tid å få tillatelser til å krysse grensen.

Like fullt er det denne veien ut av Syria som er den mest aktuelle for barn av norske IS-medlemmer. Det er via denne ruten at morfaren til barna av den norsk-svenske IS-krigeren Michael Skråmo håper å hente ut sine syv barnebarn.

LES REPORTASJEN: «Ikke la våre barnebarn straffes for foreldrenes feil»

Andre land gjør det

Frankrike er blant landene som har hentet ut foreldreløse barn fra Rojava. Russland forhandler om det samme. Tyskland har hentet ut en mor med barn fra en leir i et annet område, nær grensen til Tyrkia.

Inne i Rojava har lederen for utenrikskomiteen sagt til Aftenposten at han står klar til å hjelpe norske myndigheter: De må sende ham en e-post, er budskapet. Så enkelt er det ikke, understreker Eriksen Søreide.

– Vi er godt kjent med situasjonen i Nord-Syria, og følger opp alle mulige spor med det vi har av kontakter. Prosessen er komplisert, og vi jobber med å få oversikt over hvilke løsninger som er reelle, sier utenriksministeren.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder