Han begraver Spanias corona-ofre: – Jeg føler med dem

MADRID (VG) Hver halvtime svinger bårebilene opp foran krematoriet sør i Madrid. Marcos (36) teller ikke lenger corona-ofrene: – Jeg ser de etterlatte lider, sier den katolske pateren.

Spania er blant landene som er hardest rammet av pandemien. Antall dødsofre nærmer seg 27.000. Hovedstaden Madrid har søndag registrert 8644 dødsfall som følge av covid-19.

– Coronadøden kommer så uventet og blir desto mer smertefull for de etterlatte, sier Marcos Vieira das Neves til VG.

Aksenten avslører at han er brasilianer. Presten fra São Paulo kom til Madrid for å ta doktorgrad på filosofen Javier Zubiri. Utenom studiene forretter han begravelser på krematoriet ved Cementerio Sur i Carabanchel.

Krematoriet er en særpreget, kantet bygning som vokser opp av jorden, med taket dekket av jord og prydbusker. Åtte ranke pinjetrær fører mot inngangen. Men kapellet er stengt i disse dager.

Tre etterlatte bak båren

Seremoniene skjer ute. Nøyaktig med 30 minutters mellomrom gjentar opptrinnet seg:

En skinnende sort bårebil stanser i nedkjørselen til krematoriet. Bakluken glir automatisk opp, kisten kommer til syne. De pårørende tar noen nølende skritt nærmere på asfalten.

Marcos er iført sin hvite messeserk med en fiolett stola over skuldrene. Munn og nese er dekket av et lyseblått munnbind. I hendene har han den røde boken med begravelsesritualet.

Bare tre etterlatte får lov til å være til stede. De er enker, enkemenn, sønner, døtre. Hverdagskledde, med munnbind og tynne gummihansker. De stirrer mot kisten og korser seg forsiktig.

Marcos leser gudsord og bønner, før han stenker kisten med vievann. Det hele er over på seks-syv minutter, før begravelsesagenten setter bilen i gir og ruller gjennom krematorieporten.

Et hikst unnslipper Teresa Saura (87).

Et helt liv sammen

– 70 år sammen fikk vi, 70 år! Det er hele livet, sier enken etter Francisco Lopez Gomez (93) med bevende stemme.

En gang var ektemannen vedlikeholdsarbeider ved metroen i Madrid. Etter et tidlig hjerteinfarkt ble han arbeidsufør. Det siste året var Francisco dement, bevegelseshemmet og tungpustet.

– Naturligvis var vi bekymret for coronaviruset. Alle vet at eldre er mer sårbare. I starten isolerte vi foreldrene våre, til vi var sikre på at ingen av oss andre hadde viruset, forklarer sønnen som også heter Francisco (64).

Bare ett døgn er gått siden 93-åringen trakk sitt siste åndedrag.

– Det er en trist dag. Vi sto hverandre veldig tett, sier Francisco og tvillingbroren Jose Luis om faren.

Familien vet ikke sikkert om covid-19 var dødsårsak. Faren hadde nyresvikt, symptomer på lungebetennelse og fikk feber siste dagen. Multifunksjonssvikt, forklarte legen.

– Vi hadde ikke råd til pleiehjem og leide noen som kunne ta seg av ham. De bar enkle munnbind og hansker. De kan ha smittet ham med viruset, vi vet ikke, sier sønnen.

Nå er sønnene urolige for moren. De håper hun kan bli testet på det lokale helsesenteret om noen dager.

Presten urolig for sine egne

Pater Marcos kommer, uten kappe og bånd. Han benytter pausen til den daglige, korte telefonsamtalen med sine foreldre i Leme nord for São Paulo.

– Jeg er urolig for dem. Men heldigvis bor de på gård og er selvforsynte. De kan holde seg for seg selv.

Den unge presten tenker på døden som adskillelsens øyeblikk, tungt for alle.

– Men særlig vanskelig er det når de pårørende ikke får ta ordentlig farvel. Her ute på parkeringen er ikke et skikkelig sted. Bare å være tre betyr at familien ikke får sørge sammen. Jeg føler med dem.

Marcos trøster når de kommer gråtende, snakker om gjenfødelsen i himmelen.

Det er ikke alltid noen stiller bak kisten.

– Enkelte kommer ikke, fordi de har fått viruset. Andre er redd for å bli smittet. Jeg har sett brødre krangle, fordi den ene ville hente blomster fra kransen og den andre var redd for at blomstene kunne være infiserte ...

Lungene var ødelagt

Ascension Gomez Moreno (89) døde av covid-19.

– Det står i dødsattesten. Mor var på pleiehjem i fire måneder etter en operasjon og kom aldri ut igjen, forteller sønnen Antonio Mayer Gomez.

Han forteller at lungene hennes var veldig ødelagt da hun sovnet inn dagen i forveien.

– Jeg tenker som spanjoler flest, det er mange som dør. Svigerfar døde av coronaviruset for en måned siden.

– Klandrer du noen?

– Nei. Legene har gjort hva de kunne, helsepersonellet er fantastiske. Jeg vil ikke laste noen, sier Gomez.

Seremoni på video

Pateren fra Brasil har merket seg noe nytt.

– Enkelte sørgende tar opp seremonien som videosamtaler, slik at familie og slekt som ikke er her, kan delta likevel. På mobilskjermene kan vi se hvordan de gråter, sier Marcos.

Han vet ikke hvor mange coronapasienter han har stedt til hvile.

– Første dagen var det en, den neste tre. Helgen etter var det bare tre av de døde som ikke var covid-19.

Begravelsesagent Jose Luis Puerta forteller at hans byrå har mer enn doblet antall oppdrag.

– For noen uker siden var vi overveldet, vi kunne ikke yte tjenester som normalt. I ett tilfelle måtte en familie vente i 30 dager, før deres kjære ble gravlagt, forteller Puerta.

950 døde på en dag

En tysk turist var ifølge El Pais Spanias første coronapasient i slutten av januar. Da han ruslet ut av sykehuset på den lille øya La Gomera etter to uker, feiret landet igjen å være virusfritt.

Flere tilfeller fulgte, men spanske myndigheter insisterte på at det nye viruset var importert. De anså at trusselen kom utenfra, flybåret av turister fra Italia.

Den statlige epidemiologen Fernando Simón spådde 9. februar at Spania bare ville få noen få tilfeller, ifølge The Guardian.

Men så testet en 62-åring som ikke hadde vært på reise, positivt i Sevilla 26. februar. En uke senere ble en mann fra Valencia Spanias første coronaoffer.

Derfra gikk dødstallene til himmels.

Spania har søndag 26.478 døde. Flere har utåndet av covid-19 i USA, Storbritannia og Italia, men Spania har flere døde enn dem i forhold til innbyggertallet.

Utbruddet i Spania nådde en topp 2. april, da 950 døde av coronaviruset på en og samme dag.

Statsminister Pedro Sánchez mente at landet ikke hadde stått overfor noe verre siden borgerkrigen ...