VERDENS MEKTIGSTE KVINNE: Angela Merkel vil ikke mer. Kampen om hvem som skal overta har begynt. Foto: Ola Vatn / VG

Hvem kan overta etter Angela Merkel?

Etter kaoset i tysk politikk den siste tiden, kan en av Angela Merkels argeste motstandere bli hennes etterfølger som leder av det kristeligdemokratiske partiet (CDU).

  • Kari Aarstad Aase

«Er Tyskland klar for en mannlig kansler?» er spørsmålet flere tyske aviser spøkefullt har stilt det siste året. Etter Merkels snart 15 år ved roret, omtales hun som verdens mektigste kvinne, liberaldemokratiets siste forsvarer og Europas redningskvinne, for å nevne noen. De sterkeste kandidatene til å overta er fire menn – og en kvinne.

Angela Merkel valgte å trekke seg som partileder i desember 2018. Merkels favoritt til å overta var 57 år gamle Annegret Kramp-Karrenbauer, populært kalt AKK. Hennes motkandidat var Friedrich Merz, som tapte med 482 stemmer mot AKKs 517. Våren 2019 ble hun også utnevnt som forsvarsminister.

les også

Merkels kronprinsesse trekker seg som leder

Kramp-Karrenbauers avgjørelse om å trekke seg som partileder, kom etter det politiske kaoset i Thüringen, der kristeligdemokratene stemte sammen med det høyrepopulistiske AfD for første gang i historien. Det skapte sterke reaksjoner, og viste at Kramp-Karrenbauers ikke hadde kontroll på partiet.

UTILGIVELIG: Da CDU stemte med AfD i delstaten Thüringen, ble det ramaskrik. Angela Merkel har kalt det utilgivelig. Foto: FELIPE TRUEBA / EPA

Det høyrepopulistiske partiet Alternativ for Tyskland (AfD) har det siste året befestet sin posisjon som Tysklands største opposisjonsparti. Men selv om de er det tredje største partiet i parlamentet, har det vært en stilltiende overenskomst blant de andre høyrepartiene om å holde dem på armlengdes avstand.

Forrige uke endret alt seg: For første gang siden 2. verdenskrig bidro et parti fra ytre høyre til flertall i en tysk delstat.

les også

Stilling ledig i Tyskland

Under avstemningen om hvem som skulle bli førsteminister i delstaten Thüringen, stemte CDU (kristeligdemokratene), FDP (liberalister) og altså AfD (høyrepopulister) sammen for første gang.

Dermed kastet de den sittende delstatspresidenten fra venstresidepartiet Die Linke, til fordel for kandidaten fra FDP, Thomas L. Kemmerich. Han vant med en stemmes overvekt.

Reaksjonene var sterke fra mange hold, og Angela Merkel har kalt samarbeidet mellom CDU, FDP og AfD for utilgivelig.

I kjølvannet av dette, ligger veien nå åpen for omkamp om hvem som skal lede CDU frem mot valget i 2021.

Her er de viktigste kandidatene

REVANSJE: Friedrich Merz utfordret Merkels favoritt Annegret Kramp-Karrenbauer, og tapte. Nå får han en ny sjanse. Foto: HAYOUNG JEON / EPA

Favoritt

Friedrich Merz (64) erklærte tirsdag sitt kandidatur, og regnes av mange eksperter som en av favorittene til å overta etter Merkel. To ganger har 64 åringen tapt mot kvinner i CDU: Først mot Merkel i 2002, så mot Annegret Kramp-Karrenbauer, populært kalt AKK, i 2018. Når partiet holder landsmøtet i desember, kan han få revansje. Han er utdannet advokat, men har i mange år jobbet som fondsforvalter i et av verdens største fond, BlackRock.

les også

Norske vitner om Stutthof-leiren: Så nazistene mishandle og drepe kvinner og barn

Han var en mektig politiker i CDU og parlamentarisk leder for partiet da han valgte å trekke seg ut av politikken for snart 20 år siden. Han regnes som mer konservativ, mer næringslivsvennlig og mer restriktiv til innvandrere enn Merkel. Han betegnes som en stor retoriker, selv om mange mener at grunnen til at han tapte ved forrige korsvei, var en uinspirert landsmøtetale.

– Etter at Kramp-Karrenbauer offentliggjorde sin tilbakegang var Merz raskt ute med å uttale at beslutningen “fortjener respekt”. Det er ingenting som tyder på at Merz ikke ønsker å kandidere, når partiet på ny skal på leting etter ny leder, sier Erik Rustad Markussen, redaktør for tyskpolitikk.no

HELSEMINISTER: Jens Spahn med ektemannen Daniel Funke på en konsert. Nå kan han bli ny leder av CDU Foto: Andreas Gebert / X06742

Konservativ

Jens Spahn (39) er ung og konservativ. Han ble medlem av forbundsdagen i 2002 og ble Tysklands helseminister i 2018. Han er åpent homofil, og er populær i den konservative delen av partiet. Han er blant annet motstander av dobbelt statsborgerskap for unge utlendinger, har kritisert forsøk på å liberalisere loven mot å reklamere for abort og har tatt til orde for å forby bruk av burka i det offentlige rom.

Da Angela Merkel valgte å trekke seg som partileder høsten 2018, var helseminister Jens Spahn, sammen med Friedrich Merz og Annegret Kramp-Karrenbauer, én av tre som kandiderte til å ta over ledervervet. Han fikk færrest stemmer av de tre.

KANDIDAT: Allerede ministerpresident og leder det kristendemokratiske partiet i Tysklands mest folkerike delstat Nordrhein-Westfalen. Her fra besøk i kullgruve i Bottrop. Foto: WOLFGANG RATTAY / POOL / REUTERS POOL

Liberal

Armin Laschet (58) Ukjent for mange, men Armin Laschet bør definitivt ikke undervurderes som kandidat til å bli kristendemokratenes nye partileder. Han er utdannet journalist, tidligere medlem av EU-parlamentet og ministerpresident, og leder det kristendemokratiske partiet i Tysklands mest folkerike delstat Nordrhein-Westfalen, hvor det bor 18 millioner mennesker. Han er katolikk, liberalkonservativ og en av Merkels sterke tilhengere. Han støttet henne blant annet under flyktningkrisen i 2015. Han har vist at han kan samarbeide med både FDP og De grønne, noe som meget vel kan bli den neste regjeringskoalisjonen, skriver Deutsche Welle.

– Med en relativt fersk valgseier på CV-en, har 58-åringen fra Aachen langt mer å vise til enn både Spahn og Merz. Laschet har vunnet valg, og det i Tysklands mest folkerike delstat, noe som definitivt appellerer til de kristendemokratiske velgerne som skal avgjøre spørsmålet om ledervervet, tror Markussen.

UNION: Markus Söder kan aldri bli leder av CDU, men han kan likevel bli partiets kanslerkandidat. Foto: ODD ANDERSEN / AFP

Umulig leder

Markus Söder (53) blir nok aldri leder i CDU, men han kan likevel ende opp som partiets kanselkandidat til valget i 2021. Söder er leder av partiet CSU, som til tross for betydelig mindre oppslutning enn CDU, pleier å stille kanslerkandidat sammen med CDU. Mens CDU stiller til valg i 15 av Tysklands 16 delstater, er det søsterpartiet CSU som regjerer i mektige Bayern.

På nasjonalt nivå samarbeider de to partiene, og danner det som ofte kalles Unionen.

– Markus Söder nevnes av mange som en aktuell kanslerkandidat ved det kommende forbundsdagsvalget høsten 2021. Innad i CDU er det stadig flere som foretrekker det bayerske alternativet fremfor sine egne, all den tid partiet åpenbart har slitt med å finne Merkels rette arvtager, forklarer Markussen.

Söder er omdiskutert, med klare populistiske trekk i sin retorikk og politikk. I Bayern er han en av arkitektene bak lovbestemmelsen som gjør det obligatorisk for offentlige kontorer med et kors på veggen. Da flyktningkrisen sto på som verst var Söder også en av dem som brukte hardest retorikk, for å ikke tape velgere til høyrepopulistene i AfD.

Etter det bayerske delstatsvalget høsten 2018, hvor CSU mistet velgere både til AfD og til miljøpartiet Die Grünen, har pipa derimot fått en annen lyd. Det siste året har han derfor fremmet flere miljøtiltak, blant annet å senke prisene på togbilletter over hele landet, et forslag som ble vedtatt av Forbundsdagen på nyåret.

KANSKJE: Annalena Baerbock kan bli de Grønnes kanslerkandidat dersom partiet fortsetter å øke på meningsmålingene Foto: KAY NIETFELD / DPA

Outsider

Annalena Baerbock (39) er antagelig den eneste kvinnen som kan bli en aktuell kanslerkandidat. Partiet De Grønne betegner seg som et feministisk parti, og har valgt delt lederskap mellom Robert Habeck og Annalena Baerbock. Etter at partiet tok steget fra protestparti, til å ligge stabilt over 20 prosent på meningsmålingene siden i fjor sommer, har kanslerspørsmålet dukket opp flere ganger. Duoen overtok ledelsen i partiet i 2018, og siden har det bare gått oppover. Begge er svært populære, og fremstår som yngre og kulere enn de fleste av sine kolleger.

Det er ikke lenger bare en teoretisk mulighet for at de Grønne kan bli like store som eller større enn CDU. Sistnevnte ligger mellom 26 og 32 prosent på meningsmålingene, mens De Grønne ligger mellom 20 og 25, fortsatt på vei opp. Skulle det komme til en oppslutning som tilsier at de trenger en kanslerkandidat, er de to lederne enige om at det må bli en av dem. men hvem det skal bli, vil de ikke snakke om. Flere innad i partiet ser på Baerbock som en bedre leder på grunn av hennes mer reflekterte og balanserte stil.

Mer om

  1. Angela Merkel
  2. CDU
  3. Tyskland

Flere artikler

  1. Kamp om tysk lederskap

  2. Angelas arverekke

  3. Merkels kronprinsesse trekker seg som leder

  4. Giften som leder til terror

  5. Stoltenberg til VG: NATO trekker ut soldater fra Afghanistan om Taliban minsker volden

Fra andre aviser

  1. Trekker seg som kandidat til å etterfølge Merkel

    Aftenposten
  2. Merkels håndplukkede etterfølger kaster inn håndkleet

    Aftenposten
  3. Aftenposten mener: Viktig veivalg for tyske CDU

    Aftenposten
  4. Tabubrudd og tysk politisk turbulens

    Fædrelandsvennen
  5. Kaos i Tyskland

    Fædrelandsvennen
  6. Tusener protesterer mot AfD i tysk delstat

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder