Døden / Frykten / Håpet

Året starter med drapet på landets mektigste general, en nesten-krig med USA og et nedskutt passasjerfly.
Så traff coronaviruset hardt - før verden virkelig fikk opp øynene for Covid-19.
VG har snakket med iranske fotografer om et halvår ulikt noe annet.

  • Amund Bakke Foss

«Det er en uendelig mengde håp i universet, men ikke for oss».

Over telefon til VG siterer fotograf Jalal Shamsazaran (49) Franz Kafka for å beskrive den fortvilte situasjonen i hjemlandet.

– Iran og iranere er inne i ett av de verste og mest kritiske årene på svært lenge. De siste årene har mitt folk gått gjennom en rekke katastrofer, kriger, klimaforandringer, oversvømmelser, jordskjelv og internasjonale sanksjoner,

– Så hvordan skal folket her takle Covid-19 i tillegg?

Shamsazaran ser hvordan vanlige folk i byen hans har det tyngre og tyngre.
Mange av dem lever i fattige familier som er helt avhengige av at minst ett familiemedlem tjener penger fra dag til dag.
Det har ikke vært mulig denne våren som følge av viruset.

Irans ekstra turbulente år, starter med en dødelig eksplosjon.

Natt til 3. januar ankommer Irans aller viktigste general og en av Midtøstens mektigste menn, Qassem Soleimani, flyplassen i Iraks hovedstad Bagdad.

Det Soleimani ikke vet når han setter seg inn i den ventende bilen, er at USAs president Donald Trump allerede hadde beordret å drepe ham.
Kort tid etterpå sikter en amerikansk Reaper-drone inn mot bilkortesjen og fyrer av sine missiler.

Bare noen dager etter angrepet, etter at verdensamfunnet dag og natt frykter en storkrig, svarer Iran med et angrep på baser med amerikanske soldater i Irak.

I de kaotiske og farlige timene som følger blir et ukrainsk passasjerfly skutt ned i Irans hovedstad Teheran.

Den anspente situasjonen er bare en begynnelse på utfordringene Irans befolkning skal oppleve gjennom våren.

Omtrent samtidig som spenningen med USA er i ferd med å tones noe ned, ankommer en iransk handelsmann, som pleier å reise hyppig mellom Wuhan i Kina og den religiøst viktige iranske byen Qom, hjembyen med det da relativt ukjente viruset i lungene.

De to første dødsfallene blir rapportert i Qom den 19. februar - en dato som markerer starten på en svært mørk periode for Iran.

Noen få dager senere, mandag 24. februar, står Irans visehelseminister, Iraj Harirchi, foran TV-kameraene og reporterne.
Han er blek og tørker svette kontinuerlig, mens han forsøker å forklare at myndighetene i landet har corona-utbruddet under kontroll.

Han avviser påstander om at over 50 mennesker allerede er døde.

– Iran er imot karantener, fordi den slags hører til en tid før første verdenskrig, med pest og kolera og slike ting, sier han.

Dagen etterpå annonserer Harirchi, over videolink fra karantene, at han selv er smittet.

Det er slutten av februar, og Iran er ett et av episentrene for coronaviruset. Det er fortsatt svært tidlig i den nå kjente og dramatiske historien om smittens dødelige ferd fra land til land, fra kontinent til kontinent.

Iran, som mange land etter dem, går inn i lockdown.

En gruppe anerkjente iranske fotografer bestemmer seg da for å dokumentere det historiske og vanskelige øyeblikket i deres lands historie.

Idet Covid-19 rammer Iran for fullt, blir menneskene som tjener penger fra dag til dag med mindre stabile kontrakter og arbeidsforhold, ekstra hardt påvirket.
I fem regioner av det langstrakte landet begynner åtte fotografer dokumentasjonen.
De vil vise hvordan mennesker med små forretninger, som er avhengig av å jobbe for å overleve, takler situasjonen.

Noen av bildene ser du her.

Den 21 år gamle iranske fotografen Yasaman Dehmiyani har et helseproblem som gjør at hun er i risikosonen for coronaviruset og må holde seg inne. Hun kan ikke lenger tjene penger som fotograf og ender med å dokumentere sin egen hverdag, fanget inne i sitt eget hjem i over tre måneder.

Hun forteller VG over telefon fra Irans hovedstad Teheran om en helt spesiell tid i landets historie.

– Mange som meg har mistet inntekten sin.
– Smitten og smittevernstiltakene påvirker middelklassen veldig.
– De har ikke hatt noe inntekt de siste månedene.
– Og har nå startet å bruke opp sparepengene sine, sier hun.

Likevel påpeker Yasaman at hun absolutt ikke er blant de som har det verst.

– Mitt hjem er trygt, jeg kan slappe av hjemme. De som er fattigere er enda mer avhengige av dagjobben sin, og har ikke samme trygghet som meg, sier hun.

Den unge og ambisiøse fotografen ser mørkt på tiden landet hennes er inne i.

– Vi som bor i denne delen av verden er vant til nyheter om revolusjoner, terrorangrep og finansielle problemer, men nå føler jeg virkelig at det ikke finnes noen positive nyheter i det hele tatt.

– Jeg bare håper resten av året blir bedre for Iran og for folk i resten av verden, sier hun.

Fotografen Mehran Mafibordbar (33) bor i industribyen Qazvin, og dokumenterer byens innbyggere.
Mange av dem er sesongarbeidere på korte kontrakter som påvirkes av coronapandemien.

– Vi har aldri opplevd en liknende situasjon de siste 100 årene. Dette er helt nytt for oss, og jeg ønsker å dokumentere den sosiale utviklingen og hvordan innbyggerne påvirkes mentalt, sier fotografen til VG.

Mehran sier han som iraner forsøker å finne sin egen måte å leve med utfordringene landet hans står i.

– Iran og USA har vært i konflikt siden 1979, lenge før jeg ble født. Striden har alltid vært med meg. Jeg og mange andre med meg tar én dag av gangen, og forsøker å takle hver nye utfordring som kommer, sier han.

Denne sommeren opplever Iran en ny oppsving i coronatilfeller - og utbruddet beskrives som landets andre bølge av smitte.
I løpet av ett døgn denne uken ble det registrert 221 nye coronarelaterte dødsfall.
Tall som er en dyster rekord for landet.

Over 250.000 mennesker har så langt testet positivt for coronasmitte i landet. Over 12.000 iranere er døde.

Landets politiske ledelse står i en umulig situasjon: Selv om president Hassan Rouhani oppfordrer befolkningen til å unngå store ansamlinger av mennesker, sier han at det er umulig for Iran å stenge ned samfunnet. Tunge sanksjoner fra USA bidrar samtidig til å tvinge den iranske økonomien i kne.

– Vi må arbeide, våre fabrikker må holdes i gang, våre butikker må være åpne, og man må kunne forflytte seg i landet når det er nødvendig, sier han.

Fotografen Jalal Shamsazaran mener det er viktig for ham å få frem at mennesker i Iran ikke er annerledes enn europeere, amerikanere eller andre.

– For alle mennesker er som røtter.
– Røtter leter alltid etter vann, selv om vi er i en ørken.
– I Iran er vi i en ørken nå.

Fotografen ønsker likevel å være så positiv som mulig.

– Selv om vi er inne i en mørk tid, prøver jeg likevel å føle på et håp. Jeg drømmer om at de gode dagene vil komme.

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom The Pulitzer Center og NVP Images. Foto: NVP Images, Jalal Shamsazaran, Kianoush Saadati, Mehran Mafibordbar, Yasaman Dehmiyani, Mahdi Barchian, Hamed Barchian og Mahdi Barchian.

Byråbilder fra NTB Scanpix: Fars News og Iranian Supreme Leader’s Office,

Mer om

  1. Rik artikkel

Flere artikler

  1. Iran: Feiljustert radar årsaken til flystyrt

  2. Mystiske eksplosjoner og branner rammer Iran

  3. Iranere protesterer mot dødsdommer på Twitter – Norge oppfordrer Iran til å oppheve dødsstraffene

  4. Svensk vikarlege testet positivt: – Burde ikke holde å si man er symptomfri

  5. I Europa synker smittetallene – men i mange land er det verste på langt nær over

  6. Ingen kontroll på indiske smittetall: – Fiendskap kan blusse opp

Fra andre aviser

  1. Iran åpnet samfunnet igjen – nå kan en ny smittebølge være på vei

    Aftenposten
  2. 176 omkom da passasjerflyet styrtet. Dette er Irans forklaring på hvorfor det ble skutt ned.

    Bergens Tidende
  3. Forelskede Romina ble 14 år. Så skar faren hodet av henne – for ærens skyld.

    Bergens Tidende
  4. WHO rapporterer om rekordstor økning i globale koronatilfeller

    Aftenposten
  5. Ett av 3201 fly fra utlandet smittesjekket på Gardermoen siden mars

    Aftenposten
  6. Ekstreme religiøse nekter å følge smittereglene

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder