Her klargjøres franske jagerfly for nye bombetokt mot IS

Fransk hangarskip på plass i Middelhavet

Cameron vil bli med i krigen mot IS – torsdag stemmer parlamentet over britisk militærinnsats.

Det franske hangarskipet Charles de Gaulle er i posisjon i Middelhavet, slik at franske jagerfly kan trappe opp sine bombetokt mot IS-mål i Syria og Irak.

Frankrike har satt inn 15 jagerfly i operasjonen mot IS som opererer ut fra baser i Jordan og De forente arabiske emiratene. Tiden de trenger for å nå fram til angrep i Irak kan halveres ved hjelp av hangarskipet som nå er på plass i det østlige Middelhavet.

– Vi vil trappe opp angrepene, og velge mål som vil gjøre mest mulig skade på denne terrorhæren, sa den franske presidenten Francois Hollande på en pressekonferanse med sin britiske kollega David Cameron i Paris mandag.

Les også: «Det er terroren som blir begått av Assads regime, alle massakrene som Vesten ikke har reagert mot, som førte til at vi fikk IS.»

Varsler gjengjeldelse

Kort tid etter at terroristene med koblinger til IS tok 129 liv og skadet flere hundre med sine kalashnikover og bombevester, annonserte Hollande at han ville gjengjelde angrepene.

Det utpekte målet var terrorgruppens hjerte: Raqqa.

KLAR FOR TOKT: Hektisk aktivitet på flydekket til hangarskipet Charles de Gaulle, der flyene klargjøres for tok mot IS-mål i Syria og Irak. Foto: AFP Foto: ,

Charles de Gaulle er Frankrikes eneste hangarskip og ledsages vanligvis av ubåter, flere fregatter og et tankskip når det er ute på tokt.

Bakgrunn: Her har IS-terrorister angrepet det siste året

Det atomdrevne hangarskipet har også tidligere vært i regionen der franske fly har deltatt i de USA-ledede angrepene mot antatte IS-mål i Irak si den i fjor. Bildene fra nyhetsbyrået AFP viser hvordan det omfattende våpenarsenalet nå klargjøres for tokt over de IS-kontrollerte områdene.

Sterkere allianse

Hollande har siden terrorangrepene mot Paris forrige fredag presset på for en sterkere internasjonal militærallianse mot IS, som har base i Syria og Irak. Presidenten skal denne uka også ha møter med blant andre USAs president Barack Obama, hans russiske motpart Vladimir Putin og Tysklands statsminister Angela Merkel. På søndag kommer Kinas president Xi Jinping til den franske hovedstaden.

Stor oversikt: Slik har koalisjonen rammet IS

TRAPPER OPP: Storbritannias statsminister David Cameron snakker med soldater fra den britiske marinen i London, 23. november. Storbritannia skal investere 12 milliarder pund ekstra i forsvaret de neste 10 årene, erklærte statsministeren mandag. Foto: Pool , Reuters

President Francois Hollande slo i forrige uke fast at Frankrike nå er i krig.

- Terrorisme vil ikke ødelegge Republikken. Rebublikken vil knuse terrorismen, sa Hollande i en tale i parlamentet.

Bakgrunn: Frankrike ber om militærhjelp mot IS

David Cameron sier han støtter fullt og helt Hollandes angrep på IS i Syria og stiller den britiske luftbasen på Kypros til rådighet. Dessuten lover statsministeren økt etterretningssamarbeid både med Frankrike og øvrige europeiske land i kjølvannet av Paris-terroren.

Se VG-spesialer: Dette er ofrene for Paris-terroren || Terrorangrepene i Paris minutt for minutt

Cameron sier han er overbevist om at Storbritannia må slutte seg til luftkrigen mot IS i Syria.

– Senere denne uka skal jeg presentere vår omfattende strategi for å håndtere IS, sa Cameron under pressekonferansen.

Kan bli blokkert i Parlamentet

Skulder om skulder, utenfor den terrorrammede konserthallen Bataclan der 89 mennesker ble myrdet forrige fredag, sverget de to statslederne tettere europeisk antiterrorsamarbeid i tiden fremover.

Går det som Cameron ønsker, kan britiske styrker bli med på bombingen av IS før jul. Torsdag legger Cameron frem sin plan for Parlamentet. Så blir det opp til Underhuset hvorvidt også britiske fly skal slippe bomber på IS-mål.

Tidligere har Cameron uttalt at han vil være sikker på å oppnå flertall før han lar parlamentsmedlemmene avlegge sin stemme. Statsministeren frykter et eventuelt «nei» kan skade Storbritannias rykte som global stormakt.

Assad må gå

Under pressekonferansen understreket president Hollande Frankrike og Storbritannias «felles forpliktelse» til å slå ned på jihadistgruppen IS. Begge to fastholder at Syrias president Bashar al-Assad ikke kan være en del av en politisk løsning på konflikten.

Men til syvende å sist er det usikkert om de vestlige landene vil få gjennom kravet om diktatorens adgang. Særlig etter at Assads mest trofaste støttespillere, Russland og Iran, trappet opp sitt nærvær i konflikten. De to ønsker at Assad skal være en del av en politisk overgang for å få slutt på borgerkrigen.

Putin på ballen

Mandag ettermiddag diskuterte Russlands president Vladimir Putin utviklingen i Syria med Irans øverste religiøse leder ayatolla Ali Khamenei. Med seg i bagasjen hadde han raketter og atomsamarbeid for å knytte tettere bånd til Iran.

Les også: Dagbok fra Syria

Det hersket ikke tvil hos de to statslederne om at «eksterne forsøk på å diktere scenarioer for politisk løsning i Syria» ikke kan godtas.

Forrige onsdag la Russland frem nok et forslag for Sikkerhetsrådet om en felles internasjonal tilnærming for å bekjempe IS i det borgerkrigsherjede landet.

Les også: Antatt Paris-hovedmann er død

Forslaget ble først lagt fram for FNs sikkerhetsråd i september, men ble da avvist av vetomaktene USA, Storbritannia og Frankrike nettopp fordi en allianse med Assad inngikk i forslaget.

Norsk Midtøsten-ekspert: Tror Putin kan få en nøkkelrolle i Syria-konflikten

Samtidig er USAs utenriksminister John Kerry på plass i Abu Dhabi for å forsøke å bygge opp en syrisk opposisjonskoalisjon som kan lede fredssamtalene med regimet i Damaskus.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder