En hemmelig
jenteskole

De er livredde, men trosser Taliban og risikerer alt for drømmen om et bedre liv.

Skolekampen

Publisert:

Marzia (20) sender VG en melding.

«To personer angrep meg i går da jeg var på vei hjem.»

– Jeg vet ikke hvem det var, skriver hun.

Så sender hun et bilde.

Etter at hun har startet den hemmelige jenteskolen i Kabul, er det kommet trusler.

Hun sier noen nylig ringte henne og ga henne en trussel, men som alltid brydde hun seg ikke, forteller hun.

– Jeg er fremdeles i sjokk og jeg blir nervøs når jeg tenker på det som skjedde.

– Til slutt kom truslene min vei.

Taliban vet at hun driver en skole, tror hun. Det er grunnen til at hun flere ganger er hun blitt oppringt fra et hemmelig nummer, med det hun oppfatter som trusler.

«Det vil ikke være mulig å flykte», heter det i en trusselmelding hun har fått, og som VG har sett.

Men hun er fast bestemt på å fortsette å undervise de unge kvinnene.

– Jeg vil ikke forlate landet. Jeg elsker skolen og skolejentene mine.

Like ved en skraphandel ligger en anonym sidegate.

Inn den lille grusveien, gjennom en metallport og inne i et provisorisk klasserom sitter en gruppe jenter på betonggulvet.

De er livredde, men stoiske.

I skjul er de kommet dit for å få seg en utdanning.

– Hvis jeg har en hær av utdannede jenter, da kan vi forsvare våre rettigheter, sier Marzia.

Hun har startet sin egen hemmelige jenteskole i Afghanistan.

Marzia ønsker at jentene skal få samme mulighet til utdanning som hun fikk.

Da de ekstreme islamistene erobret hele Afghanistan i fjor, ble jenteskoler landet over stengt ned.

Taliban uttalte at de jobbet med å finne en løsning slik at jentene kunne gå på skole, en «løsning som var i tråd med sharia». Nøyaktig hva det betyr er det kun Taliban som vet.

Nå er det gått over ett år, og landet over sitter de fleste jentene fra 7. klasse og oppover uten mulighet til å få seg en utdanning. Noen provinser har fått lov til å holde skolene åpne, men de er i mindretall.

Afghanistan er nå eneste landet hvor jenter nektes utdanning.

Det er nettopp dette Marzia bestemte seg for å løse.

– Alle mine søstre var deprimerte og jeg ønsket å gjøre noe bra. Jeg ble utdannet på et offentlig universitet, som folket har betalt, så jeg ønsket å gi noe tilbake. Gjør vi ikke det, hvordan kan vi da klare å skape en endring her?



Jentene på skolen er elever fra 7. til 12. klasse. Det er disse trinnene Taliban i hovedsak nekter skolegang.

Flere av skolejentene må trosse familien sin, og sniker seg unna for å kunne gå på skolen.

– Målet med utdanningen er ikke at de skal få en jobb. Det er å skape en endring, få dem til å forstå forskjellen på rett og galt.

– Hadde våre mødre hatt utdanning ville de ikke latt sine sønner krige, sier hun.

For skolegang i Afghanistan bringer også med seg en stor risiko. Bare dager før VG møter Marzia har en selvmordsbomber sprengt seg i auditoriet på en skole i nærheten.

51 unge tenåringsjenter blir drept momentant.

Da VG besøker denne skolen like etterpå er blodet vasket bort, men lukten sitter fremdeles i veggene.


– Hva drømmer du om?

– At vi en gang skal få en kvinnelig president. Kanskje løser det alle problemene. Jenter og kvinner er genier, de tenker ikke på nasjonalitet, eller drap. De vil leve i fred, sier Marzia.

– Tror du at det kan skje her?

– Nei, det er bare en drøm. De lar oss ikke studere eller få et pusterom.



Skolen som fikk åpne

Bak overskriftene om stengte jenteskoler finnes det unntak, for noen jenteskoler har faktisk hatt mulighet til å åpne igjen.

Vestlige land, inkludert Norge, brukte enorme summer på å bygge opp skolevesenet. Men krigen gjorde det vanskelig å drifte flere av dem.

Mange måtte holde stengt.

En av disse skolene ligger i Andar-distriktet, fem timer sør for Kabul.

Husene nær skolen er perforert av kulehull.

Før Taliban tok over, gikk det en frontlinje her, og veien ville vært livsfarlig å ferdes på.

Det var ofte kamper mellom Taliban og de afghanske sikkerhetsstyrkene, som var støttet av Vesten.

Da Taliban fikk total kontroll, gjorde det også at kampene opphørte. I Andar satt det hundrevis av jenter og unge kvinner som aldri før hadde hatt utdanning.

Der var det også en ødelagt skole.

På anmodning fra lokale Taliban-myndigheter pusset Den norske Afghanistankomiteen opp skolen ved hjelp av private givere, samt norske og britiske bistandskroner, og begynte å busse inn lærere.

Nå går 600 jenter og kvinner 1–3 klasse på skolen, blant dem er det også tenåringer.

På tross av Talibans skolenekt har de eldre i landsbyen klart å overtale Taliban om at tenåringer må få lov til å gå på skolen i dette distriktet.

Fordi tenåringene aldri før har gått på skole har de fått lov til å få skolegang så lenge de er under sjette trinn.

– Det var en drøm å få en skole her i regionen, forteller den 25 år gamle læreren Sidika.

Før måtte jentene fra landsbyen til provinshovedstaden Gahzni for å få utdannelse, noe de færreste hadde råd til.

Sidika var blant de heldige som hadde mulighet til det, men husker hvordan det ofte var skyting da hun skulle til skolen.

Nå underviser hun jentene, og håpet er at de skal kunne bidra til å endre Afghanistan til noe bedre.

– Jeg ønsker at alle kvinner skal kunne få en utdannelse, og å kunne jobbe, forteller hun.

Inne i et av klasserommene pugger skolejentene engelske ord.

– Lov meg at dere ikke skal bråke, sier læreren til jentene.

Noen timer senere kommer tenåringsjentene for å få sin undervisning. Det er fremdeles et sensitivt tema her i landsbyen, så skoleledelsen ønsker ikke at VG treffer dem.

– Situasjonen nå er ikke bra, og jeg tror det kommer til å være slik lenge, forteller Zarghbul (25) som jobber med utdanning for Afghanistankomiteen.

Så ringer skoleklokkene, og de unge elevene strømmer ut.

Drømmen om Harvard

Når moralpolitiet til Taliban tropper opp utenfor skolen vet alle hva de skal gjøre.

«Noen fra ministeriet er her!», skrives det hurtig på WhatsApp.

Beskjeden går til alle lærerne på den private skolen i Kabul.

Lærerne skynder seg til å justere hijaben, og dekke til ansiktet. Hvis jenter og gutter er i samme klasserom, må de segregeres før Taliban rekker å se dem.

– Det er en veldig stressende situasjon, forteller rektor Fafhim Faqtau (27).

Hit kommer noen barna til hovedstadens øvre middelklasse, og før var både tenåringsgutter og tenåringsjenter i samme klasserom.

Skolen er en av få som har fått lov til å undervise tenåringsjenter digitalt, det fikk de til etter flere runder med forhandlinger med Taliban.

Det er tenåringene Nesifeh (14), Tahminahmadi (16) og Esmare (15) glade for.

Da får de i hvert fall noe undervisning.

– Drømmen min er Harvard!

Tahminahmadi (16) viser energisk frem bakgrunnsbilde på telefonen sin, som viser logoen til den anerkjente amerikanske universitetet.

– Jeg ønsker ikke å gi opp. Vi forsøker så hardt vi kan, vi studerer på nett og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, forteller hun.

Hun sier skolenekten ødelegger hele fremtiden til Afghanistan, når Taliban nekter halvparten av befolkningen å ta utdannelse.

– Jeg tror det kommer til å fortsette sånn lenge. Det er så skuffende, forteller hun.

Det er gått over 400 dager siden jenteskolene stengte ned, og på tross av stort internasjonalt press, er det lite som er skjedd.

Norge var blant landene som har presset på den nye regjeringen om å åpne skolene, og åpningen av jenteskoler var blant de store samtaletemaene da Norge sendte et privatfly ned til Kabul for å hente Taliban-toppene til forhandlinger i Norge.

– Dere lovte å åpne jenteskolene, men det har ikke skjedd. Hvorfor har dere brutt dette løftet?

– Regjeringen planlegger fortsatt å gjenåpne alle skoler for jenter. Men regjeringen lovet aldri et tidspunkt for gjenåpning av skolene. Men vi jobber for å gjøre det så snart så mulig. Til nå er de åpne i over ti provinser, og vi jobber med å gjenåpne i de siste provinsene, sier talsperson Abdul Qahar Balkhi hos utenriksdepartementet i Taliban, til VG.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt skriver til VG via sin kommunikasjonsavdeling at Taliban faktisk lovte å åpne jenteskolene til mars i år.

– Taliban lovet blant annet i Oslo at de skulle imøtekomme dette kravet, men det skjedde dessverre ikke. Vi er skuffet over Taliban, selv om vi ikke er overrasket.

– At Taliban ikke sørger for at jenter får utdanning etter barneskolen er et brudd på menneskerettighetene og et løftebrudd overfor afghanere.


VG I AFGHANISTAN: Kyrre Lien er VGs Midtøsten-korrespondent og rapporterer fra Afghanistan.
Publisert: