SPIONDØMT: Frode Berg i retten i Moskva sammen med sin russiske forsvarer Ilja Novikov. Foto: Jørgen Braastad, VG

Tidligere offiser i Litauens spesialstyrker til VG: Slik kan en spionutveksling finne sted

VILNIUS (VG) Dette er fire mulige scenarier for hvordan Frode Berg kan løslates i en spionutveksling mellom Litauen og Russland.

Aurimas Navys er ekspert på sikkerhets- og forsvarsstrategi, og i mer enn 17 år tjenestegjorde han i det litauiske militæret – i første rekke som offiser i styrkene for spesialoperasjoner. Han har innblikk i hvordan litauiske sikkerhetstjenester opererer, og jobber i dag som sikkerhetsansvarlig i det private næringsliv.

– Trolig vil den litauiske sikkerhetstjenesten VSD ha ansvaret for koordineringen av en spionutveksling. Andre involverte aktører kan være militæret, politiet og forskjellige ambassader, avhengig av hvordan operasjonen skal gjennomføres, forklarer sikkerhetseksperten.

SIKKERHETSEKSPERT: Aurimas Navys tjenestegjorde i mer enn 17 år i det litauiske militæret, i første rekke som offiser i styrkene for spesialoperasjoner. Foto: STIAN EISENTRÄGER, VG

VG møter Aurimas Navys i Litauens hovedstad Vilnius, hvor vi har bedt ham gjennomgå det han anser som mulige scenarioer for hvordan en eventuell spionutveksling mellom Litauen og Russland kan finne sted.

Det litauiske nyhetsbyrået Baltic News Service (BNS) meldte 16. oktober at Russland og Litauen er enige om å utveksle to russere mot to litauere og en ikke navngitt nordmann som er dømt i Russland. Frode Berg er den eneste nordmannen som soner en spiondom i Russland.

– Litauen har ikke deltatt i en slik fangeutveksling siden vi fikk vår selvstendighet igjen i 1990, men det fant sted mange utvekslinger med daværende Sovjetunionen mellom 1918 og 1940, forteller Navys.

Disse scenarioene baserer han på hvordan Russland har utvekslet fanger i de senere år, samt med hensyn til logistikk, kostnader og risiko.

1) Nøytral flyplass

SPEKTAKULÆRT: Et fly fra Vision airlines står parkert ved siden av et russisk fly på flyplassen i Wien, Østerrike, 9. juli 2010. Dette var en av de mest dramatiske spionutvekslingene siden Den kalde krigen. Foto: DIETER NAGL / AFP

– Dette er det mest fantastiske og urealistiske scenarioet, men det har skjedd tidligere, påpeker Navys.

I 2010 utvekslet Russland og USA spioner på flyplassen i Wien. Ti russiske agenter ble fløyet inn fra USA, deriblant Anna Chapman, mens Russland sendte ut fire av sine egne, som var dømt for spionasje på vegne av CIA og britisk etterretning, deriblant Sergei Skripal.

– Østerrike ble valgt fordi det er et nøytralt land. Sveits er også et aktuelt land i dette scenarioet, men også Sverige og Finland er nøytrale, og geografisk nærmere, fremhever Navys.

Han tror imidlertid denne typen utveksling ville fått stor oppmerksomhet, og at Russland ikke er interessert i mye oppmerksomhet rundt denne utvekslingen. Minst én av de to russerne som Litauen holder fengslet, er kjent som en storspion.

– Derfor ønsker ikke russerne mye publisitet rundt utvekslingen, mener den litauiske sikkerhetseksperten.

les også

Russisk storspion kan være nøkkel til Frode Berg-utlevering

SPIONEN: Nikolaj Filiptsjenko i retten i Vilnius i juli 2017. Han ble dømt til 10 års fengsel for spionasje. Foto: PETRAS MALUKAS / AFP

2) Broutveksling

FANGEUTVEKSLING: Estlandske Raivo Susi (nr. to til venstre) og russiske Artem Zintsenko (nr. to til høyre) fotografert under en fangeutveksling ved grensen mellom Russland og Estland i Koidula, sørøst i Estland 10. februar 2018. Foto: Estonian Internal Security Service (KAPO) via Associated Press

– Dette er et mer realistisk scenario, mener Navys.

At Russland utveksler spioner på broer har funnet sted både under den kalde krigen på Glienicke-broen mellom Øst- og Vest-Berlin, og i nyere tid. Både i 2015 og i 2018 fant slike utvekslinger sted på en grensebro mellom Russland og Estland.

– Vi har også en flott bro mellom Litauen og den russiske enklaven Kaliningrad, over grenseelven Neman. Det ville vært et flott sted å bytte spioner, sier Navys.

Rent praktisk vil da Frode Berg og de to litauiske fangene bli flydd fra Moskva til Kaliningrad (i underkant av to timers flytid), og deretter fraktes i bil de drøye 130 kilometerne frem til grenseovergangen Sovetsk-Panemune.

GRENSEELV: Elven Neman skiller den russiske enklaven Kaliningrad og Litauen. Bildet fra 2007 er tatt i retning Sovetsk, på russisk side av broen. Foto: Stian Eisenträger, VG

– Denne metoden å utveksle spioner på er praktisk, enkel og billig. I et slikt scenario ville det være naturlig at Norges ambassadør eller noen andre fra den norske ambassaden deltar på vår side, sier Navys.

Det som igjen taler imot, er at russerne sannsynligvis ønsker så lite oppmerksomhet som mulig rundt utvekslingen, mener han.

– Matematisk taper russerne, siden de skal gi fra seg tre og får tilbake to. Og minst én av russerne er en ordentlig storspion. Jeg tviler på at de ønsker å vise han frem på denne måten, påpeker Navys.

3) Landevei eller tog

ALLIERTE: En hviterussisk grensevakt stopper en bil ved grensekontrollen mellom Hviterussland og Litauen ved landsbyen Kotlovka på dette bildet fra 22. november 2016. Russland og Hviterussland er allierte. Foto: VASILY FEDOSENKO / REUTERS

Et tredje scenario innebærer at russerne frakter sine fanger med tog eller via landeveien gjennom sin nære, allierte nabo Hviterussland. Litauen og Hviterussland deler en 679 kilometer lang grense, og det er en rekke grenseoverganger. I 2003 signerte Russland, Litauen og EU en avtale om russiske transittog fra Moskva via Hviterussland over litauisk territorium til Kaliningrad-enklaven.

– Dette er et mulig scenario, men ikke veldig sannsynlig, mener Navys.

Han påpeker at det er svært lang avstand fra Moskva til den hviterussiske grensen mot Litauen (ca. 900 kilometer), og at dersom russerne skal sende fangene med fly, for deretter å utveksle dem ved en landegrense, er det mindre logistikk å fly dem direkte til den russiske enklaven Kaliningrad.

les også

Eks-spionsjef: Slik er spillet i kulissene om Frode Berg

4) Direktefly med observatører

FRIHET: Hvis de benådede spiondømte blir sendt med fly direkte fra Moskva, er friheten nær når de ser dette synet under innflygingen til Vilnius internasjonale lufthavn. Foto: Stian Eisenträger, VG

Det fjerde scenarioet er også det mest sannsynlige, mener Navys.

– En mulighet er at russerne setter de to litauerne og nordmannen på et fly fra Moskva til Vilnius sammen med observatører – for eksempel representanter fra ambassadene. De vil jo ikke lenger være fanger, men frie menn, og dermed trenger de heller ikke noen spesiell annen eskorte. Dette scenarioet involverer minst logistikk, sier Navys.

Han utelukker ikke at Frode Berg kan flys direkte fra Moskva til Oslo, men tror likevel sannsynligheten er størst for at nordmannen og litauerne utveksles samlet, av logistiske hensyn for operasjonen.

– I dette scenarioet ville det ikke bli like mye medieoppmerksomhet, og det vil russerne foretrekke. De putter de benådede fangene på et fly og sender dem til en regulær flyplass, sannsynligvis her i Vilnius, og det er det.

les også

«GRU» – Putins hemmelige våpen

Pluss content

Hva skjer etter løslatelsen?

AVSPERRET: Den litauiske sikkerhetstjenestens treningssenter ligger i Antavilis utenfor hovedstaden Vilnius, og er et av flere steder de løslatte fangene kan tenkes å bli tatt med for debrifing. Foto: INTS KALNINS / REUTERS

Når utvekslingen av fangene med Russland har funnet sted, vil Frode Berg trolig få hjelp å komme seg tilbake til Norge raskest mulig. Navys tror både den norske og litauiske etterretningstjenesten vil være interessert i å debrife sine egne borgere så snart som mulig.

– Etterretningstjenestene vil være interessert i å vite alt rundt omstendighetene da de ble tatt, hvilke prosedyrer russerne har, hvordan avhørene blir gjennomført og hva de spurte om, hvem de har møtt, hva slags relasjoner er det mellom personene de har møtt under fangenskapet. Både nordmannen og de to litauerne vil kunne bidra med interessante opplysninger om hvordan FSB jobber og hvordan de gjennomfører sin etterforskning, mener Navys.

Fangeutvekslingen vil dekkes av lokale medier, men Navys tror ikke den vil prege nyhetsbildet i lang tid.

– I Litauen har vi større problemer en et par spiondømte menn i russisk fengsel. Vi vet ikke om de faktisk er spioner, men jeg tror ikke de kommer til å bli mottatt som helter, slik som de ukrainske fangene som fikk komme hjem igjen. Ukraina er dessuten i krig, så det er et helt annet spill, mener analytikeren.

les også

Trump hyller fangebyttet mellom Russland og Ukraina

Omstridt lovendring

Foto: Helge Mikalsen

Torsdag denne uken skal det litauiske parlamentet for tredje og siste gang votere over en spionutvekslingslov. Aurimas Navys, som også er forsvars- og sikkerhetspolitisk rådgiver for det konservative, kristendemokratiske partiet, stiller seg kritisk til loven.

– Jeg var med på å bygge opp avdelingen for strategisk kommunikasjon i Litauens militære – i russiske medier ble jeg omtalt som «sjefpropagandisten i den litauiske hæren». Det er klart at informasjon er en del av moderne krigføring, og derfor mener jeg denne loven er uheldig: Man har foreslått en lov som spesifikt går på spionutveksling. Aldri vil et land i fredstid innrømme at man har spioner i et annet land, men det er nettopp det denne loven legger opp til, mener Navys.

– Vi trenger ikke denne loven, for presidenten har allerede alle muligheter for å benåde alle typer dømte fanger.

Han tror likevel den nye loven kommer til å bli vedtatt av et flertall i Seimas på torsdag.
Statsminister Erna Solberg besøkte mandag Vilnius. Hun var taus om innholdet i samtalen hun hadde med Litauens president.

Foto: Stian Eisenträger, VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder