Australias aboriginere stenger omgivelsene ute: – Kommer viruset hit, forsvinner vi

SYDNEY (VG) Urbefolkningen ble hardt rammet av svineinfluensaepidemien i 2009. For å hindre at det samme skjer igjen, har myndighetene erklært flere lokalsamfunn for «no-go»-soner.

  • Ingrid Hovda Storaas

Artikkelen er over 60 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Den som krysser grensene uten lov, risikerer fengsel og strenge bøter.

– Vi gjør alt vi kan for å stoppe spredningen. Aboriginere er ekstra utsatt for denne sykdommen: Vi bor tett, og rundt 50 prosent av den voksne befolkningen har helseproblemer som astma, hjertesykdommer og diabetes, sier Phillip Marshall til VG.

Han er helsearbeider i Pukatja helt nord i delstaten Sør-Australia, et av stedene som omfattes av nød-bestemmelsen som trådte i kraft 26. mars. Lokalsamfunnet ligger i APY Lands, et lokalt myndighetsområde for aboriginere midt i Australias røde senter.

Marshall forteller at han føler på et stort ansvar for å beskytte sitt eget folk.

– Da viruset ble verre dro vi til hvert eneste hus i lokalsamfunnet for å lære folk om håndvask og om hvordan sykdommen sprer seg.

BEKYMRET: Phillip Marshall jobber i Pukatja Health Council, og har reist rundt i sitt eget lokalsamfunn for å fortelle om smittevern. – De fleste skjønner alvoret, men vi har noen idioter vi også, sånn som alle andre, sier han. Foto: PRIVAT

APY Lands var det første aboriginske området i Australia som lukket seg inne på grunn av coronaviruset, forteller leder Richard King. Tidlig i mars innførte de innreisenekt for reisende fra Kina og de som hadde vært i kontakt med smittede.

Etter at området ble innlemmet i biosikkerhetsloven av 2015, er det blitt enda strengere. Politiet passer på grensepostene, og folk som bryter loven og potensielt setter urbefolkningen i fare, kan straffes med inntil fem år i fengsel og opp til 63.000 australske dollar i bøter.

Loven gir unntak for dem som utfører viktige tjenester som helsehjelp eller levering av matvarer. Den gir også lokalbefolkningen rett til å komme inn hvis de gjennomgår 14 dagers karantene først.

Området har en befolkning på rundt 3500 mennesker, og er hele 103.000 kvadratkilometer stort, rundt en tredjedel av Norges størrelse.

– I tillegg ville vi begrense folks bevegelser innad i området vårt, som består av ni ulike lokalsamfunn. Aboriginere liker å bevege seg, og det er helt vanlig å kjøre 300 kilometer for å besøke en slektning. For å stanse dette, begrenset vi tilgangen på bensin, og delte bare ut 20 liter tre ganger i uken, sier King på telefon til VG.

Les også: Forbudt å sole seg eller stå stille på Bondi Beach i Australia

For innbyggerne i APY Lands er det bare lempet på én, liten ting siden restriksjonene trådte i kraft, forteller King: Nå får de 30 liter bensin på lørdager istedenfor 20.

– Vi har vært veldig bekymret, men har hittil ikke hatt ett, eneste smittetilfelle.

BER OM MATGARANTI: Joe Martin-Jard leder det aboriginske myndighetsområdet Central Land Council, som ligger i det føderale territoriet Nordterritoriet. Han vil at myndighetene skal garantere for matsikkerheten til aboriginere som er i lockdown. Foto: Central Land Council

Ønsker seg garanti for matsikkerhet

Det å stenge omverdenen ute har imidlertid en pris. Flere lokalsamfunn har meldt om at de har gått tomme for viktige basisvarer, forteller Joe Martin-Jard, leder for gruppen av aboriginske lokalsamfunn Central Lands Council midt i Australia.

Dette er et problem urbefolkningsgrupper over hele verden har støtt på under coronakrisen, ifølge FN.

– Vi får allerede meldinger om at folk reiser til byene for å skaffe billigere mat og andre basisvarer, og at de bruker såkalte bakveier for å unngå politiets grenseposter. De risikerer å bli smittet og å spre det til familiene sine når de kommer hjem, sier han til VG.

TOMME HYLLER: Denne butikken er eneste kilde til matvarer for rundt 400 mennesker i et område vest for byen Alice Springs under corona-lockdownen, forteller det aboriginske myndighetsområdet Central Land Council. Foto: Central Land Council

I det føderale territoriet Nordterritoriet er rundt 30 prosent av befolkningen aboriginere. Her er 76 lokalsamfunn i praksis avskåret fra omverdenen på grunn av den nye bestemmelsen, forteller Martin-Jard.

Sammen med flere organisasjoner har han nå bedt myndighetene om å garantere matsikkerhet i disse områdene.

– Normalt er prisen på ulike matvarer opp til 60 prosent høyere i butikkene i disse avsidesliggende områdene enn de er i de store kjedene i byene. Nå kan ikke innbyggerne lenger reise for å skaffe seg billigere mat, og de tvinges til å lene seg på den ene, lokale butikken for alle behovene sine, sier han.

les også

Hun vil fjerne corona

Hardt rammet av svineinfluensaen

Da coronaviruset for alvor nådde Australia i mars, advarte sjefen for aboriginernes helseorganisasjon NACCHO, Pat Turner, om at konsekvensene ville bli katastrofale for landets urfolk.

– Jeg kan ikke være tydeligere. Kommer covid-19 hit, forsvinner vi, sa hun i et intervju med ABC, og viste til en tidligere krise:

Da man gjorde opp regnskap etter at svineinfluensaepidemien rammet Australia i 2009, fant man ut at aboriginere var overrepresentert på flere av de dystreste statistikkene: Til tross for at de bare utgjør rundt 3,3 prosent av befolkningen, utgjorde de 11 prosent av alle smittetilfellene, 20 prosent av sykehusinnleggelsene og 13 prosent av dødsfallene.

Les også: Uluru rennes ned av klatreturister før forbud

Denne gangen har imidlertid Australia lært av sine feil, mener helseorganisasjonen. Det er blitt satt opp en egen nasjonal innsatsgruppe, det gis informasjon på de ulike aboriginske språkene og flere lokalsamfunn innførte tidlig innreisenekt for å beskytte seg selv.

STENGTE GRENSENE: Richard King er leder for det aboriginske myndighetsområdet APY Lands. – Folk snakker ofte om aboriginske lokalsamfunn som et problem, ikke som en løsning. Dersom covid-19 har lært oss noe, må det være at de er ganske fleksible, hvis man samarbeider med dem, sier han. Foto: Benjamin Quilliam, APY LANDS

– Vi var ikke godt forberedt da svineinfluensaen traff. Men det vi lærte, har lagt grunnlaget for at vi i dag er på et langt bedre sted, sier professor James Ward ved universitetet i Queensland til VG.

Han er en av Australias ledende forskere på helsen til landets urfolk, og forteller at de er ekstra sårbare for coronaviruset av flere grunner: I tillegg til at 50 prosent av de voksne har underliggende sykdommer, bor mange tett og i generasjonsboliger. Det gjør det vanskelig å følge rådene for avstand, hjemmeisolering og karantene.

Lavere forventet levealder

Da Australias statsminister Scott Morrison i mars kom med smitteråd for den australske befolkningen, ba han eldre innbyggere over 70 år om å holde seg hjemme så mye som mulig. Så la han til: «Og aboriginere over 50 år.»

– Dette tydeliggjør det store helsegapet. Per i dag er forventet levealder for aboriginere rundt 14 år mindre enn for resten av landets befolkning, sier Ward.

I tillegg bor rundt 20 prosent av urbefolkningen svært øde til. Noen steder kan det være milevis til nærmeste lege, apotek eller matbutikk.

– Det finnes ikke tilgang til skikkelig helsehjelp, og ikke sykehus med utstyr som respiratorer for eksempel. Blir noen syke, må de evakueres med fly – det er en utfordrende operasjon, sier Ward.

Flere australske leger har allerede advart om at det ikke finnes ressurser til dette.

Helseorganisasjonen NACCHO peker også på at det finnes barrierer i samfunnet som gjør at legehjelp ikke er like tilgjengelig for aboriginere som for andre australiere. Den aboriginske legeforeningen AIDA har gått ut og advart mot rasisme i både test- og behandlingsprosessen for covid-19.

Velger tradisjonelt

Alle disse faktorene har ført til at mange aboriginere har søkt seg bort fra byene og storsamfunnet og tilbake til «bushen» under krisen, skriver Guardian.

– Vi er spesielt bekymret for de eldre. Det er de som er historiefortellerne, det er de som har kunnskapen om aboriginske lover og kulturer, sier Ward.

Og mens restriksjonene lempes på i resten av Australia, som har klart å holde coronautbruddet i sjakk, vil innreisenekten for de aboriginske lokalsamfunnene vare i alle fall til 18. juni, sier urfolksminister Ken Wyatt.

les også

Eksperter om coronakrisen: 11 ting som aldri blir som før

Pluss content

Flere urfolksledere har gitt uttrykk for at de er fornøyde med løsningen, forteller han: De føler seg trygge, familier får tilbringe mer tid sammen, og barna får lært mer om sin kulturelle bakgrunn.

– Jeg mistenker at noen samfunn vil ønske å fortsette med å isolere seg selv også etter at biosikkerhets-restriksjonene fjernes, sier Wyatt til ABC Radio.

Helsearbeider Phillip Marshall, som har måttet holde seg i sitt eget lokalsamfunn Pukatja siden midten av mars, forteller imidlertid til VG at mange rundt ham begynner å gå lei.

– De kan ikke vente med å komme seg ut igjen. Men livet mitt er godt. Jeg er glad for å spare penger når jeg ikke lenger reiser inn til byen, sier han.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Urfolk
  3. Australia

Flere artikler

  1. Epidemi-forsker om corona-dødelighet: – Vanskelig å si hvor ille dette faktisk blir

  2. Pluss content

    Stor studie: Stikket som kan beskytte mot corona

  3. De lokale redningsaksjonene

  4. Dagens viktigste nyheter

  5. Surrogatibabyer strandet på grunn av coronarestriksjoner

Fra andre aviser

  1. Sørlendinger rundt om i verden: Slik opplever de koronakrisen

    Fædrelandsvennen
  2. – At det plutselig skulle dukket opp en nordmann som ville jobbe på gård, det trodde jeg knapt fantes

    Aftenposten
  3. Her jobber permitterte arbeidere på dugnad for hotelldirektøren

    Aftenposten
  4. Svalbard smelter. Kloden varmes opp. Kan koronakrisen hjelpe oss ut av knipen?

    Aftenposten
  5. Dette er historien fra innsiden. Slik var det da koronaen kom til Bergen.

    Bergens Tidende
  6. Foreslår å flytte Premier League-innspurten 15.000 kilometer unna London: – Stedet er ideelt

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder