TROR FORTSATT: Espen Barth Eide på Kypros med greks-kypriotiske Nikos Anastasiades tyrkisk-kypirotiske Mustafa Akinci i oktober. Stemningen er ikke like god lenger. Foto: Achilleas Zavallis VG

Barth Eide tror fortsatt på Kypros-løsning

ISTANBUL (VG) FN-forhandler Espen Barth-Eide tror fortsatt på et gjennombrudd i Kypros-forhandlingene, til tross for at de to partene forlot hverandre i sinne.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Vi forhandlet til langt over midnatt før jeg måtte konstatere at vi ikke kom lenger, forklarer FNs spesialutsending Espen Barth Eide til VG.

Han legger til at dette er den første krisen som har oppstått i løpet av de 20 månedene han har forhandlet mellom øyas internasjonalt anerkjente president Nikos Anastasiades og den tyrkisk-kypriotiske lederen Mustafa Akinci.

Da VG besøkte Kypros i oktober og fikk følge forhandlingene fra innsiden, var stemningen god, men begge parter er klare på at de må lykkes i dette forsøket – hvis ikke er fredsprosessen død.

Les VG+-reportasjen: Den delte øyas siste håp

Skylder på hverandre

Natt til tirsdag ble det brudd under forhandlingene i Sveits, og begge parter har lagt skylden på hverandre. Nå skal de to lederne hjem til den etnisk delte øya for å vurdere om de vil tilbake til forhandlingsbordet.

– Det er veldig synd og ikke den utviklingen vi håpet på. Disse forhandlingene handlet om den territorielle fordelingen, og vi var enige om volumet, men ikke hvilke kriterier som skal legges til grunn, sier Barth Eide.

– Jeg tror fortsatt det blir mulig å få prosessen tilbake på skinnene igjen, og tar ny kontakt med de to lederne i neste uke, fortsetter han.

VG+-reportasje: Derfor lever hatet fortsatt på Kypros

GODT SYNLIG: Landsbyen Tasjkent på Nord-Kypros ligger under et tyrkisk flagg hugget inn i fjellsiden, som ses godt fra gresk-kypriotisk side. Foto: Achilleas Zavallis VG

Så lovende ut

Den siste forhandlingsrunden har altså dreid seg om hvor mye jord og eiendommer som skal tilbakeføres til greskkypriotene som ble fordrevet da den nordlige delen av øya ble invadert av tyrkiske styrker i 1974.

Dette er det kanskje mest følelsesladde spørsmålet, noe svaret VG fikk fra den gresk-kypriotiske presidenten Nikos Anastasiades da vi nylig besøkte øya, viser med all tydelighet:

– Ikke glem at det er de greske kypriotene som ble tvunget til å flytte sørover, som har mistet sine eiendommer. De må kompenseres, og det henger sammen med de territoriale reforhandlingene, sa han til VG.

Men det aller tøffeste spørsmålet er knyttet til «sikkerhet og garantier»: Hva som skal skje med de tyrkiske soldatene i nord og det greske «heimvernet» i sør, og hvordan de tre garantimaktene Hellas, Tyrkia og Storbritannia vil forholde seg til saken.

Den tidligere kolonimakten Storbritannia er trolig fornøyd så lenge britene får beholde sin base på øya, mens Hellas og Tyrkia ikke vil på banen før de to partene er enige.

Denne gangen så det så lovende ut at man hadde avtalt et møte med garantimaktene, og både Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og statsminister i Hellas Alexis Tsipras hadde lovet å stille, avslører Barth Eide.

DET SISTE HÅPET: Espen Barth Eide VG på den forlatte flyplassen midt i buffersonen – selve symbolet på den kypriotiske splittelsen. Foto: Achilleas Zavallis VG

Tyrkisk invasjon

Den tyrkiske invasjonen i 1974 var et svar på et greskstøttet kupp i hovedstaden Nikosia, og et tiår med etniske angrep på den tyrkiske minoriteten.

Det ble opprettet en tyrkisk republikk på den nordlige delen av øya, men denne er aldri blitt anerkjent av andre land enn Tyrkia, og det befinner seg fortsatt 35.000 tyrkiske soldater på den nordlige delen av øya.

Under det forrige forsøket på å få i stand en gjenforening, i 2004, ble den såkalte Annan-planen nedstemt av 76 prosent på den greskkypriotiske delen, mens 65 prosent av tyrkiskkypriotene sa ja.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder