Nobelprisutdelingen: Kronprinsessen rørt til tårer

Nadia Murad og Denis Mukwege får Nobels fredspris for 2018. – Prisen forplikter oss alle til å stå sammen med dem i kampen mot seksuelle overgrep i krig, sier Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Det var helt stille i salen da gjestene ventet på hovedgjestene. Høytidelig stemning preget Rådhuset da Denis Mukwege og Nadia Murad mottok Nobels fredspris.

Etter «Widmung» av Robert Schumann, fremført av Vilde Frang på fiolin og Håvard Gimse på klaver, var det tid for Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersens tale.

– Deres felles kamp kan oppsummeres i tre enkle punkter: Voldtekt og annen seksualisert vold er et uakseptabelt våpen i enhver krigføring. Systematisk voldtekt som ledd i en militær strategi i krig og konflikt er en krigsforbrytelse. De ansvarlige for krigsforbrytelsene må straffes og straffefrihet må opphøre, sa Reiss-Andersen.

– Det er drømmen om å få slutt på undertrykkelsen som forener oss når vi nå hedrer to av de sterkeste stemmene i verden i dag, fortsatte hun.

Takker fredsprisvinnerne

Fredsprisen har i år gått til personer som jobber mot seksualisert vold i krig. Gynekologen Denis Mukwege har behandlet flere tusen kvinner på sin klinikk i Den demokratiske republikken Kongo.

– Denis Mukwege, vi takker deg for at du så lidelsen, og har viet ditt liv til å kjempe for kvinner og mot seksuell vold, sa Reiss-Andersen til stående applaus fra tilhørerne.

Etter en lang dag med fredsprisfest og utdeling, var det femretters middag på Grand Hotel under fredsprisbanketten. Tilstede under gallamiddagen var både kongefamilien, statsministeren og andre politiske ledere og kjendiser.

Enkelte fra utenlandsk presse tok selfier fra galleriet, der journalistene satt. For noen av dem var dette åpenbart en stor begivenhet.

Ika de Jong er journalist GLTV1 i Kongo.

– Jeg har dekket Dr Mukwege siden starten. For oss er dette en seier. Alle kvinner i Kongo er stolte, sier de Jong til VG.

– Jeg gråt da Mukwege fikk prisen.

Nadia Murad ble tatt til fange av Den islamske staten (IS), og holdt som slave. Hun klarte å rømme. Gjennom et program for flyktninger, kom hun til Tyskland. Murad er tydelig berørt når Reiss-Andersen forteller hennes historie.

RØRT: Den kongolesiske journalisten Ika de Jong var til stede da Denis Mukwege fikk Nobels fredspris. Foto: Tore Kristiansen

– Hver enkelt kvinne var en vare, en gjenstand som kunne kjøpes på slavemarkedet, brukes, kastes, selges eller bli gitt bort som gave. Kvinnene skulle sirkulere blant mange menn, de skulle bli brutalt og nedverdigende behandlet, slik kunne de brytes helt ned, sa Nobelkomitelederen.

– Da hun greide å rømme, var det i seg selv en bragd. Når hun i dag mottar Nobels fredspris, er det likevel primært for hennes innsats etter IS-fangenskapet. Hun trosset de sosiale koder om skam og fortielse, og våget å fortelle om overgrepene mot seg selv og tusenvis av jesidiske kvinner og barn, sa Reiss-Andersen og la til:

– Nadia Murad, vi takker deg for ditt usedvanlige mot.

I likhet med Mukwege, fikk hun stående applaus. Mange av tilhørerne, blant dem kronprinsesse Mette-Marit, ble rørt til tårer.

VINNERE: Denis Mukwege og Nadia Murad. Foto: Tore Kristiansen

– Forplikter oss alle

– Mine damer og herrer, denne prisen forplikter Denis Mukwege og Nadia Murad til å fortsette sitt viktige arbeid. Men prisen forplikter samtidig oss alle til å stå sammen med dem i kampen mot seksuelle overgrep i krig. Bare slik kan det håpefulle budskapet i Nadia Murads selvbiografi «Den siste jenta» bli virkelighet. Sammen må vi bidra til at hennes generasjon av unge kvinner og jenter blir den siste generasjonen som utsettes for det barbariet som seksuelle krigsforbrytelser representerer, avsluttet Reiss-Andersen.

– Ufattelig

Da Murad og Mukwege fikk diplom og medalje viftet to kvinner og en mann med et kongolesisk flagg fra pressebalkongen. Så er det tid for Murads tale.

– I dag er en spesiell dag for meg. Det er dagen hvor det gode har seiret over det onde, dagen hvor menneskeheten har beseiret terrorismen, dagen hvor barn og kvinner som har vært offer for forfølgelse har seiret over gjerningsmennene for disse forbrytelsene.

– Til tross for daglige appeller siden 2014, er fortsatt skjebnen til over 3.000 barn og kvinner i hendene på IS ukjent. Unge jenter i sin beste alder blir solgt, kjøpt, holdt fanget og voldtatt hver eneste dag. Det er ufattelig at samvittigheten til lederne i 195 land rundt om i verden ikke mobiliseres for å frigjøre disse jentene. Hva ville skjedd hvis det var snakk om en kommersiell avtale, et oljefelt eller en våpenforsendelse? Sannsynligvis ville enhver bestrebelse for å frigjøre dem vært forsøkt, fortsatte hun.

Murad takket flere land og personer, blant dem Canada, Australia og hennes venn Amal Clooney.

TAKKET: Menneskerettighetsforkjemper Amal Clooney var blant de Nadia Murad takket. Foto: Tore Kristiansen

– Den makabre volden kjente ingen grenser

Etter «Horizons» av Ane Brun med Håvard Gimse, Kolbjørn Holthe og Audun André Sandvik, var det den andre vinnerens tur til å tale. Mukwege fortalte om arbeidet ved Panzi-sykehuset i Bukavu i Den demokratiske republikken Kongo.

– Vår første pasient var et voldtektsoffer med skuddskader i kjønnsorganene. Den makabre volden kjente ingen grenser. Dessverre har denne volden aldri tatt slutt, sa Mukwege.

Han tilegnet prisen til alle ofre for seksualisert vold, og fortalte om grusomme overgrep mot kvinner og barn.

les også

VG i fredsprisvinnerens landsby: Her massakrerte IS 400 jesidier på få timer

– Voldtekter, massakrer, tortur, omfattende utrygghet og iøynefallende mangel på utdanning skaper en voldsspiral uten sidestykke, sa Mukwege og fortsatte:

– Den humanitære prisen for dette perverse og organiserte kaoset har vært hundretusenvis av voldtatte kvinner, over 4 millioner internt fordrevne i landet og tap av 6 millioner menneskeliv. Forestill dere at like mange mennesker som hele den danske befolkningen hadde blitt utradert.

Mukwege holdt talen sin på fransk, og i salen satt de fleste med høretelefoner på og fulgte godt med.

– Jeg mottar Nobels fredspris på vegne av det kongolesiske folk. Jeg tilegner denne prisen alle ofre for seksualisert vold rundt om i verden.

– Hvordan kan vi gi opp?

Man kunne se på ansiktene til tilhørerne at Mukwege fortalte en sterk og til tider opprørende historie, men han ga dem også et lyspunkt: historien om Sarah, som ble henvist til sykehuset i Bukavu i kritisk tilstand. Hun hadde blitt gruppevoldtatt, kunne hverken gå eller stå oppreist og hadde store skader i kjønnsorganene, urinveiene og fordøyelsessystemet. Ingen forestilte seg at hun skulle komme seg på benene igjen, fortalte Mukwege.

– For hver dag som gikk kunne man likevel se at ønsket om å fortsette å leve brant i Sarahs øyne. Hver eneste dag var det hun som måtte oppmuntre pleiepersonalet for at de ikke skulle miste håpet. I dag er Sarah en vakker kvinne, glad, sterk og sjarmerende. Sarah har engasjert seg i hjelpearbeidet for andre som har overlevd etter å ha gjennomgått det samme som henne.

FREDSPRISVINNERE: Nadia Murad og Denis Mukwege klemmer etter utdelingen Foto: Tore Kristiansen

– Hvis en kvinne som Sarah ikke gir opp, hvordan kan vi gjøre det, spurte Mukwege.

Han understreket hvor viktig det er å lytte til ofrene for seksuell vold, som Nadia Murad.

– Kjære Nadia, ditt mot, din dristighet og din evne til å gi oss håp, er en kilde til inspirasjon for hele verden og for meg personlig, sa han.

les også

Fredsprisvinner: – Vi har alle ansvar

Da han snakket, reiste enkelte i publikum seg og klappet.

– For alle Saraher, for alle kvinner, for alle menn og barn i Kongo, vil jeg innstendig anmode dere om å ikke bare gi Nobels fredspris til folket i mitt hjemland, men om å reise dere og sammen si høyt og tydelig: «Nå har det vært nok vold i DRC! Nok er nok! Fred nå!», avsluttet fredsprisvinneren til jubel og stående applaus.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder