1 av 2OFFER FOR MILITÆROFFENSIVEN: Landsbyen Kan Kya utenfor byen Maungdaw var blant dem som brent ned kort tid etter at militæroffensiven startet i august 2017. Bildet fra oktober viser at mesteparten av begynnelsen er nedbrent. DigitalGlobe

Amnesty: Myanmar bygger om rohingyaenes områder

UTENRIKS

Rohingya-landsbyer rives ned, mens veier, leire og militærforlegninger bygges opp i delstaten Rakhine. – Illevarslende, mener generalsekretæren i Amnesty Norge.

Publisert:

Satellittbildene fra Amnestys rapport «Remaking Rakhine State» viser områder i delstaten før den omfattende offensiven mot den muslimske rohingya-minoriteten i august i fjor, og fra de siste par månedene.

– På bildene ser vi en frenetisk utbygging av områdene rohingyaene ble jaget fra og vi ser at myndighetene i Myanmar har jevnet mye av det som kunne vært bevis med jorden, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge til VG.

Han legger til:

– Det tyder på at de ikke har tenkt å la dem flytte tilbake dit de bodde tidligere. Det er illevarslende.

Området militariseres

Bildene som er datert med en måneds mellomrom viser hvordan brente landsbyer er jevnet med jorden og at gjerder er satt opp. Andre bilder viser en militærforlegning med landingsplasser for helikopter og et mottakssenter der det tidligere lå en nedbrent landsby.

– Dette har gått enormt fort. Det er mye som tyder på at utviklingen skjer uten at de som bodde der før har kunnet si noe om det, sier Egenæs.

– Det tyder heller på at myndighetene i Myanmar ikke vil ha dem tilbake. De skaper en situasjon der de ikke vil komme tilbake.

– Ser ut som de blir puttet i leire

Myndighetene i Myanmar nekter for at bulldoserne er der for å ødelegge bevis, men heller for å gjøre returen enklere for rohingyaene, skriver Reuters.

– Vår intensjon har vært å sørge for at det enkelt kan tilrettelegges for å bygge bygninger for dem som kommer tilbake, sier Aung Tun Thet, leder for komiteen for humanitær assistanse, bosetting og utvikling i Myanmar (UEHRD).

Når flyktninger tidligere har returnert til Rakhine, har de blitt sittende i leire i flere år, sier generalsekretæren i Amnesty.

– Myanmar har en avtale med Bangladesh om at rohingyaene skal komme tilbake. Det ser ut fra bildene som de skal putte dem i leire i første omgang, sier Egenæs.

Det er ifølge rapporten satt opp tre mottaksentere.

Statssekretær Hagen til Myanmar

Statssekretær Marianne Hagen (H) besøker Bangladesh og Myanmar fra 12. til 16. mars. Hun skal etter planen møte med representanter fra styresmaktene i begge landene, skriver regjeringen.

– FNs generalsekretær har betegnet situasjonen for rohingyaene fra Myanmar for verdens raskest voksende flyktningkrise. Situasjonen er svært alvorlig, sier Hagen.

Egenæs påpeker at Norge har vært en demokratisk støttespiller for Myanmar i mange år.

– Den norske regjeringen må være svært tydelig overfor Myanmars myndigheter på at dette er helt uakseptabelt, sier han.

Norge har gitt 134 millioner kroner i humanitær støtte siden krisen økte i alvorlighetsgrad i august 2017. Mesteparten av pengene er gått til nødhjelp i flyktningleirene i Bangladesh, resten er gått til FNs hjelpefond.

Her kan du lese mer om