Amnesty: Myanmar bygger om rohingyaenes områder

Rohingya-landsbyer rives ned, mens veier, leire og militærforlegninger bygges opp i delstaten Rakhine. – Illevarslende, mener generalsekretæren i Amnesty Norge.

Andrea Rognstrand
ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Satellittbildene fra Amnestys rapport «Remaking Rakhine State» viser områder i delstaten før den omfattende offensiven mot den muslimske rohingya-minoriteten i august i fjor, og fra de siste par månedene.

les også

Dokumenterte massedrap på egne naboer: – Soldatene skjøt hver eneste mann to eller tre ganger

– På bildene ser vi en frenetisk utbygging av områdene rohingyaene ble jaget fra og vi ser at myndighetene i Myanmar har jevnet mye av det som kunne vært bevis med jorden, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge til VG.

Han legger til:

– Det tyder på at de ikke har tenkt å la dem flytte tilbake dit de bodde tidligere. Det er illevarslende.

Området militariseres

Bildene som er datert med en måneds mellomrom viser hvordan brente landsbyer er jevnet med jorden og at gjerder er satt opp. Andre bilder viser en militærforlegning med landingsplasser for helikopter og et mottakssenter der det tidligere lå en nedbrent landsby.

– Dette har gått enormt fort. Det er mye som tyder på at utviklingen skjer uten at de som bodde der før har kunnet si noe om det, sier Egenæs.

– Det tyder heller på at myndighetene i Myanmar ikke vil ha dem tilbake. De skaper en situasjon der de ikke vil komme tilbake.

NEDBRENT: Satellittbildet fra desember 2017 viser nedbrente byer ved Hla Poe Kaung. Foto: DigitalGlobe

NYBYGD: Satellittbildet fra februar 2018 viser et nybygget transittsenter. Senteret skal ifølge regjeringen tilby de returnerte flyktningene mat og helsetilbud. Det er ikke klart hvor lenge det er planlagt at flyktningene skal bo der, men regjeringskilder fremholder at det ikke er snakk om mer enn et par måneder. Foto: DigitalGlobe

– Ser ut som de blir puttet i leire

Myndighetene i Myanmar nekter for at bulldoserne er der for å ødelegge bevis, men heller for å gjøre returen enklere for rohingyaene, skriver Reuters.

les også

Burmakomitéen om satellittbildene i Myanmar: De sletter egne spor

– Vår intensjon har vært å sørge for at det enkelt kan tilrettelegges for å bygge bygninger for dem som kommer tilbake, sier Aung Tun Thet, leder for komiteen for humanitær assistanse, bosetting og utvikling i Myanmar (UEHRD).

Når flyktninger tidligere har returnert til Rakhine, har de blitt sittende i leire i flere år, sier generalsekretæren i Amnesty.

les også

21 rohingya-kvinner forteller om systematisk gjengvoldtekt i Myanmar

– Myanmar har en avtale med Bangladesh om at rohingyaene skal komme tilbake. Det ser ut fra bildene som de skal putte dem i leire i første omgang, sier Egenæs.

Det er ifølge rapporten satt opp tre mottaksentere.

REISER TIL MYANMAR: Statssekretær Marianne Hagen i Utenriksdepartementet reiser til Bangladesh og Myanmar den kommende uken. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Statssekretær Hagen til Myanmar

Statssekretær Marianne Hagen (H) besøker Bangladesh og Myanmar fra 12. til 16. mars. Hun skal etter planen møte med representanter fra styresmaktene i begge landene, skriver regjeringen.

– FNs generalsekretær har betegnet situasjonen for rohingyaene fra Myanmar for verdens raskest voksende flyktningkrise. Situasjonen er svært alvorlig, sier Hagen.

les også

Rohingya-utryddelsen i Myanmar: Med et kulehull i beinet gjemte han seg for soldatene i 12 dager

Egenæs påpeker at Norge har vært en demokratisk støttespiller for Myanmar i mange år.

– Den norske regjeringen må være svært tydelig overfor Myanmars myndigheter på at dette er helt uakseptabelt, sier han.

Norge har gitt 134 millioner kroner i humanitær støtte siden krisen økte i alvorlighetsgrad i august 2017. Mesteparten av pengene er gått til nødhjelp i flyktningleirene i Bangladesh, resten er gått til FNs hjelpefond.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder