KNEBLET: Med innskjerpingene fra Kreml er det ikke lenger mulig å undervise unge russere i den biten av menneskerettigheter som dreier seg om hva som skjer på gaten i deres eget hjemland, mener Dmitrij Dubrovskij.
KNEBLET: Med innskjerpingene fra Kreml er det ikke lenger mulig å undervise unge russere i den biten av menneskerettigheter som dreier seg om hva som skjer på gaten i deres eget hjemland, mener Dmitrij Dubrovskij. Foto: Harald Henden

Kreml-kritisk professor mistet jobben

UTENRIKS

ST PETERSBURG (VG) I over ti år underviste Dmitrij Dubrovskij russiske studenter i menneskerettigheter. Etter at Kreml innførte lover som gir dem større kontroll over samfunnet, har professoren ikke lenger en jobb å gå til.

Publisert:

Dmitrij Dubrovskij elsket jobben sin. Som professor ved Smolny-universitetet hadde han ansvar for studiet i menneskerettigheter, og fant stor glede i å lære sine studenter å tenke selv, og å sette teorien ut i praksis i det russiske samfunnet.

Arbeidsplassen hans var kjent for å være av de mer liberale i Russland, noe som passet den frittalende Dubrovskij godt. Ofte ble han intervjuet av utenlandsk presse om situasjonen for minoritetsgrupper i landet. Så, for to år siden, opplevde han et stemningsskifte på jobben.

– Universitetsledelsen ba meg slutte å snakke med media, og presset meg til og med til å signere et papir som forbød meg å gi kommentarer uten at det var klarert med universitetets rektor, forteller den 47-år gamle professoren til VG i ST Petersburg.

Da Dubrovskij dro til USA for å gjesteforelese om situasjonen for minoritetsgrupper i hjemlandet, fikk Dubrovskij beskjed om at han hadde mistet jobben. Universitetsledelsen hevdet at han ikke hadde signert sin nye treårskontrakt i tide. Men Dubrovskij mottok aldri noen kontrakt for signering, forteller han.

Utenlandsk agent

Endringen kom med innføringen av den såkalte «loven om utenlandske agenter», mener Dubrovskij. Loven sier at institusjoner som mottar pengestøtte fra andre steder enn Russland skal stemples som en «utenlandsk agent».

– Ett av formålene er «å utelukke enhver innblanding i vårt interne politiske liv utenfra, og å forhindre forsøk av fremmede stater til å bruke frivillige organisasjoner som påvirkningsinstrumenter» skriver den russiske ambassaden i Oslo i en e-post til VG.

Menneskerettighetsforkjempere mener loven knebler dem som er kritiske til russiske myndigheter.

– Det har siden 2012 blitt innført mer enn 30 lover med den hensikten å undertrykke ulike grupper, i tillegg til etterretningstjenesten FSB har fått mer makt. Reglene for folkemøter er også skjerpet inn. Alt dette er dårlige tegn for demokratiet. Etter innføringen av lovene har Russland blitt et politisk snevrere samfunn, sier leder for avdelingen for russisk innenrikspolitikk ved den anerkjente tenketanken Carnegie Moskva, Andrei Kolesnikov, til VG.

La ned menneskerettighetsstudie

Da professor Dubrovskij kom tilbake til Russland fra å ha undervist i USA, hadde også en kollega, kjent for å være frittalende, mistet jobben.

Studentene deres protesterte og gikk i demonstrasjonstog under parolen «professorer er ikke agenter», men til ingen nytte.

Dubrovskij tok utdanningsinstitusjonen til retten etter det han mener var en grunnløs oppsigelse. Hans tidligere arbeidsgiver hevder å ha sendt papirene i posten til USA, uten at professoren noen gang så noe til dem, sier han.

– Jeg er veldig sint og skuffet. Jeg har brukt 10 år av livet mitt på å bygge opp studiet og å gi det beste jeg kan til studentene mine, og så slår universitetet til med en slu variant hvor de gjemmer seg bak hull i loven for å bli kvitt meg, sier han til VG i ST Petersburg.

Nå finnes ikke lenger det aktuelle studiet i menneskerettigheter. Opplegget er minimert og lagt under sterkere kontroll hos fakultetet for jus.

«Å blande politikk og utdanning er en farlig trend», har Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov svart på spørsmål om sterkere kontroll ved landets universiteter.

Stadige innstramninger

I november 2017 signerte Putin en ny lov, denne gangen rettet mot media. Utenlandske medier pålegges nå å oppgi at de er utenlandske agenter, noe som kan skape byråkratiske hindringer og gjør at de kan pålegges store begrensninger med hensyn til finansiering og ansettelser, ifølge NTB.

Den nye loven er russiske myndigheters svar på at USAs justisdepartement registrerte den statsstøttede russiske TV-kanalen Russia Today som en utenlandsk agent i USA. NUPI-forsker og Russlandekspert Helge Blakkisrud til VG, sier trenden er klar.

– Stadig skjer det innstramninger for å begrense det Kreml oppfatter som skadelig utenlandsk, altså vestlig, innflytelse, nå senest ved begrensninger knyttet til utenlandskeide medier. Det forestående presidentvalget er med på å øke presset. Selv om utfallet av valget er gitt på forhånd, tar Kreml ingen sjanser, sier Blakkisrud til VG.

Sterk signaleffekt

Professor Dubrovskij jobber nå i en ren forskerstilling på Det uavhengige senteret for sosiologiske studier (CNSI). Han er lei seg for at han ikke får gjøre det han alltid har brent for, nemlig å undervise den oppvoksende generasjonen russere. Enn så lenge holder han forelesninger på engelsk ved CNSI, for utlendinger. Lovene har en signaleffekt som er skadelig for demokratiet og det russiske samfunnet, forteller han til VG fra sitt kontor i ST Petersburg.

– På lik linje med loven mot homo-propaganda, er det ikke summen på boten man risikerer ved brudd, som betyr noe. Det som er viktig, er at dette blir et signal fra myndighetene ut til folket: Et signal om hat overfor minoriteter. Nå ser vi at Ungarn i praksis har akseptert loven mot utenlandske agenter, og i Polen, Østerrike, Tsjekkia, blir den sittende makten stadig mer isolasjonistisk og fremmedfiendtlig. Russland bør ikke være en inspirasjon for andre land, sier den avsatte universitetsprofessoren til VG.

Her kan du lese mer om