DIAMANT I «ROMMET»: Dette bildet av asteroiden Ryugu er tatt tirsdag denne uken, fra det japanske romfartøyet Hayabusa 2 på rundt 20 kilometers avstand.
DIAMANT I «ROMMET»: Dette bildet av asteroiden Ryugu er tatt tirsdag denne uken, fra det japanske romfartøyet Hayabusa 2 på rundt 20 kilometers avstand. Foto: HANDOUT / ONC-T

Jakter opprinnelsen for liv: Japansk romfartøy har nådd asteroide

UTENRIKS

Det japanske romfartøyet Hayabusa 2 har vært på reise mot asteroiden Ryugu siden 2014. Onsdag ankom den destinasjonen, på jakt etter verdensrommets hemmeligheter og opprinnelsen for liv.

Publisert:

Det førte onsdag til full applaus på kontrollrommet på hvor Hayabusas ferd styres fra.

– Vi er mest lettet, men også spent på om oppdraget vil gå bra, sier en offisiell talsmann for prosjektet til Reuters.

Romfartøyets oppdrag er å studere asteroiden på nært hold, og levere stein og jord tilbake til jorden for nærmere studier.

Ifølge The New York Times skal romfartøyet Hayabusa 2 jobbe rundt og på asteroiden i ett og et halvt år før det returnerer til jorden. Med seg tilbake har det forhåpentligvis biter av puslespillet som kan fortelle noe om hvordan solsystemet vårt var for 4,5 milliarder år siden.

Det er trodd at asteroider ble formet da solsystemet så dagens lys, og forskere sier Ryugu kan inneholde organisk materiale som kan ha bidratt til at liv på jorden har oppstått, skriver Reuters.

Vil hente prøver fra asteroidens innside

– Vi vil først studere overflatestrukturen nøye. Så vil vi velge hvor vi skal lande. Landingen betyr at vi får overflatemateriale, forteller doktor Makoto Yoshikawa, en av lederne for prosjektet, ifølge BBC.

Romfartøyet vil benytte eksplosiver til å trenge et prosjektil inn i den flygende steinmassen.

– Vi vil kanskje forsøke å lage et krater på våren neste år. Da vil romfartøyet forsøke å nå inn i krateret, for å komme til materialet under overflaten, sier Yoshikawa.

Han omtaler oppdraget som «en stor utfordring».

Uventet form

Asteroiden Ryugu er 900 meter bred, og befinner seg rundt 290 millioner kilometer fra jorden – formet som en diamant.

Yoshikawa, som jobber som professor ved Japans Institute of Space and Astronautical Science (ISAS), mener asteroidens form var uventet.

Ifølge professoren har asteroider med denne formen en tendens til å være i rask rotasjon, mens Ryugus roteringsperiode er relativt lang.

– Mange forskere i vårt prosjekt tror at den tidligere har hatt en veldig kort roteringsperiode, at den roterte raskt, men at denne roteringen har avtatt. Vi vet ikke hvorfor, men det er et veldig interessant tema, forteller han til BBC.

I tillegg til å bore seg inn i asteroiden, tar teamet bak oppdraget sikte på å landsette flere maskiner for å undersøke overflaten. Blant annet flere små rovere og et tysk bygget instrument kalt Mascot (Mobile Asteroid Surface Scout).

Kan ha ledet til liv

Asteroider er rester fra gass og støv som aldri vokste sammen til å bli planeter, skriver The New York Times.

Ryugu omtales som en kategori C asteroide, noe som betyr at den er full av karbonmolekyler kjent som organiske, inkludert mulige aminosyrer, som er byggeblokker til protein.

Slike molekyler er ikke alltid forbundet med biologi, og kan formes fra kjemiske reaksjoner i rommet, men asteroider kan ha forsynt jorden med organisk materiale som ledet til liv.

Det første romfartøyet i prosjektet, Hayabusa, fikk ikke innhentet så mye materiale som håpet, men ble likevel historisk da det var det første fartøyet til å bringe prøver fra en asteroide tilbake til jorden.

Oppdraget varte i syv år, og endte flammer over Australia, før romfergen styrtet i ørkenen.

Også NASA har et romfartøy ute på et lignende oppdrag som Hayabusa 2. Romfartøyet Orsis-Rex for tiden på vei til en annen karbonrik asteroide ved navn Bennu, og vil innhente prøver til videre undersøkelser på jorden. Det er ikke ventet at Orsis-Rex vil være tilbake på planeten vår før i 2023.

Hayabusa 2 er planlagt hjemvendt mot slutten av 2020.

Japanske og amerikanske forskere planlegger å utveksle prøver fra de to asteroidene for å sammenligne likheter og forskjeller, skriver The New York Times.

Her kan du lese mer om