OVERLEVDE: Rafik overlevde brannskadene han fikk da bombeangrep rammet nabolaget hans.

OVERLEVDE: Rafik overlevde brannskadene han fikk da bombeangrep rammet nabolaget hans. Foto: Amund Bakke Foss/VG

Merket for alltid: Rafik startet livet i en brennende seng

BEIRUT (VG) Mens krigen i Syria i manges øyne går mot slutten, vil landets yngste generasjon bære med seg psykiske og fysiske arr for resten av livet. Nå forsøker et nettverk av hjelpere å redde flere hundre barns fremtid.

Fra den første dagen han levde var Rafik omringet av vold og ødeleggelse, men til tross for alt, kom den nyfødte syriske gutten seg igjennom de aller første ukene av livet.

Så, i oktober 2017, kom den 27. dagen.

Det var da Rafik ble en del av en allerede dyster statistikk over skadede og drepte barn i den syv år lange krigen i Syria.

Over fem millioner syriske barn har i løpet av krigen hatt behov for humanitær assistanse, ifølge FN. Halvparten av dem har vært tvunget til å forlate sine egne hjem. Eksakt antall drepte, er umulig å vite. Barna har ikke bare blitt rammet ved skoler, sykehus og markeder, men også i sine egne hjem.

Rafik lå og sov i sin egen seng, inne på rommet i familiens leilighet, da livet hans plutselig ble forandret for alltid.

Tidligere den dagen hadde to bombeangrep truffet nabolaget. Så kom det tredje angrepet. Det traff nærmere deres bygning, og en glovarm splint fra missilet ble skutt gjennom vinduet og traff sengen der Rafik lå. Sengen tok fyr.

Rafiks mor, Wesal, var et lite stykke unna da det skjedde.

– Jeg hørte min svigerfar skrike, jeg løp tilbake og så svigermor holde Rafik i armene. Ansiktet hans var helt blått, og jeg trodde han var død.

Det forteller den 30 år gamle moren da VG treffer henne og sønnen i Libanons hovedstad Beirut, i halvannet år etter angrepet.

VENTER PÅ FLERE OPERASJONER: Wesal (30) og sønnen Rafik fotografert sammen i Beirut. Foto: Amund Bakke Foss/VG

Bevisstløs – så hjelpeløs

Wesal trodde sønnen var kvalt av røyk. I desperasjon, uten å bry seg om at nabolaget var under angrep, tok hun sønnen i armene og løp for å finne hjelp.

Hun fant en sykepleier, som med en gang så at Rafik hadde alvorlige brannskader. Hun forsøke å skrape vekk den brente huden og smøre kremer på, men det var ikke nok.

Rafik var bevisstløs, og moren trodde han ikke skulle overleve. I mange av Syrias krigssoner på det tidspunktet, var også mangelen på profesjonelle leger, med riktig utstyr og nok medisiner, svært begrenset. Beleiring og frontlinjer som ikke lot seg krysse, førte også til at alternativene for behandling av krigsskader var få.

– Jeg følte meg hjelpeløs, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Selv etter at Rafik våknet trodde jeg hans ansikt var ødelagt for alltid.

Rafik overlevde, og etter fire måneder klarte familien å komme seg ut av Syria, og over til nabolandet Libanon, slik over en million andre syriske flyktninger har gjort siden krigen startet i 2011.

TAPT GENERASJON: Syria-krigen har gått hardt utover landets barn. Ingen vet akkurat hvor mange barn som er drept eller skadet. Bildet er tatt i Øst-Ghouta i januar 2018. Foto: ABDULMONAM EASSA / AFP

Ville mot Norge

Situasjonen for syrere i Libanon er i mange tilfeller begredelig. På samme tid som Rafik og familien kom seg over til Libanon, meldte en omfattende undersøkelse fra FNs høykommissær for flyktninger at:

  • 76 prosent av flyktningene i landet levde under fattigdomsgrensen.
  • 56 prosent levde i ekstrem fattigdom, noe som betyr å overleve på mindre enn 24 kroner om dagen.
  • 77 prosent opplevde mangel på mat, eller mangel på penger til å kjøpe mat.
  • Kun 19 prosent av familiene på flukt hadde lovlig oppholdstillatelse, noe som også begrenser muligheten for jobb, inntekt og fremtidsutsikter.
  • 87 prosent av flyktningene opplyste at de skyldte penger, fordi de har lånt penger til mat, husleie og helsetjenester.

Det var dette Rafiks familie kom til, og det opplevdes umulig. Faren gikk gjennom alle Facebook-gruppene han kunne finne som informerte om fluktruter videre til Europa. De var utallige.

– Jeg ville videre. Vi lette også etter måter å komme til Canada, Sverige eller Norge på, sier Wesal til VG.

Fant hjelpen på Facebook

Det var da de kom over en Facebook-link til en organisasjonen INARA i Libanon, som behandler flyktningbarn med brannskader. Organisasjonen, som ble grunnlagt av CNN-journalisten Arwa Damon, samarbeider med et nettverk av leger og klinikker for å gi et behandlingstilbud til de som mangler det.

Siden 2015 har de behandlet rundt 200 brannskadede barn.

– Etter omfattende undersøkelser fant vi at mange flyktningbarn, som var direkte eller indirekte rammet av krigen, ikke fikk den medisinske hjelpen de så desperat trengte. Det er derfor vi primært nå jobber med brannskader i Libanon, sier landdirektør i INARA Ravina Zinaty til VG.

Håpet er at hjelpen kommer på et så tidlig stadium som mulig, slik at skadene ikke blir permanente. Målet er at barna kan fungere så vanlig som mulig i skole og sosiale settinger.

BLIR I LIBANON: Familien ønsker ikke å reise tilbake til Syria, slik flere andre syrere nå gjør. Foto: Amund Bakke Foss/VG

Kommer ikke til å leges

Rafik fikk plastisk kirurgi. Ansiktet ble mer funksjonabelt, han kunne lukke øynene og munnen enklere. Ifølge legene må den halvannet år gamle gutten nå vente til han er fire, før de skal gjennomføre en større operasjon.

– Når Rafik vokser opp og vil forstå mer, hvordan vil du snakke med han om det som skjedde?

– Nå er jeg mest forvirret, og jeg har ikke bestemt meg for det ennå. Jeg håper bare hans ansikt vil bli bedre idet han blir eldre, før vi må ta den praten, sier Wesal.

Organisasjonen INARA opplyser til VG at morens ønske ikke vil bli innfridd. Rafik vil aldri leges helt, og det er lite mer de kan gjøre med utseende hans. Det viktigste for legene er at ansiktet fungerer.

INGEN NÅDE: Nabolag, skoler, sykehus og hjem har de syv siste årene blitt en del av målene for de krigende partene i Syria-krigen. Foto: AMMAR SULEIMAN / AFP

Det er nå mulig å se utgangen på den katastrofale krigen i Syria. Det syriske regjeringsstyrkene har ved hjelp av tung russisk og iransk hjelp stadig vunnet tilbake opprørskontrollerte områder av landet. Og nå holder den kurdisk-ledede opprørsalliansen SDF, som kontrollerer de tidligere IS-kontrollerte områdene i nordøst, samtaler med det syriske regimet om en løsning.

Det går mot militær seier for Bashar al-Assad.

– Hva er han gjort seg skyldig i?

Men for tusenvis av syriske flyktninger rundt om i verden, er det ikke nødvendigvis et alternativ å returnere:

– Jeg tenker ikke engang på muligheten. Slik jeg ser det, blir Syria nå bare verre, sier Wesal.

Da VGs møte med Rafik og moren er i ferd med å avsluttes, er det noe Wesal gjerne vil legge til.

– Jeg har holdt så mye sinne inne, jeg er fortsatt så sint. Hva har min sønn gjort seg skyldig i, som gjør ham til et mål?

Foto: Amund Bakke Foss/VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder