DE GLEMTE BARNA: Arthur (11) og Deema (5) er blant et økende antall europeiske barn som vokser opp i ekstrem fattigdom. Foto: Gisle Oddstad, VG

Pilot Karsten Midtun flyr julefly med nødhjelp

– Jeg har møtt mennesker som holdt på å dø av sult

TALLINN (VG) Arthur (11) og Deema (7) bor i et hus som er så muggent at det gir dem astma og lungeproblemer. De er blant et økende antall fattige barn i Europa.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Karsten Midtun hopper ut av minibussen med to poser bamsemums under armen. Han setter kurs mot den gråflekkede, falleferdige bygningen med målrettede skritt.

Den pensjonerte SAS-piloten har vært her før.

– Dette er et typisk eksempel på familiene vi hjelper, sier han.

Les historiene om menneskene vi møtte lenger ned i saken!

Vi befinner oss i Tallinn, hovedstaden i Estland. Siden finanskrisen i 2008 har barnefattigdommen i Europa økt, viser en rapport fra Eurostat. Blant annet lever 23,8 prosent av alle barn i Estland i ekstrem fattigdom.

Sett denne? Moira Eknes har reddet tusenvis ut av fattigdom

Barnehjem: – Stadig økt pågang

– Siden 1997 har vi jobbet med fattige barn, og vi merker stadig økt pågang. Dette er barn uten drømmer om en lys fremtid, hvorav mange stjeler, røyker, sniffer og drikker fra veldig ung alder, sier Matti Sinisaar.

Han leder barnehjemmet Peeteli, som hvert år får besøk av norske Karten Midtun og «Juleflyet» i desember. Dette er 29. gangen hjelpeaksjonen, som blant annet er drevet av medarbeidere i SAS, reiser med mat, forsyninger og gaver til Tallinn. Flyet har tidligere levert nødhjelp til Polen og Latvia.

Les også: FN mener ekstrem fattigdom kan utryddes

– Sender flere trailere

Prosjektet ble stiftet av Karsten Midtun i 1986. Det som egentlig startet som et PR-stunt, har blitt en livsstil for den tidligere piloten.

– Jeg har møtt mennesker som holdt på å dø av sult. Da var plutselig ikke PR så viktig lenger, sier Midtun.

Han beskriver prosjektet som «litt av en reise».

– I begynnelsen sendte vi noen poser med mat og klær. Nå sender vi flere trailere. Prosjektet har bare vokst og vokst, sier Midtun.

MATKØ: På barnehjemmet Peteeli får de som trenger det et gratis måltid, sosialt samvær og litt varme i kroppen. Her får barn som kommer rett fra gata, eller fra familier med problemer, bo så lenge de følger reglene og ikke skulker skolen. Foto: Gisle Oddstad, VG

Sendte 63 trailere med varer

I dag er «Juleflyet» bare et symbol på aksjonen. Gavene, klærne og maten sendes nedover i forveien. Varene samles inn fra forskjellige sponsorer og privatpersoner gjennom året, og oppbevares på et lager på Gardemoen.

Alle som vil, kan bidra. Sponsorene som gir mest, får tilbud om å være med flyet til Tallin. Der får de se hva deres bidrag går til. Turen koster 2500 kroner og pengene går direkte til aksjonen. Ved å ta med sponsorer til Tallinn, håper Karsten å påvirke dem til å gi enda litt mer året etter.

I løpet av 14 år har «Juleflyet» sendt 63 trailere med klær, gaver og mat til Tallinn.

Les også: Vil utrydde fattigdom innen 2030

STORE DRØMMER: Arthur (11) (til venstre) liker å kjøre sparkesykkel og vil bli sveiser. Han liker datamaskiner. Lillebror Deema (5) elsker skolen. Han har akkurat begynt i første klasse. Det beste han vet er å lære estisk. Han har lyst til å bli snekker. Foto: Gisle Oddstad, VG

Vokser opp med råte og hull i taket

Trappeoppgangen er møkkete og lyset sparsommelig. Innenfor en dør i andre etasje står to små gutter. Brødrene Arthur (11) og Deema (5) er spente. De vet at det kommer besøk fra Norge i dag.

– Mamma, nå kommer de, roper femåringen.

Leiligheten til den russiske familien består av tre rom. Den er 30 kvadratmeter stor, og lukten som møter deg er slående. Det er tett som i en vaskekjeller og langs veggene kryr det av de karakteristiske mørke flekkene som bare kan bety en ting: Mugg.

– Jeg er bekymret for barna mine, sier Olga.

– For en stund siden kollapset taket vårt. Siden har råten spredt seg langs veggene, og guttene er ofte syke. Jeg har måttet ta dem til legen flere ganger.

Sett denne? Jagland mener utdannelse er nøkkelen til å utrydde fattigdom

GODE VENNER: Matti Sinisaar (th) leder barnehjemmet Peeteli, som hvert år får besøk av Karsten Midtun (tv) og «Juleflyet» i desember. Dette er 29. gangen hjelpeaksjon, som blant annet er drevet av medarbeidere i SAS, reiser med mat, forsyninger og gaver til et barnehjem i utlandet. Foto: Gisle Oddstad, VG

Lever for 50 euro i måneden

Deema har astma og Arthur har hatt bronkitt flere ganger. Før sov guttene på det innerste soverommet, hvor muggproblemene er verst, men nå har foreldrene byttet rom med dem. Hostingen om natten ble for mye å bære.

Familien har en leie på 300 euro i måneden. En vanlig månedslønn er 350 euro, og familien har kun en inntekt. Det gir dem 50 euro å leve for. Å bli kvitt muggproblemet, har de ikke råd til.

Dette er en av familiene som månedlig får utlevert såkalte «matpakker» fra barnehjemmet Peteeli. Disse pakkene kommer med «Juleflyet» hvert år, og inneholder blant annet joikakaker, fiskeboller og wasa-knekkebrød.

– Vi gir familiene mat, slik at de kan bruke det lille de har på fyring, forteller Matti.

Les også: – Ikke gi brukte gaver til fattige barn

RÅTE: Muggsoppen som vokser langs veggene her gir barna Arthur og Deema lungeproblemer. Dette er hjørnet i soverommet til foreldrene. Foto: Gisle Oddstad, VG

Mer enn et løft i forbindelse med julen

På veggen under sengen til Deema henger en julekalender. Den er tom. Foreldrene har ikke hatt råd til å fylle den.

SAS-pilot Rolf Liland, som fløy «Juleflyet» ned til Estland, er med Matti og besøker familien. Han har med en julestrømpe til hver av guttene. Øyene til Deema lyser opp når han ser den, og gutten er raskt i gang med å fylle de tomme 24 lukene.

– Juleflyet begynte som et lite løft i forbindelse med julen, men nå er aksjonen så omfattende at varene rekker helt til vi kommer tilbake året etter, sier Midtun.

– Du er jo pensjonert, og skulle egentlig levd late dager. Hvor lenge tenker du å holde på?

– Hva er vanlig gjennomsnittslevesalder i Norge? Selv om jeg offisielt har gitt fra meg ansvaret, klør jeg for mye i fingrene til å gi slipp helt enda.

FORBILDE: Når Matti kommer gående, hender det han blir stoppet av ukjente på gaten. Folk spør: "Er det du som er Matti?". Han er kjent i Tallinn for arbeidet han gjør blant fattige. Her er han sammen med 11 år gamle Arthur. Foto: Gisle Oddstad, VG

Særlig russere er fattige

Mye av arbeidet til «Juleflyet» og Peeteli går ut på å hjelpe russere. 90 prosent av alle på barnehjemmet har russisk opphav.

Til å begynne med gikk mye av ressursene med til å hjelpe bydelen Kopli, som bestod av russiske arbeidere. Mange av dem ble stående uten arbeid da Sovjetunionen gikk i oppløsning og Estland ble selvstendig i 1990. De fikk ikke reise hjem til Russland, og de fikk ikke estisk statsborgerskap.

I stedet ble de boende i et område hvor fattigdom, alkoholisme, sult og vold stadig kom nærmere. Det var sjeldent vann eller elektrisitet, og den kalde vinden fra Finskebukten kunne blåse rett gjennom veggene.

Selv om de fleste bygningene nå er fraflyttet, sliter de som vokste opp her fremdeles økonomisk. De snakker ikke språket, og har derfor vanskelig med å så seg jobb. Narkotika og alkohol er også en utfordring, forklarer Matti.

Les også: Ett av seks barn i Oslo lever under fattigdomsgrensen

SLUMMEN: Bydelen Kopli går for å være Estlands verste, men ligger idyllisk til et steinkast fra havet. I disse gamle trebygningene bodde det mennesker frem til for ett års tid siden. Husene skal rives og på tomtene skal det nå bygges luksusleiligheter. Foto: Gisle Oddstad, VG

Her er historiene til noen av barna på barnehjemmet:

LEVER PÅ 16 KVADRAT: Maxim (i bakgrunnen) er 13 år og vil bli ingeniør når han blir stor. I dag går han i 6. klasse. Han trives ikke så godt, og bestemoren forteller at barnebarnet blir mobbet fordi familien er fattige. Foto: Gisle Oddstad, VG

Maxim (13) og søsknene Milena (15), Vitali (7) og Marina (6):

Maxim (13) sitter ved skrivebordet og spiller skytespill på dataen. Gutten med den blonde luggen er dypt konsentrert. Ved siden av ham bretter bestemor noen klær. Her bor de sammen med Milena (15) og Vitali (7) på 16 kvadrat.

Familien deler en køyeseng og to tynne madrasser, som brettes ut på gulvet hver kveld. Hvem som sover hvor, rullerer. Litt lenger nede i gangen, i en leilighet på ti kvadratmeter bor barnas mor, Jekaterina Bobrova, sammen med yngstemann i søskenflokken, Marina (6).

Et bord er det ikke plass til, så maten spiser de stående. Dusjen deler familien med 15-20 andre i samme etasje. Det er råte langs veggene, og en eim av røyklukt henger i gangene.

Maxim var avhengig av å tigge under mye av oppveksten. Faren døde av en overdose da han var baby. Moren har også levd et hardt liv som rusavhengig. Maxim går på skole, men trives ikke noe særlig. Alle vet at barna som kommer fra fattige familier får et stempel i panna. Et stempel som sier at de ikke har råd til å være med på skoleturer, eller kan invitere til bursdagsselskap hjemme. Dermed blir de heller ikke inkludert når de andre barna inviterer.

Familiens inntekt er på rundt 40 euro i uken, en sum som skal brødfø fem mennesker.

LEVER I FATTIGDOM: Diana (til høyre) liker å tegne, synge og danse. Hun vil bli politikvinne når hun blir stor. Marina (til venstre) elsker å opptre, og er stjernen når barnehjemmet setter opp teaterstykker og musikaler. Særlig liker hun å synge. Skolen derimot, kunne hun gjerne klart seg uten. Foto: Gisle Oddstad, VG

Diana Portjannikova(7) og søsknene Marina (14) og Juri (11):

Diana (7) bøyer seg over puslespillet, som hun fikk i julegave fra Norge. Hånden fyker over bordet etter en ny brikke, og hver gang en litt større del av bildet kommer til syne, smiler hun.

Det er første gang på mange år at Diana har fått en julegave. Med stadig strammere økonomi har familien måtte prioritere hardt, og det er lite rom for utskeielser.

I perioder har Diana bodd på barnehjemmet Peeteli sammen med søstrene. Som regel fordi moren ikke har hatt råd til mat. Men også fordi faren har vært voldelig. Nå bor han ikke lenger sammen med dem, noe som gjør at mamma Irina Portjannikova må forsørge barna alene.

Familien bor i en hybel på 16 kvadratmeter og får «matpakke» fra barnehjemmet hver måned. Eldstejenta Marinas (14) har konsentrasjonsvansker og skulker ofte skolen. Diana begynner i første klasse om et halvt år. Håpet er at hun skal takle skolegangen bedre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder