Norske reaksjoner: Ber nei-siden droppe festen

UTENRIKS

Irlands nei til Lisboa-traktaten kan ha sendt EU ut i en krisesituasjon. Men Europabevegelsen ber nei-siden la være å feire.

Publisert:

- Det er ingen grunn til å glede seg over at den irske befolkningen har sagt nei til Lisboa-traktaten. Norge er avhengig av at det europeiske samarbeidet fungerer godt, sier Europabevegelsens leder, stortingsrepresentant Svein Roald Hansen (Ap), til NTB.

LES OGSÅ: Irland sier nei

Oppfordringen tas ikke til følge i Nei til EU. Tvert imot sto stemningen i taket fredag ettermiddag.

- En fantastisk seier for folkestyret, sier leder Heming Olaussen, som får støtte av KrF:

- Lisboa-traktatens skjebne er nok et eksempel på systemets mangel på evne til å lytte til grasrotas signaler. EUs dypeste krise er at det er en koloss som mangler forankring hos folk flest. EU-eliten bør nå ta en reell tenkepause for å vurdere i hvilken retning EU skal gå videre, sier partileder Dagfinn Høybråten.

- Bør begraves

Ifølge Nei til EU må Lisboa-traktaten begraves for godt.

- Folket vil ikke ha militæropprusting, markedsliberalisme og maktkonsentrasjon - men nasjonalt selvstyre, innflytelse for små land, fred og arbeid, sier en glad Heming Olaussen. Hans meningsmotstandere på ja-siden finner derimot lite å glede seg over.

- Det er dårlig nytt at traktaten ikke fikk støtte i folket og den lave valgdeltakelsen er også uheldig. Men jeg tror ikke dette betyr slutten for traktaten. Tvert imot har jo franskmennene, som skal overta formannskapet i EU, sagt at de vil fortsette å iverksette traktaten. Jeg tror EU finner en måte å komme over dette på, for eksempel ved å innrømme Irland visse reservasjoner, sier Svein Roald Hansen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Generalsekretær Grete Berget i Europabevegelsen mener nei-sidens propaganda avgjorde folkeavstemningen i Irland.

- Spørsmål om abort, aktiv dødshjelp, fengsling av barn, skatt og dødsstraff ble aktivt brukt av nei-folkene, men har intet med Lisboa-traktaten å gjøre, sier hun.

Krise

- Det er krise i EU i den forstand at en traktat man trodde man var enige om, ikke blir iverksatt. Knappe fire millioner velgere har stoppet en traktat som skulle omfatte 500 millioner, sier EU-forsker Ulf Sverdrup ved Universitetet i Oslo til NTB. Han sier det kan bli aktuelt med en ny folkeavstemning.

- Det skjedde da Irland sa nei til Nice-traktaten for noen år siden, men jeg tror ikke det er særlig sannsynlig nå. Slik jeg ser det, er det to muligheter: Enten forhandler man fram unntak for Irland eller så må man begynne helt på nytt igjen. Spørsmålet er om dette skal defineres som et felleseuropeisk problem eller bare et problem for Irland, sier han.

Lisboa-traktaten er en reforhandlet utgave av grunnlovstraktaten Frankrike og Nederland avviste i 2005. Den irske grunnloven krever som den eneste i EU folkeavstemning om traktaten som hittil er godkjent av 18 av de øvrige 26 medlemslandene.

- Merkelig allianse

EU-forskeren peker på at nei-siden i Irland har utgjort en høyst besynderlig allianse.

- Av de større partiene er det kun Sinn Fein som støtter nei-siden. I stedet har økonomiske frihandelsforkjempere i kretsen rundt grupperingen Libertas og krefter på ytre venstre fløy funnet sammen i en motstand som begrunnes i svært ulike forhold, sier Sverdrup.

- Noen er misfornøyd med irske myndigheter, andre er mer bekymret for traktatens innhold, som tilhengerne av abortforbudet. Andre frykter sider ved EU-utvidelsen og hva traktaten har å si for det irske selvstyret og den sikkerhetspolitiske nøytraliteten, fortsetter han.

Sverdrup er selv ikke overrasket over irenes nei og sier oppslutningen om EU generelt er lavere i nedgangstider.

Her kan du lese mer om