UGUSNTIG RESSURSBRUK: Gro Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag, mener norske politikeres skoleideologi har slått feil. Foto: KRISTER SØRBØ

Matteforsker: - Elevene må ikke få skylden

Norsk lektorlag: Feilslått politisk ideologi

UiO i samarbeid med skoleforskere i Finland og USA

Norsk matematikkforsker mener de lave motivasjonsfunnene hos landets 10.-klassinger i PISA-rapporten skyldes andre årsaker enn latskap fra elevene selv.

Eliese Laustsen
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Tirsdag ble resultatene fra den ferskeste PISA-undersøkelsen fra 2009 til 2012 fremlagt.

Hovedfunnene viser at norske elevers prestasjoner har gått tilbake i både matematikk og naturfag siden oppgangen i 2009. Dette har gjort kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) svært bekymret, og han mener vi har et realfagsproblem.

Undersøkelsen viser også at norske elever rapporterer om lavere indre motivasjon enn det hva som anses som OECD-gjennomsnittet.

- Norske elever mener matematikk er viktig, men har lavere utholdenhet. Det er viktig å få seg jobb og studere videre, men undersøkelsen viser at med en gang det er litt vanskelig så gir de opp, uttalte Marit Kjærnsli, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo under fremleggelsen.

LÆRER SPØR: HVA KAN ELEVEN GJØRE?

Motivasjonsgraden er ulik mellom kjønnene, til tross for at det ikke vises på karakterene. Guttene rapporter at de i større grad er motivert for matematikk enn jentene, som rapporterer at de oftere er nervøse i faget.

FREMLA RESULTATER: Skoleforsker Marit Kjærnsli fra UiO under frokostseminar på NHO. Foto: NTB SCANPIX

- Ikke latskap

De lave motivasjonsfunnene handler ikke om at elevene har blitt late, mener Kjersti Wæge, førsteamanuensis ved program for lærerutdanning på NTNU.

- Jeg synes ikke vi skal gi elevene skylden. Det er det matematiske fagnivået hos lærerne vi må få opp, sier hun til VG og begrunner:

- Forskning viser at elevene i matematikk må få muligheten til å finne egne løsninger, fremfor at læreren presenterer én fremgangsmetode. Elevene har ulike erfaringer og opplevelser, og dermed også ulike opplevelser av hva som virker logisk. Når de får muligheten til å finne «sin» metode, vil mestringsfølelsen og indre motivasjon øke. Metoden krever mer av lærerne, og norsk skole har mye å gå på her, sier Wæge.

Hun kaller metoden «undersøkende matematikk».

- Metoden krever faglig sterke lærere som er sikre i matematikkfaget, og gode til å vise hver enkelt elev hvorfor matematikk er relevant for nettopp dem.

For å få til dette kan høyskoleutdanningen være riktig sted å starte, tror forskeren.

- Det er store forskjeller i lærerutdanningen ved universitetet og høyskoler. Sistnevnte har både færre matematikktimer og lavere opptakskrav. Dette bør vi gjøre noe med, sier Wæge.

Lite motivasjonssnakk

Øistein Anmarkrud, professor ved Institutt for spesialpedagogikk på UiO, har erfaring med det tidligere prosjektet PISA+, en studie hvor hovedmålet var å undersøke undervisningen i norsk, matematikk og naturfag i lys av de utfordringene PISA-undersøkelsen avdekket.

Hans erfaring er at det snakkes for lite om motivasjon i norske klasserom.

- Elevene opplevde nok at de hadde ferdighetene som kreves til oppgaveløsning, men de var raske til å stille spørsmål om hvorfor de måtte lære seg dette og hva kunnskapen skulle brukes til, forklarer Anmarkrud.

Han mener lærerne må være mer konkrete, og ta seg tid til å forklare viktigheten av ulik kunnskap.

- Vet du ikke hvorfor du skal lære noe, er det ikke lett å være motivert. Lærerne må gjøre mer enn å henvise til læreplanen.

Professoren trekker frem to sentrale spørsmål:

«Har jeg kunnskapene og ferdighetene som trengs?» Og «er oppgaven så viktig for meg at jeg vil bruke kunnskapen til å løse disse?»

- Er svaret ja på begge, er motivasjonen på plass, forklarer han.

Underviser ufrivillig

Gro Elisabeth Paulsen, leder av sentralstyret i Norsk lektorlag, forteller til VG at mange lærere underviser i matematikk mot eget ønske.

- Dessverre er det for mange lærere i grunnskolen som ikke selv er spesielt glade i matematikk, men som blir pålagt av skolene å undervise i faget, til tross for at de selv mener de mangler kompetanse, sier hun.

Paulsen mener det er en viktig årsak til at elevene mangler indre motivasjon.

- De gjennomskuer det om læreren ikke har ekte glede knyttet til faget. Det er nesten umulig å skjenke glede over en faglig kompetanse til andre om du ikke føler slik glede selv.

ØNSKER SPESIALISERING: Gro Elisabeth Paulsen, leder av sentralstyret i Norsk lektorlag. Foto: KRISTER SØRBØ

Feilslått ideologi

Men tendensen utspiller seg også motsatt vei, ifølge lektorlederen. Hun tror mye av grunnen til at situasjonen har oppstått, er politikernes ideologi om allmennlæreren.

- Jeg har opplevd at lektorer på ungdomsskolen med spesialisering i realfag har blitt satt til å undervise i andre fag. Ideologien i norsk skolepolitikk har handlet om at lærere ikke trenger å spesialisere seg. Den har vært uklok. Denne politiske skoleideologien er fullstendig feilslått, mener Paulsen.

Hun mener lærere bør kunne spesialisere seg i to-tre fag, og få lov til å holde seg til dem, fremfor å skulle undervise i alt.

- Da utvikles det også ofte også større glede over faget.

Unikt skoleprosjekt

Kirsti Klette er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på UiO. Hun har mange års erfaring med forskning i klasserom, og leder prosjektet Linking Instruction and Student Achievement (LISA-prosjektet).

- Vi kjenner til at det er mye monoton matematikkundervisning og oppgaveløsning fra læreboken i Norge. Med LISA-prosjektet skal vi samle inn informasjon om læringsmetodene i 50 klasser på ungdomsskoler over hele landet, og sammenligne dem med resultatene fra nasjonale prøver. Slik kan vi se hvilke metoder som gir størst læringsutbytte for elevene, forklarer Klette.

Undervisningen skal dokumenteres med video, og forskerne har også fått tillatelse til å være flue på veggen i noen av de finske klasseromene.

- Finland har lenge ligget langt over Norge i PISA-undersøkelsen. Det blir spennende å se om vi kan lære noe av deres undervisningsmetoder, sier Klette.

Hun opplyser at prosjektet er unikt i Norden, men at lignende arbeid er gjort i Tyskland og USA.

- Den siste PISA-fremleggelsen viser at Tyskland har begynt å score høyere.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder