KOM I MÅL - SÅVIDT: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg besøker nå Afghanistan, og var torsdag i Camp Morehead for å møte afghanske spesialstyrker. Foto:Anne Marte Vestbakke,NTB scanpix

Soldat-mangel nær ved å velte Stoltenbergs Afghanistan-plan

NATO-sjefen måtte selv presse på medlemslandene

Bare 14 av 44 ISAF-land er med videre

Jens Stoltenberg og NATO var nær ved å mislykkes da de skulle samle en stor nok NATO-styrke i Afghanistan fra nyttår.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

NATOs nye generalsekretær er nå på sitt første offisielle besøk i Afghanistans hovedstad Kabul.

De siste ukene har Stoltenberg engasjert seg personlig i å skaffe tilstrekkelige styrker til å kunne være til stede som planlagt i Afghanistan i 2015. Det bekrefter han nå overfor VG:

- Oppstart og arbeidet med å skaffe styrker har vært tema i flere av mine møter den siste tiden, skriver generalsekretæren i en tekstmelding til VG fredag ettermiddag.

Torsdag møtte han landets nye president, Ashraf Ghani.

- Jeg vil takke Stoltenberg og NATO-partnerne for deres bidrag til å styrke sikkerheten i Afghanistan og for finansiell støtte, sa Ghani til Stoltenberg på en felles pressekonferanse onsdag morgen.

OFFISIELT BESØK: Afghanistans president Ashraf Ghani møtte pressen sammen med Jens Stoltenberg i Kabul torsdag. Foto:Massoud Hossaini,Ap

Høyst uklart

Men så sent som i forrige uke var det høyst uklart om NATO i det hele tatt ville klare å stable på beina den 12.500 mann store styrken som skal overta sikkerhetsoppdraget etter ISAF fra 1.januar.

VG kan nå avsløre at en rekke av NATOs medlemsland og partnerlandene i det lengste har vegret seg i lang tid mot å bidra betydelig til den nye NATO-styrken Resolute Support Mission, RSM.

- Interessen for å bidra ytterligere til Afghanistan har vært minimal, sier en sentralt plassert kilde til VG.

Norge kom i siste liten

Norge var et av NATO-landene som ventet helt opp til fristen 1.november med å melde på soldater til RSM.

30.oktober - to dager før den interne fristen gikk ut - vedtok Solberg-regjeringen å sende 75 norske soldater til Afghanistan fra nyttår.

Ifølge VGs opplysninger var Norges første innmelding på bare 50 soldater.

På spørsmål fra VG om ikke dette er et lite bidrag i forhold til Norges ambisjon om å delta i NATO-oppdrag, svarer forsvarsminister Ine Eriksen Søreide:

- Vi bidrar betydelig i Afghanistan i forhold til vår størrelse, og har fått anerkjennelse for det vi bidrar med, sier hun.

Men flere kilder bekrefter overfor VG at NATO var nær ved å mislykkes, både med soldater og penger.

Etter 12 år med ISAF og opptil 140.000 utenlandske soldater i landet, har «alle» nå hatt økt fokus på Irak og kampen mot IS, forteller en velinformert kilde.

Prosessen gikk så tregt at NATOs øverstkommanderende for Europa så seg nødt til å sette 1.november som absolutt frist:

Kutte ut baser

Dersom han ikke hadde nok soldater tilmeldt innen fristen, var alternativet å samle hele NATO-styrken i Kabul, og kutte ut deler av, eller hele, NATOs nærvær i resten av landet.

Fra 2015 overtar Afghanistan selv ansvaret for sin egen sikkerhet, men USA og NATO har gjennom avtaler forpliktet seg til å støtte den nye presidenten på et langt lavere nivå enn gjennom ISAF.

NATO og partnerlandene har tatt ansvaret for å videreføre en langt mindre militær styrke i landet, for å understøtte afghanske sikkerhetsstyrker med trening og rådgivning. USA har sagt seg villig til å bidra med den største delen av styrken.

NATO-sjefene har nå gitt partnerlandene frist ut neste uke til å konkretisere sine bidrag.

I SISTE LITEN: Statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og utenriksminister Børge Brende (H) informerte om Norges bidrag til Irak og Afghanistan 29.oktober. Foto:Håkon Mosvold Larsen,NTB scanpix

VG har fått opplyst at 14 land nå har meldt inn styrker, men at flere ventes å komme før årsskiftet.

Ifølge ISAF-sjefen Joseph Anderson har 44 nasjoner bidratt med tropper til ISAF. Det betyr at en rekke land nå trekker seg ut.

USA bidrar med 9800 soldater til den nye styrken.

- Vi venter i tillegg at om lag 26 andre land vil sende styrker, sier Anderson til det det amerikanske forsvarsdepartementets hjemmeside.

Stoltenberg: Trygg på oppstarten nå

Etter et døgn på bakken i Kabul, melder Stoltenberg dette svaret til VG:

- Jeg er trygg på at vi kan starte opp operasjonen i tråd med planene.

Afghanistans sikkerhetsstyrker består nå av 350.000 soldater og politi. Spesialsoldater fra Norge har vært med å trene sikkerhetsstyrkene opp til et nivå som gjør at NATO nå overlater sikkerhetsansvaret i Afghanistan helt og fullt til afghanerne fra nyttår.

NATO-landenes hensikt med å bli stående i Afghanistan i minst to år til, er å holde denne styrken intakt.

De er ikke bare avhengig av militær støtte utenfra, men trenger også penger fra det internasjonale samfunnet til å lønne personellet.

Frykten har vært stor for at heller ikke pengene kom. En sentral kilde sier til VG at faren var stor for sikkerhetsstyrken i så fall kunne gått i oppløsning, og at soldatene sluttet seg til Taliban eller andre som var betalingsvillige.

Norge skal bidra med 750 millioner kroner over tre år.

Betydelige bidrag fra andre land gjør at NATO-planleggerne nå mener de har kontroll over økonomien også det neste året, får VG opplyst.

Flere fra Danmark og Finland

Flere nordiske land bidrar med flere soldater enn Norge:

Danmark har bekreftet at de vil sende 160 soldater, pluss et transporthelikopter til Nord-Afghanistan.

Finland, som ikke er medlem av NATO, har meldt på 80 soldater, altså flere enn NATO-landet Norge.

- Sverige har mellom 40 og 50 soldater i Afghanistan nå, og vil videreføre dette bidraget inn i den nye styrken, sier pressesjef Philip Simon i den svenske forsvarsstaben til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder