HUGGER FÆRRE TRÆR: Tempoet i avskogingen i Brasil har gått kraftig ned siden 2005. Foto: Neil Palmer/CIAT/Wikimedia Commons

Avskogningen i Amazonas kraftig redusert

Håndhever nye lover med satelitt

I Amazonas er avskoging av regnskogen redusert med 75 prosent på ti år.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Av: Asle Rønning , Forskning.no

Brasils innsats for å stoppe hogst av regnskogen i Amazonas er en av de få suksessene verden så langt kan vise til når det gjelder å få ned utslippene av klimagasser.

På ti år, fra 2004 og fram til i dag, har årlig avskoging i de delene av regnskogen som ligger i Brasil gått ned med 75 prosent. Gjennomsnittlig ble det i perioden 1996-2005 ryddet nærmere 20.000 kvadratkilometer per år.

Det tilsvarer et område litt mindre enn Nord-Trøndelag fylke, hvert år.

I dag er nivået av avskoging under 5000 kvadratkilometer årlig.

Lagrer karbon

Skog lagrer store mengder karbon. Når skogen hogges frigjøres dette som CO2. Derfor er det godt nytt for klimaet når hogsten bremses.

I 2004 tilsvarte utslippene forårsaket av avskoging i Brasil tretti ganger Norges samlede utslipp av klimagasser. Dette ifølge tall som ble lagt fram tidligere denne uka på et seminar i Oslo i regi av CICERO Senter for klimaforskning og Senter for miljø og utvikling ved Universitetet i Oslo. Innleggene på seminaret kan leses her.

Nå er utslippene dramatisk redusert.

Redusert avskoging i Amazonas er den viktigste årsaken til at Brasils samlede utslipp av klimagasser ifølge landets egne tall gikk ned med mer enn en tredel fra 2005 til 2010.

Jordbruk, ofte i stor skala, er den viktigste drivkraften for avskoging. Skog blir hogd for å rydde vei for beite for storfe og åkerland for soya.

Det er også jordbruket som er den viktigste faktoren for at farten i avskogingen er kraftig bremset opp.

- To Amazonas

- Lenge var det to Amazonas, sier Raoni Rajão ved Federal University of Minas Gerais i Brasil til forskning.no.

Han er forsker med studier av forholdet mellom teknologi og samfunn som spesialfelt, og deltok på seminaret i Oslo.

Det ene Amazonas var ifølge Rajão det som ble diskutert i hovedstaden Brasilia og internasjonale sammenhenger der avskoging ble satt på dagsorden.

Avskoging ble diskutert som et stort problem i forhold til klima, urfolks rettigheter og artsmangfold i skogen.

Les også: Amazonas lager sitt eget regn

Det andre Amazonas var det som bøndene i regionen opplevde. Der var ikke det å hugge ned trær avskoging.

FORSKER: Raoni Rajão ved brasilianske Federal University of Minas Gerais. Foto: Asle Rønning

Snarere var det, forteller Rajão, en måte å bryte nytt jordbruksland på i en region der mange bønder så seg selv om stolte nybyggere.

Hogst for vei

Selve hogsten var ikke det sentrale. En typisk fremgangsmåte kunne være en landeier som skaffet seg kontroll over et område land. Han ville så gå til noen som kunne hogge skogen og la dem ta ut så mye tømmer de ville mot å bygge en vei.

Konfliktene gikk ikke bare mellom hovedstaden Brasilia og delstatene i Amazonas-regionen.

Også innad i Amazonas har det vært harde konfliktlinjer. Urfolk har lenge slåss mot avskoging og det samme har tradisjonelle næringsutøvere som gummitapperne som levde å tappe rågummi fra levende trær.

Lenge oppmuntret sentralmyndighetene i hovedstaden i sør til kolonisering av regnskogen. Nå er rollene snudd på hodet.

Fra helter til skurker

Det tok en stund før kveg- og soyafarmerne forsto at der de før var helter og pionerer, var de nå blitt skurker og kjeltringer.

- Når jeg snakker med bøndene, sier jeg at den viktigste synden ikke er hva du gjør, men når du gjorde det, sa Rajão.

Flere faktorer ligger bak endringene. Internasjonale markedskrefter påvirker jordbruket i Brasil til å legge mer vekt på miljøvennlig produksjonen. Myndighetene har for første gang satt makt bak lover og regler.

Les også: Asia blir grønnere

Opinionen i Brasil ønsker å bevare regnskogen. Ifølge meningsmålinger mener folk flest at dette er den viktigste miljøsaken. Dette er bare noen av faktorene som har bidratt til endringene.

- De siste fem åra har lokale bønder forstått hva som har skjedd, sier Rajão.

Ny skoglov

I 2012 vedtok Brasil en ny skoglov, som mange nasjonalt og internasjonalt mente var et knefall for jordbruksinteressene.

Loven regulerer hva landeiere kan hogge av skog de eier og erstatter en tidligere lov fra 1960-tallet.

Et tidlig lovforslag inneholdt strenge tiltak som skulle få hogsten inn i strengt kontrollerte rammer. I nasjonalforsamlingen fant imidlertid representanter fra delstatene i Amazonas hverandre på tvers av partigrenser i arbeidet for å motarbeide kravene fra miljøbevegelsens og andre.

Etter år med tautrekking er den nye loven i forhold til det opprinnelige forslaget uthulet på mange punkter. Det gjelder blant annet hvor skogeierne kan hugge og når det gjelder oppretting av gamle synder.

President Dilma Rousseff vedtok likevel som et kompromiss å undertegne den nye loven.

- Ble kidnappet

- Det er sant at loven ble kidnappet av landbruksinteressene, sier Raoni Rajão ved Federal University of Minas Gerais.

Bildet er imidlertid ifølge ham mer sammensatt enn at det endelige resultatet er et entydig tilbakeslag for vern av skogen.

Rajão sier at landbruksinteressene i delstatene Amazonas-regionen lenge kunne ignorere politikken fra føderale politikere i hovedstaden Brasilia. Det er ikke lenger mulig.

Bare det faktum at landbruksinteressene engasjerte seg så kraftig i utformingen av den nye loven, er uttrykk for at det har skjedd et viktig skifte. Nå spiller det en rolle hva som står i loven, og da har det også blitt viktig å påvirke innholdet.

Den nye loven viderefører blant annet bestemmelser om at landeiere i Amazonas bare kan hogge 20 prosent av arealet de eier og må la 80 prosent bli stående urørt.

Norske milliarder

Norge har bidratt til å synliggjøre at det er stor internasjonal interesse for arbeidet mot avskoging ved å love til sammen seks milliarder norske kroner til Brasil.

Miljøvernminister Tine Sundtoft har sagt at globalt skogvern fortsatt vil bli prioritert, men det er usikkert om den nye regjeringen vil holde alle løftene de rødgrønne ga.

Les også: Afrika gjødsler Amerika

De norske pengene har gått til Amazonasfondet som forvaltes av den brasilianske utviklingsbanken BNDS. De skal deles ut til prosjekter som bidrar til ytterligere avskoging og bærekraftig utvikling.

Avskogingen i har gått nedover år for år og var i 2012 betydelig lavere enn i 2011. Ferske tall tyder på en økning i avskogingen i Amazonas i 2013. Brasil venter imidlertid på nye tall i november for å bekrefte om det er virkelig er en trend oppover igjen.

Beiteland

Arbeidet mot avskoging skjer helt nede på kommunenivå og de områdene der situasjonen er mest alvorlig er blinket ut. Miljøvernmyndighetene ønsker også å se på bruken av store områder til beiteland for kjøttproduksjon.

- Vi må gjøre en bedre jobb i områdene som allerede er avskoget, sa Carlos Klink på seminaret i Oslo.

Som statssekretær i Brasils miljøverndepartementet har han ansvaret for å koordinere arbeidet med å stoppe avskoging.

Han ser et stort potensial i å øke jordbruksproduksjonen og samtidig bruke mindre arealer. Da kan Brasil både øke eksporten av mat og samtidig verne regnskogen.

- Viktig teknologi

Satellittovervåking står helt sentralt i Brasils arbeid med å beskytte regnskogen. Den brasilianske romfartsorganisasjonen INPE har en sentral rolle.

Allerede i 2004 ble mulighetene åpenbare for alle da et stort, ulovlig hogstområde tilsvarende åtte fotballbaner ble avdekket midt inne i Amazonas av satellittfoto. Lovbryterne ble straffet.

Tasso Azevedo er tidligere skogsjef i Brasils, aktiv i flere NGO-er og var helt sentral da Amazonasfondet ble opprettet.

Han understreker at satellittovervåkingen er svært viktig. Ikke minst at Brasil har valgt å legge alle dataene offentlig ut har vært avgjørende, mener han. Flere miljøorganisasjoner gjør nå sine egne analyser av dataene.

- Det er skapt et korrektiv fra offentligheten, sier Azevedo til forskning.no.

Azevedo er stolt av det Amazonasfondet så langt har bidratt til. Han tror at det er store muligheter for å overføre kunnskap og teknologi til andre regnskogsland i sør, som Indonesia.

Åpenhet og innsyn i forvaltningen er imidlertid svært viktig, og Azevedo tror ikke andre land automatisk vil velge en like åpen tilnærming som Brasil har valgt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder