Flere hundre drept under Soweto-opprøret i 1976

- Ofret livet for oss

SOWETO (VG) - Jeg gråter hver gang jeg ser bildet av den drepte Hector Pieterson. Han døde for at vi skulle få et bedre liv, sier 16 år gamle, Nthabiseng Molusi.

  • Harald Berg Sævereid

Artikkelen er over seks år gammel

I dag minnes Sør-Afrika at det er 37 år siden Soweto-opprøret.

10-15000 skoleelever og studenter protesterte mot at undervisningen skulle foregå på Afrikaans, det som for mange svarte sørafrikanere var det uforståelige språket til «herrefolket».

Hvite politifolk satte hunder på demonstrantene, som svarte med å steine bikkjene.

Da ble det gitt ordre om å skyte med skarpt inn i mengden av svarte ungdommer.

Da det røde støvet i Sowetos gater la seg, lå 172 døde ungdommer igjen, hundrevis var såret av kulene og mange av dem døde av skadene på sykehuset i dagene etterpå.

VGTV: Minnes opprøret

Et symbol

13 år gamle Hector Pieterson var et av de første ofrene for apartheidpolitiets kuler. Bildet av den blodige gutten, som bæres av den litt eldre studenten, Mbuyisa Makhubu, er blitt ikonisk.

Ved siden av løper Hectors søster, Anthoinette. Smerten og fortvilelsen står skrevet i ansiktet hennes.

Hector Pieterson er i dag et symbol på det sørafrikanske folkets opprør og kamp mot et umenneskelig system, påtvunget av et lite mindretall av hvite mennesker. Apartheidregimet sparte ingen som sto opp imot systemet.

- Fortsetter kampen

I dag er 16. juni den Nasjonale Ungdomsdagen i Sør-Afrika, til minne om 13 år gamle Hector og de andre som døde i Sowetos gater denne dagen. Nelson Mandela avduket i 2002 monumentet over Hector og ofrene som sto opp mot apartheidregimet.

- Våre tanker går nå til Madiba (Nelson Mandela) som er alvorlig syk, og vi vil hedre de døde i Soweto-opprøret. Vi som er tenåringer i dag, og som lever i et helt annet Sør-Afrika, har mye å takke Madiba og Hector Pieterson for.

Hector ofret livet for oss, sier Nthabiseng Molusi (16).

Når hun er ferdig med sin utdannelse vil hun jobbe med og for fattige ungdommer i Soweto.

- Slik kan jeg fortsette kampen for et mer rettferdig Sør-Afrika. En kamp Madiba og Hector startet og som ga oss demokrati. Men kampen er ikke over før alle i landet har like rettigheter, sier den modne unge kvinnen.

Skolekameraten Thabo Rakomako (17) er mer direkte:

- Politikerne ser ut til å ha glemt mange av de verdiene som ungdommene under Soweto-opprøret sto for. Snart har vi ikke lenger en Nelson Mandela til å minne dem om at politikere er til for folket - ikke omvendt, sier Thabo.

- Et vendepunkt

Da bildet av Hector Pieterson gikk verden rundt, og avslørte apartheidregimets brutalitet, ble det et vendepunkt i de svarte sørafrikanernes frihetskamp. Den hvite regjeringens etablering av såkalte bantustans på 1970-tallet, hvor svarte ble gitt en form for selvstyre, ble sett på med positive øyne i mange vestlige land.

Men bildet av den livløse Hector i armene på Mbuyisa vakte enorm avsky. Ropet om å boikotte Sør-Afrika ble så sterkt at det siste kapittelet i den 350 år lange historien med hvitt mindretallsstyre i Sør-Afrika, var påbegynt.

Og 14 år senere var Nelson Mandela en fri mann.

Mer om

  1. Sør-Afrika

Flere artikler

  1. Soweto sang, danset og gråt for Mandela

  2. Ber familien gi slipp på Mandela

  3. Pluss content

    Håndplukket av bestefar Mandela

  4. Generasjonen etter apartheid takker Mandela

  5. Verden feirer Mandela-dagen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder