Fattig trøst

TAUSEEF MUSTAFA / AFP
Kontrastene er hjerteskjærende i Delhi. Men coronaviruset skiller ikke mellom fattig og rik.
Så hvordan kan det ha seg at de som lever i den tett befolkede slummen, sier at ingen er blitt syke?

  • Sven Arne Buggeland
  • Harald Henden (foto)
Publisert:

Passasjerflyene som skal lande fra øst på Indira Gandhi International Airport, kommer lavt inn over bydelen Vasant Kunj.

Nabolaget presenteres som velstående, befolket av celebriteter og intellektuelle. Tidligere statsminister Manmohan Singh har en bolig her.

Omkring 500 meter fra Singhs leilighet sitter Santosh (18) på sengen og prøver å få fred fra lillebroren, mens han spiller på mobilen.

Familien på elleve deler et jhuggi-jhopri, et lite skur i J.J. Bandhu Camp.

Rikdom og fattigdom lever side ved side i Delhi.

En flokk gutter spiller cricket når vi parkerer utenfor J.J. Bandhu Camp, der de første innflytterne fra landsbygda slo seg ned på nittitallet.

I dag lever omkring 5000 mennesker i denne slummen.

Smale smau går på kryss og tvers. De fleste husene er oppført i teglstein, mange har blikktak. Veggene har gjerne fått et strøk gult, rosa eller turkis.

Når barna blir store og gifter seg, bygger de på en etasje.

– Minst fire bor i hvert rom, sier Prem Singh (72) til VG.

For tredve år siden søkte han lykken i storbyen. Men kona tok ungene hjem til Uttarakhand. Selv ble han valgt til pradhan, ordfører i slummen.

Singh forteller at J.J. Bandhu Camp er bedre stilt enn mange slumlandsbyer i Delhi: Barn og unge går på skole og leiren har fått innlagt vann.

Med støtte fra en amerikansk storbank ble vann og avløp for tre år siden lagt inn i husene. Fellestoaletter ble satt opp, der søppel før ble dumpet.

– Vann får vi annenhver dag, pumpen deler vi med en annen landsby, sier Singh.

Sammenlignet med den gang de sto i lange køer utenfor slummen for å hente vann i plastdunker, er renhold og hygiene kraftig forbedret.

Det er viktig, når forholdsregler tas mot coronaviruset.

– Vi vasker hender og bruker munnbind, sier Prem Singh.

Men avstand er umulig å holde i J.J. Bandhu Camp.

India har passert 27 millioner smittetilfeller. Over 315.000 er døde av corona.

– Vi er bekymret, men hva kan vi gjøre, spør Pushpa Sundar.

Seks deler et rom uten vinduer. Klærne er foldet i skapet på benken, eiendeler er stablet i esker på hyllen under taket. De koker på gassbluss i hjørnet.

Glade unger leker barbeint på gulvet – med munnbind.

Den unge firebarnsmoren forteller at ektemannen jobber hjemmefra for OLX, en markedsplass på nett. Selv vasker hun hjemme hos folk.

– Noen ringer, andre ikke. Det er ikke mye arbeid å få for tiden, sier Sundar.

Nesten alle i J.J. Bandhu Camp ble coronatestet i februar-mars i år.

– Vi har ikke hatt ett sykdomstilfelle her, sier Prem Singh.

Han mener kroppsarbeid og kosthold er forklaringen.

– Vi svetter når vi arbeider. Vi spiser salt, chili, rå løk og krydret mat. Hardt arbeid og grønnsaker holder oss immune, mener ordføreren.

Han legger til at de prøver å holde seg utendørs, mest mulig i frisk luft.

Singh er fullvaksinert. De som er eldre enn 45 år, er i ferd med å få sine doser Covishield, den indiske varianten av AstraZeneca-vaksinen.

– Vi frykter viruset og ber til gud om at det ikke kommer hit. Blir noen syke, vil vi ikke klare å isolere dem, sier Singh.

Men nedstengningen som tok arbeidet fra dem, er en vel så stor hodepine.

Delhi med 30 millioner innbyggere har vært stengt ned siden 19. april, for å bekjempe smittespredning under den andre coronabølgen i India.

– Vi har ikke arbeid. Myndighetene deler ut rasjoner med hvete og ris, men vi trenger penger til å kjøpe grønnsaker, for ikke å sulte, sier Singh.

Bekymringen hans gir gjenlyd i Sorkha Village, en langt større og fattigere slum i Noida på andre siden av den vidstrakte hovedstaden.

– Regjeringen bryr seg ikke om oss. De snakker om tiltak for fattige, men vi klarer så vidt å overleve, sier Krishna Pundit til VG.

Enkemannen i 50-årene er murer, men har vært uten arbeid i to måneder. Han bor med datteren Sykanya (17) og sønnen Prakhar (13).

– Økonomisk er vi hardt rammet av at jeg går ledig. Men jeg har ikke fått corona.

– Er du redd for å bli smittet?

– Jeg tenker positivt. Vi arbeider hardt, under solen, ute i det fri. Jeg tror ikke at jeg kommer til å få viruset, sier Krishna Pundit.

Han legger teglstein i forband for å bygge en vegg mot naboen. Hun er også bekymret over ikke å tjene til livets opphold for tiden.

Poonam (32) forsørger vanligvis datteren Tanisha (14) og sønnen Ujwal (10) ved å gjøre rent i leiligheter i høyblokkene nær slummen.

De siste par månedene har hun knapt hatt inntekt, fordi oppdragsgiverne har vært coronasmittet og isolert hjemme.

– Jeg hadde litt sparepenger og har tatt små lån fra slektninger, sier Poonam.

Vann henter hun hos foreldrene, som bor like i nærheten. De har pumpe selv og slipper å kjøpe fra traktoren som kjører vann rundt i slummen.

I motsetning til J.J. Bandhu Camp har ikke Sorkha Village innlagt vann eller felles toaletter. De gjør sitt fornødne i buskaset ved den brede motorveien.

Her er bebyggelsen mer spredt. Sugger, grisunger og høns roter rundt i det skrinne jordsmonnet. Gutter jager en bøling kyr rundt i utkanten.

Beboerne flyttet fra landsbygda til Sorkha Village for å finne arbeid i Delhi.

– Men de fleste går ledige på grunn av nedstengningen, sier Kuldeep Singh (32).

Han forsørger seks, men har mistet jobben som bokholder. Kona måtte stenge skjønnhetssalongen. Bare naboene som er grønnsakselgere, har inntekt.

– Økonomisk er det hardt for alle, sier 32-åringen.

Beboerne vi møter, sier alle at det ikke har vært sykdomsutbrudd i Sorkha. Men flere landsbyer i nærheten har vært rammet av corona.

Singh svarer slik, når vi spør hva som er verst av smitten og nedstengningen:

– Begge deler er ille. Vi lider uansett.

80 millioner indere lever i slum i storbyer som Delhi, Kolkata og Mumbai.

De overbefolkede bosetningene preges av utilstrekkelig tilgang på rent vann, dårlig hygiene, sviktende avfallshåndtering og manglende helsetjenester.

Slumbeboere flest er dagarbeidere i uformell sektor. De jobber på bygg og anlegg, som hushjelper og gateselgere eller frakter folk i rickshaw-vogner.

Pandemien gjør de aller fattigste dobbelt sårbare.

Smittevern er nær sagt umulig i slummen. Nedstengning fratar millioner deres eneste inntekt. Offentlige støtteordninger og matutdeling treffer langt fra alle.

Dette fremkommer av artikkelen «covid-19 i India: Hvem lot vi i stikken?», som ble publisert i «Progress in Disaster Science» i mars i år.

Blant forfatterne er samfunnsforsker ved Christian Michelsens Institutt Anwesha Dutta, som er vokst opp i delstaten Assam øst i India.

– De fattigste er hardest rammet av pandemien. Enten de lever i slum eller på landsbygda, er de mer opptatt av å skaffe familien mat enn om de blir smittet.

Dutta sier at den indiske økonomien har fått en kraftig knekk.

– Mange har mistet levebrødet. Verdensbanken anslår at 75 millioner indere er tilbake under fattigdomsgrensen, sier samfunnsforskeren.

Halve Indias befolkning – 700 millioner – tjener under 25 kroner dagen.

Professor i medisin Anne Spurkland forsker innenfor immunologi.

– Hva kan forklare at ingen er blitt syke i J.J. Bandhu Camp og Sorkha Village?

– Mange hadde nok corona i fjor vår, da over 50–60 prosent i slummen i India ble smittet. Da har de fått en viss immunitet og er delvis beskyttet i dag.

– At befolkningen i India er så ung, har det noen betydning?

– Fordi de er unge, vil mange smittede være symptomfrie eller bare ha lette symptomer som litt hoste, som ikke blir registrert som noe spesielt.

– Slumbeboerne peker selv på at de jobber hardt?

– Hvis noe er bra for immunforsvaret, er det å være fysisk aktiv.

– Hva med kosthold og krydret mat, spiller det noen rolle?

– Ris, litt kålplanter og erter er helt supert kosthold. Har de råd til ris, bønner, litt grønnsaker og olje, er de nesten fullernært. Krydder bidrar også med plantestoffer som immunforsvaret vil ha.

Spurkland sier at infeksjonspresset er stort under kummerlige leveforhold.

– Hvis immunsystemet allerede jobber aktivt fordi du levert skittent og er utsatt for infeksjoner, vil det være mer på alerten og sannsynligvis håndtere coronaviruset bedre.

VG i India: Sven Arne Buggeland og Harald Henden (foto)

Publisert:

Mer om

Delhi

Coronaviruset

India

Rik artikkel

Flere artikler

  1. Coronasyke i India får pleie på bryllupssenter: – Jeg er ikke redd lenger

  2. India setter ny dødsrekord – over 4000 på ett døgn

  3. Ny smitte-rekord i India

  4. Ny smitterekord i India

  5. Indere i kø for livgivende oksygen: – Kaos uten like

Fra andre aviser

  1. Smittebølgen herjer i India. Men for millioner av innbyggere er ikke viruset det mest dødelige.

    Aftenposten
  2. Landet gikk fra lav smitte til over 100.000 tilfeller om dagen: – Vi er redde for hva som kommer

    Aftenposten
  3. Norsk bedriftseier har 240 ansatte i India: - Folk er redde

    Bergens Tidende
  4. Krisen i India rammer verdens største vaksineproduksjon

    Bergens Tidende
  5. Dyster rekord: Høyeste smitte­tall for noe land under pandemien

    Bergens Tidende
  6. McDonald’s slo salgsrekorden midt i pandemien: – Det var knallhardt

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no