OPPGITT: Pablo Williams mener det ikke betyr noe om det er republikanere eller demokratene som har makten. - Ingen av dem gjør noe for fattige i USA likevel, sier han. Foto: Nilsson, Thomas / VG

Én av åtte amerikanere lever i fattigdom: - En skam!

TCHULA, MISSISSIPPI (VG) USA er et av verdens rikeste land. Likevel bor flere enn 40 millioner av landets innbyggere under fattigdomsgrensen.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

– Du spør om vi tror på den amerikanske drømmen? Dette er sørstatene. Den er ikke mulig å oppnå her. Kanskje den fremdeles lever oppe i nord, men ikke her i Mississippi.

VG har dratt til den mest fattige byen i det mest fattige fylket i USAs mest fattige stat.

Her bor i underkant av 2000 mennesker. Et flertall av dem i dårlig vedlikeholdte hustrailere, som ligger på rekke og rad langs hullete gater.  Flere av dem så tett innpå toglinjen at hele vognen rister når de lange godstogene kommer dundrende forbi.

Pablo Williams (25) står utenfor en av disse med en sigarett mellom fingrene mens han prater med et par kompiser. De forteller at det er vanskelig å være ung i Tchula. Det finnes knapt jobber. Og skal man få ting til å gå rundt bør man helst ha flere enn én.

– Dere har virkelig kommet til rett sted dersom dere skal skrive en artikkel om fattigdom i USA, skal flere av de vi snakker med i Tchula de neste to dagene fortelle oss.

Alle vi møter disse dagene er afroamerikanere. Pablo og kompisene inkludert.  

MISSISSIPPI: Tchula er en by med rundt 2000 innbyggere. Foto: Nilsson, Thomas / VG

Nådeløs

I desember i fjor reiste FNs spesialrapportør om fattigdom, Philip Alston, rundt i USA i ti dager for å se med egne øyner hvordan fattige i et av verdens rikeste land har det. I en foreløpig rapport (den endelige kommer i juni, journ.anm.) er han nådeløs i sin dom.

les også

Endelig er skatteseieren i boks for Trump: – Alltid moro når man vinner

Han skriver blant annet at Donald Trumps nye skattereform vil gjøre USA til det mest urettferdige samfunnet i verden. Forskjellen på fattig og rik vil bli enda større og dramatiske velferdskutt vil rive i stykker et sikkerhetsnett som allerede er full av hull, spår Alston.

– Min jobb handler ikke bare om å rapportere fra de mest fattige landene i verden, men også fra andre land som enkelt kunne tatt seg råd til å avskaffe fattigdom, men som har valgt å ikke gjøre det, svarer han da VG spør hvorfor han tar for seg fattigdom i akkurat USA.

Han omtaler det som sjokkerende at så mange som 40 av landets rundt 325 millioner innbyggere, eller én av åtte om du vil, lever under fattigdomsgrensen. Av disse kan 5,3 millioner klassifiseres som «absolutt fattige» etter globale standarder.

– Med andre ord lever disse under tilsvarende forhold som de virkelig fattige i land som Nepal og India. Siden dette uten problemer kunne vært unngått i USA mener jeg det er kynisk og uakseptabelt at det er slik. Det er en skam i et så rikt land! slår Alston fast.

NABOLAGET: Braylin Levy viser frem hunden sin foran husvognen han bor i. Aluminiumsfolien i vinduene bak ham holder kulden ute på vinteren og den stekende sola ute på sommeren. Foto: Nilsson, Thomas / VG

Nesten halvparten fattige

Selv om temperaturen kan minne om en helt grei norsk vårdag er det fremdeles februar og vinter i Mississippi. Trærne er bare og gresset langt fra grønt. Det flate landskapet i det vi kjører inn i Holmes fylke ser passende trist ut for anledningen.

Det hjelper lite at de har satt opp et skilt som ønsker velkommen og hevder at «ingen steder er som Holmes». Det er jo for så vidt sant, men kanskje av en annen grunn enn de skulle ønske seg.

«POT HOLE AVENUE»: De lokale har sitt kallenavn på den hullete gata byen ikke har råd til å fikse. Foto: Nilsson, Thomas / VG

I følge ferske tall er hele 45 prosent av innbyggerne her å regne som fattige. Medianinntekten er på bare 163.000 kroner i året. Halvparten av hva den er i delstaten. Ikke et godt utgangspunkt når man vet at Mississippi ligger godt plantet nederst på listen over USAs 50 stater. Arbeidsledigheten er blant landets høyeste. Gjennomsnittlig levealder blant landets laveste. Helseproblemene her er mange, mens antall tenner i mange munner er få.  

Vi parkerer bilen i sentrum av Tchula, som ikke er stort mer enn et kryss med et supermarked med fryktelig dårlig vareutvalg, en jernvarehandel, et slitent, lite spisested og et par bensinstasjoner. Her henger en gruppe menn mens de drikker åpenlyst midt på dagen. Langs veikantene flyter søppelet. Mye av det er tomme øl- og spritflasker.

STILLE: I gamle dager var sentrum av Tchula relativt livlig. Nå er det få igjen som driver forretningsliv der. Foto: Nilsson, Thomas / VG

Noen få minutters gange unna møter vi Robert Adams. 62-åringen sorterer brukte klær som ligger på bagasjeplanet av hans rustholk av en pickup-truck. På en Mississippi-dialekt så brei at den knapt er mulig å forstå forteller han at han skal forsøke å selge de klærne, som folk har gitt bort, som ikke er i så dårlig stand at de må kastes.

– Jeg var tømmerhogger, men skadet benet og kan ikke jobbe lenger. Nå lever jeg på trygd, men pengene forsvinner med en gang. Etter at jeg har betalt regningene er det ikke alltid jeg har råd til mat før neste sjekk kommer. Derfor forsøker jeg å spe på inntektene, sier han, mens en hund som har hengt rundt utenfor husvognen hans noen måneder rusler forbi.

– Jeg ga den en matbit en gang. Siden har den fortsatt å komme. Jeg kaller den bare for «hund».

TUNGE TIDER: Robert Adams sier at trygdesjekken han får en gang i måneden er altfor liten til at han har nok til seg og kona. Foto: Nilsson, Thomas / VG

Utdanning

Robert er ikke den eneste som sliter med å få endene til å møtes. Sharnell Thomas er 26 år og firebarnsmor. Hun har ikke tid til å ha mer enn én jobb dersom hun skal kunne ta seg av barna. Hun tjener 7 dollar og 25 cent, eller rundt 57 kroner i timen. Det er minstelønnen i Mississippi.

– Det er ikke nok til å leve av. Gass er dyrt. Strøm er dyrt. Mat er dyrt. Vi må stadig ofre noe for å få endene til å møtes. Noen ganger kan det være en regning vi ikke betaler. Andre ganger kan det være at vi hopper over et måltid, eller to, forteller hun.

Ifølge lønnskalkulatoren til det anerkjente universitetet Massachusetts Institute of Technology må en voksen person i hennes hjemfylke ha en timelønn som er tre dollar høyere enn hennes for å ha det som kalles en «levelig lønn». Og det er dersom du ikke har noen annen enn deg selv å ta vare på. Sharnell Thomas har altså fire barn.

USIKKER FREMTID: Brittany Levy (t.v.), Kionia Levy og Sharnell Thomas (t.h.) er enige om at Mississippi gir dem få muligheter. De vurderer alle å flytte til andre stater. Foto: Nilsson, Thomas / VG

Kionia Levy, som står sammen Thomas rundt et bål utenfor husvognene de bor i, forteller at hennes store drøm er å kunne studere til å bli ingeniør på college. Mye tyder på at det blir med drømmen. Få her har penger til å betale for utdanning til barna.

FNs spesialrapportør trekker frem nettopp muligheten til gratis utdanning som det viktigste for å bryte den onde sirkelen av fattigdom noen familier aldri ser ut til å komme seg ut av. Selv om det går flere generasjoner. Han nevner også retten til fri helsehjelp.

– Men realitetene er at ingen slike reformer vil komme før amerikanske politikere aksepterer at alle i samfunnet har rett til levekår på en viss minimumsstandard. Dessverre ignorerer den amerikanske eliten – fra begge sider av den politiske skalaen - det faktum at folk som er født inn i fattige strøk har svært liten sjanse til å bryte ut av fattigdommen. Det er særlig overraskende at dette også gjelder i en rik og fremoverlent stat som California.

DÅRLIG UTVALG: Den ene matbutikken i Tchula sentrum har hyllemeter med brus, loff, chips og øl, men nesten ingen ferskvarer eller frukt og grønt. Foto: Nilsson, Thomas / VG

Politisk professor Robert Y. Shapiro ved Columbia University i New York nevner overfor VG to viktige årsaker til at politikerne i landet ikke ser ut til å bry seg om fattigdom. Det ene handler om den amerikanske individualismen, ideen om at folk skal klare seg selv og at samfunnet ikke skylder deg noe.

– Det andre handler om hvem som stemmer ved valgene våre. Det gjør de fattige i langt mindre grad. Dermed utgjør mye mindre press på politikerne, sier Shapiro.

– Folk har gitt opp

Johnny Webster (50) er alenefar til tre sønner på 10, 15 og 16. Han jobber på et gårdsbruk, men lønnen er lav. Som med de fleste andre vi snakker med i Tchula er han så godt som tom for penger straks regningene er betalt.

– Det lille som er igjen prioriterer jeg å bruke på sønnene mine. Jeg har ikke kjøpt en ny bukse til meg selv på fem år. Det gjør vondt når barna vil ha noe, men du ikke har råd til å gi dem det. Noen ganger gråter jeg fordi jeg tenker at jeg kunne gjort det bedre for dem.

– Hvordan kunne du gjort det bedre?

– Jeg kunne dratt fra Mississippi. Men det er dette som er hjemmet mitt.

LITE Å RUTTE MED: Johnny Webster sier at de ikke lever storslått, men at de i det minste lever. Foto: Nilsson, Thomas / VG

James Carthan (45) gjorde det nettopp det. Han dro. Nå er han tilbake etter ti år i Texas. Men han fortviler.

– Dette er ikke et bra sted. Folk i byen her har gitt opp. De har ingen penger å bruke. De er bare deprimerte og sitter ute og drikker tre dollars whisky og tar dop.

Han står utenfor «Buck’s Sports Bar and Grill», og ser bort på de som henger i sentrum. Ingen av dem kom for å drikke hos ham.

– Da jeg kom tilbake overtok jeg dette bygget fra onkelen min. Jeg satset pengene mine, fikset stedet og åpnet denne baren. Jeg ønsket å gjøre noe positivt for byen, men jeg har ingen kunder. Jeg tjener ikke penger, og har stengt ned stedet allerede. Snart reiser jeg herfra igjen, sier han, og sier vi kan komme inn og se.

Mens fem pitbull-valper bjeffer intenst fra et bur like innenfor døren viser han oss biljardbordet han fikk satt opp, flatskjermen han hengte opp for å kunne vise sport, bardisken han har bygd, kjøkkenet der han skulle lage enkel pubmat og et kjøleskap fullt av flasker med Corona og Budweiser. Til tross for at han solgte dem for bare to og tre dollar flasken er det ingen som sitter på barkrakkene og drikker.

STARTET BAR: Jams Carthan klarte bare å holde baren åpen i noen få uker. Foto: Nilsson, Thomas / VG

Han frykter Tchula snart vil ende opp som en spøkelsesby. Ifølge en lokalavis er byen i praksis tom for penger. Ordfører General Vann innrømmer overfor VG at han har hatt syv tøffe måneder i jobben:

– Vi har nesten ingen skattebetalere, og de vi har tjener lite. Dermed er inntektene våre lave. Det er en evig kamp om å ha nok penger til ting vi ønsker å gjøre. Vi søker om midler fra delstaten til å fikse ting som for eksempel veiene våre. Men det er ikke enkelt å få, så vi må bare gjøre det beste ut av situasjonen, sier Vann, som selv er blant de heldige som bor i et ordentlig hus.


Plukket bomull

Pensjonistekteparet Jesse og Josefine Nicholson (71) er ikke like heldig, men de klager ikke. I stedet inviterer de oss inn i husvognen sin.

Fra utsiden ser den ut til å være blant de mer slitne i byen. Innsiden er ikke stort bedre. Det er trangt og den lille stuen er overfylt med gamle, slitte møbler. På veggen henger falmede familiebilder uten rammer. Jesus er også godt representert der. En gammel TV viser en film i svart/hvitt. Kjøkkenkroken er rotete og skitten. På utsiden står en utrangert gammel Volvo 245. Det er mange år siden den har vært i kjørbar stand.

– Det er greit å bo her, sier Jesse.

I STUA: Jesse og Josefine Nicholson er blant de mange i Tchula som bor i gamle, slitte husvogner. Foto: Nilsson, Thomas / VG

Han sitter inne i stuen med ytterjakka på. Kona forteller at hun som ung jente plukket bomull.

– Det var fint det, smiler hun.

De sier det nok var litt enklere å få jobb for dem enn for de som er unge i dag. Likevel insisterer de på at Tchula er en god plass å leve. Også for dagens ungdom.

Like etter at vi har gått ut av den mørke husvognen møter vi en ung dame. Hun snakker med oss, men ønsker verken navnet eller bildet sitt i avisen. Selv om det er så langt borte som i Norge. Damen forteller at hun er oppvokst i byen. Hun mener holdningene til ekteparet Nicholson er noe av problemet som gjør at folk herfra ikke kommer seg ut av fattigdommen:

– Det er helt oppsiktsvekkende mange her som ikke engang forstår hvor fattige de er. Hadde andre amerikanere kommet ned hit og sett hvordan vi lever ville de fått sjokk. De ville rett og slett ikke akseptert det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder