UTSLIPPSBONANZA: Røyk og damp oser ut fra pipene på Europas største kullkraftverk i Belchatow i Polen. 80 prosent av Polens energiforbruk kommer fra kullkraft. Foto: KACPER PEMPEL / REUTERS

Klimaforhandlingene på overtid i Polen

KATOWICE (VG) Avstanden mellom partene var for stor da klimamøtet i Polen skulle avsluttes. Verdens miljø- og klimaministre har forhandlet hele natten, men har fortsatt ikke kommet til enighet lørdag formiddag.

Publisert:

De nesten 200 landene på møtet i den polske byen Katowice prøvde natt til lørdag å bli enige om et regelverk for iverksettelsen av Parisavtalen.

Klokken 10 lørdag formiddag fikk landene utdelt et nytt utkast til regelverket, og klokken 12 skal utkastet diskuteres i en plenarsamling.

Det er imidlertid uklart hvorvidt man da vil komme til enighet. Etter det VG forstår, er et av de store stridspunktene nå regelverket rundt markedsmekanismer, altså rundt hvordan verdens land kan kjøpe og selge utslippskvoter.

– Ikke ty til enkle løsninger

Nær 200 land har nå forhandlet i to uker for å komme til en enighet. Miljøministre fra en lang rekke land er til stede i innspurten, og Norge er representert med klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

– Vi fikk lagt frem en ny tekst torsdag. Responsen var at mange av landene markerte gamle standpunkter. Alle har ting her inne som de er for, men det er stor avstand. Jobben nå er å finne steg fremover, slik at de som er for den nye teksten fortsatt skal være med. Jeg tror alle skjønner alvoret, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen fredag ettermiddag. Han har selv har vært med i en gruppe ministre som har ledet sluttforhandlingene om regelverket for Parisavtalen.

– Det handler ikke bare om å bli enige, men å bli enige om noe som er bra, og ikke ty til enkle løsninger. Det er et veldig press for å bli enige på alle områder, understreker han.

les også

«At Polen skulle gi slipp på kullet, er som om Saudi-Arabia skulle gi slipp på oljen»

Nestleder Marianne Karlsen i det norske forhandlingsteamet var likevel forsiktig optimistisk til at landene skal komme til enighet til slutt.

KLIMATEAM: Forhandlingsnestleder Marianne Karlsen (t.v.) holder frem det siste utkastet til den såkalte regelboka for Parisavtalen. Ved sin side har hun forhandlingsleder Henrik Hallgrim Eriksen, klima- og miljøminister Ola Elvestuen og kommunikasjonsrådgiver Jo Randen under en pressebrief på det norske kontoret under klimakonferansen COP24 i Katowice. Foto: Stian Eisenträger, VG

– Dramatikken pleier å utspille seg når utkast til tekster blir lagt frem, men slik var det ikke nå. Møtene har ikke vært preget av prosedyreprat eller protester. Det er et godt tegn at alle forholder seg til tekstene, sa hun fredag.

les også

Forskere: 1,5 grader oppvarming globalt kan bli 3 grader i Norge

Det norske forhandlingsteamet er imidlertid bekymret for at teksten om den såkalte globale ambisjonsmekanismen, altså hvordan vurderingen av hvor verden står med tanke på å nå opp til målene i Parisavtalen og hvordan man skal få progresjon for å oppnå målene, har svakheter.

– Det er en bekymring at vi har en tekst så sent i forhandlingene som er svak. Det jobbes med å få den opp på et nivå som alle landene kan leve med, sa Karlsen.

Klimaforhandlingene skal etter planen avsluttes fredag, men landene på møtet neppe blir ferdig i tide.

– Dette kan gå betydelig over tiden. Spørsmålet er nok om de blir ferdig lørdag eller søndag, sier forskningsdirektør Steffen Kallbekken ved forskningssenteret CICERO ifølge NTB.

Samtidig er det vanskelig å vite hvor fastkjørt samtalene er, siden møtene i innspurten holdes bak lukkede dører. Et nytt utkast til avtaletekst ble lagt fram fredag av den polske statssekretæren Michal Kurtyka, som leder møtet.

– Men det er uklart om alle landene stiller seg bak utkastet, sier Kallbekken til NTB.

les også

Mørk realisme i Katowice

Ett av de vanskelige temaene er reglene for hvordan landene skal rapportere om hvor mye klimagasser de faktisk slipper ut. Disse reglene vil være mindre strenge for de fattigste landene, men det har vært stor uenighet om hva slags krav som skal stilles til raskt voksende utviklingsland som Kina.

En annen vanskelig sak er rike lands finansiering av klimatiltak i fattige land. I Parisavtalen står det at rike land skal skaffe til veie 100 milliarder dollar per år fra 2020, men det er fortsatt uklart hvordan dette i praksis skal skje.

Et annet vanskelig spørsmål knytter seg til hvordan USA, Russland, Saudi-Arabia og Kuwait skal være med på å ta inn og anerkjenne FNs klimapanel sin 1,5-gradersrapport, som ble lagt frem tidligere i år.

les også

Ny økning i utslippene av CO₂

– Vi er på et kritisk punkt i konferansen, som vil vise om landene har forstått 1,5-gradersrapporten og tar konsekvensene av den. Landene må finne en vei fremover. Hva skal de gjøre fremover? Vil de øke ambisjonene om utslippskutt, som er det smarte å gjøre nå? sier Jennifer Morgan i Greenpeace International på en pressekonferanse fredag ettermiddag.

– I vranglås

Et av de viktigste landene i forhandlingene er Kina, verdens største utslippsnasjon.

Den kinesiske forhandlingslederen Xie Zhenhua kom torsdag med sprikende signaler og advarte blant annet om manglende fremdrift, ifølge NTB.

les også

Klimakrisen: Ingen kan si at vi ikke ble varslet

– Forhandlingene er i vranglås på viktige områder, sa Xie. Han la til at Kina ikke vil akseptere at andre land går bort fra løftene de ga da Parisavtalen ble fremforhandlet i 2015.

Samtidig antydet Xie at han kan godta at regelverket for gjennomføringen av Parisavtalen kan være det samme for Kina som for rikere land.

les også

FN: 2018 kan bli blant verdens varmeste år

– Noen utviklingsland kan trenge større fleksibilitet, mens andre kan frivillig gjøre mer og godta felles standarder, sa den kinesiske forhandlingslederen, ifølge nettstedet Climate Home News.

– Gigantiske kostnader

Selv om USAs president Donald Trump har sagt han vil trekke USA fra Parisavtalen, har dette så langt ikke skjedd. Også amerikanske forhandlere deltar derfor i samtalene om gjennomføringen av avtalen i Katowice. Ifølge Climate Action Network har de amerikanske forhandlerne bidratt konstruktivt i forhandlingene.

les også

Rapport: 0,5 grader kan «redde» Arktis

Trump sa i et intervju torsdag at Parisavtalen ville ha kostet USA mange tusen milliarder dollar, uten at landet hadde fått noe tilbake. Men den tyske miljøministeren Svenja Schulze mener kostnaden ved ikke å bremse klimaendringene er langt høyere.

– Hvis vi lar deler av denne planeten bli ubeboelig, vil det føre til gigantiske kostnader, sier hun ifølge NTB.

les også

Internasjonal studie slår alarm om global oppvarming: – Gir grunn til frykt

Schulze er ikke den eneste som har kommet med dramatiske advarsler i innspurten av forhandlingene i Polen.

– Å kaste bort denne muligheten vil være å misbruke vår siste beste sjanse til å stanse klimaendringer som løper løpsk. Det vil ikke bare være umoralsk, det vil være suicidalt, sa FNs generalsekretær António Guterres tidligere denne uken.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder