Nord-Irak: Presset mot kurderne øker

ERBIL (VG) – Hvis vi ikke får hjelp, må vi gå vi til krig, sier ekspresident Barzanis rådgiver.

Det er over to måneder siden 93 prosent av velgerne sa ja til at irakiske Kurdistan skulle bli en egen stat.

Men jubelen la seg fort.

I stedet for uavhengighet fra sentralregjeringen i Bagdad, har kurderne tapt terreng, olje og kontroll. Flyene har sluttet å gå til storbyene Erbil og Suleimania. Nord-Irak er mer isolert og alene enn noen gang.

Var det verdt det?

PRESIDENTRÅDGIVER: Zekri Musa (41) er en del av den kurdiske autonome regjeringen i Nord-Irak. VG møter ham i hans hjem i Erbil. Foto: Harald Henden/ VG

Angrer ikke

– Ja, det var hundre prosent verdt det. Vi hadde forventet at det skulle bli vanskelig, sier Zekri Musa (41), ekspresident Masoud Barzanis medierådgiver i Kurdistan Regional Government (KRG), til VG.

Bakgrunn: Derfor vil kurderne ut av Irak

Advarslene mot å avholde en kurdisk folkeavstemning kom fra alle kanter: Bagdad, Tyrkia, EU, USA. Ingen anbefalte et todelt Irak. Da Barzani likevel sto på sitt, ble det bråk.

16. oktober startet Kirkuk-krisen.

Gjennom en femdagersoffensiv presset den irakiske regjeringshæren sammen med den mannsterke militsen Hashd al-Shaabi (PMU) den kurdiske hæren, peshmerga, ut av flere omstridte provinser.

STILLINGSKRIG: I midten av oktober rullet irakiske militærkjøretøy inn i flere omstridte områder i Irak, som her i Zumar i Nineveh-provinsen. Foto: Ari Jalal/ Reuters

Ber om hjelp

I løpet av de første 15 timene hadde Bagdad tatt kontroll over militærbase, oljefelt og rørledninger i Kirkuk.

Oljebyen tilhørte Bagdad før IS gjorde sitt inntog i Irak, men hadde de siste årene vært under peshmerga-kontroll. 160.000 mennesker er nå blitt interne flyktninger.

På rekordtid gikk kurderne fra heiste flagg til militært nederlag – med hele verden som vitne.

Tapet av terreng har massive konsekvenser for KRG. I tillegg til tapet av oljerikdom, planlegger Bagdad å kutte kakestykket til Erbil fra 17 til 12,6 prosent av statsbudsjettet, melder den kurdiske avisen Rudaw.

Hvordan skal KRG overleve økonomisk?


– Økonomien er vårt svakeste punkt, og det vet Irak, Tyrkia og Iran veldig godt. Vår eneste utvei er å be om hjelp. Vi trenger hjelp fra det internasjonale samfunnet. Hvis ikke, må vi gå til krig, sier Musa.

BLE PRESSET TILBAKE: Peshmerga måtte flytte fronten nordover mot Erbil som følge av Iraks offensiv. Her fra Altun Kupri mellom Kirkuk and Erbil 20. oktober. Foto: Azad Lashkari/ Reuters

«De prøvde å knuse oss»

– Vi var forberedt på det meste, men ikke på svik i egne rekker, sier Musa da VG spør hvordan offensiven kunne skje.

Barzani-rådgiveren, som er medlem av Kurdistans Demokratiske Parti (KDP) mener at regjeringspartner Kurdistans Patriotiske Union (PUK) inngikk en hemmelig avtale med Hashd, som består av over 50 militser, de fleste sjiadominerte og Iran-støttede.

– Talabanis folk (nylig avdød leder av PUK, journ.anm.) ønsket å lage en borgerkrig. De prøvde å knuse oss. Vi valgte vi å trekke frontlinjen tilbake for å beskytte oss selv. Det var en klok beslutning, mener Musa.

Den kurdiske politikeren sier han ikke skjelner mellom IS og sjiamilitsene. «De ser bare svart/hvitt, og alt de vil er å drepe, brenne, stjele», lyder hans karakteristikk.

GIKK AV: Masoud Barzani har gått av som president, og er nå partileder og peshmerga-sjef. Her på en pressekonferanse i sitt presidentpalass utenfor Erbil dagen før folkeavstemningen. Foto: Younes Mohammad

PS! Det er foreløpig ingen forhandlinger mellom regjeringene i Erbil og Bagdad. KRG planlegger å holde valg i mars neste år, mens Irak skal ha i mai. Barzani (71) gikk nylig av etter tolv år ved makten – de to siste på overtid uten nyvalg. Nå er det nevøen, statsminister Nechervan Barzani, som har hånden på rattet.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder