Valgdirektøren fikk dødstrussel: «Dine dager er talte»

AUSTELL (VG) Chris Harvey måtte betale med tapte vennskap og dødstrusler da han ledet Georgias presidentvalg i 2020. Han har likevel et håp om at amerikanere vil ta til vettet – om noen år.

Han var drapsetterforskeren som endte opp som valgdirektør i Georgia rett før Trump ble president i 2016.

Et godt stykke utpå valgnatten 3. november 2020 trodde Chris Harvey at alt hadde gått på skinner.

– Vi satt og så på hverandre og sa «dette gikk jo bra!», husker han.

2020-valget ble derimot det mest omstridte i amerikansk historie med en president som nektet å erkjenne nederlag. Voldelige opptøyer 6. januar 2021 ble konsekvensen.

De neste ukene kom Harvey til å miste venner, få dødstrusler og Trump selv kom til å ringe arbeidsplassen hans med krav om å «finne» stemmer.

– Valgarbeid er nesten like blodig som drapsetterforskning, humrer han i dag.

– Når det gjelder drap, kommer man av og til over noen som angrer. Jeg har fortsatt til gode å møte noen som angrer på noe som helst når det gjelder valg.

Mellomvalg i november – «truslene øker»

8. november skal hele USA til urnene igjen under mellomvalget, hvor sammensetningen av ny Kongress og et titalls nye guvernører skal velges.

Lite tyder på at landet er blitt mindre splittet siden valget i 2020.

– Polariseringen fører til at motstanderen blir stemplet som skurker. Begge sider gjør dette og hevder det vil være en «katastrofe» om motparten vinner, sier Harvey.

370 republikanere som stiller til valg for høye og lavere posisjoner har sådd tvil om valgresultatet for to år siden, ifølge The New York Times.

Gjentatte meningsmålinger viser at et flertall av amerikanere mener at Biden er rettmessig valgt som president, men blant republikanere synker tallet til rundt 30 prosent.

Konspirasjonsteorier, hvor demokrater pekes ut som samfunnsfiender, har spredt seg blant millioner, også politiske kandidater. En tilhenger av slike konspirasjonsteorier sto bak angrepet på demokrat Nancy Pelosis ektemann.

– Det er ingen tvil om at truslene øker, sier Harvey, som før han ble valgdirektør i 2015, var sjefetterforsker av valgjuks i Georgia.

Mistet venner

Det tok ti dager fra valgdagen før Biden ble erklært som vinner i Georgia 13. november 2020, etter en manuell omtelling.

Av nesten fem millioner stemmer, skilte det kun 11.779 stemmer i favør Biden.

– Det var da det begynte å poppe opp. E-poster, telefoner, trusler, forteller Harvey.

Fra 2015 til i fjor var det han som var ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av delstatens valg.

– Så begynte folk å henge seg på en del av disse sprø anklagene, som at det hadde blitt båret rundt kofferter fulle av stemmesedler. Det var ting jeg visste at ikke hadde skjedd, men folk slukte det med søkke og snøre, sier han.

Blant de som tok kontakt var nære venner, for eksempel fra den katolske kirken familien hans tilhørte. «Jeg kan ikke tro at du lar dette skje, hvorfor gjør du ikke noe?» skrev de i meldinger.

– Jeg har mistet flere nære vennskap som følge av dette, sier han.

– Som et videospill

Utenfor delstatsforsamlingen i Atlanta samlet demonstranter seg.

– De hadde omringet hele bygget. Det var folk med bukkehorn, de ropte, husker Harvey.

Alex Jones, kanskje USAs fremste superspreder av konspirasjonsteorier, kjørte rundt i en pickup og hisset dem opp.

20. november ble de endelige valgresultatene printet ut på Harveys kontor.

– Jeg måtte ta dem med meg over til delstatsforsamlingen for å få dem signert og gå gjennom denne store folkemengden. Noen av dem var bevæpnet, de var sinte, forteller han.

Harvey tok på frakk og hatt.

– Det var som et videospill da jeg passerte dem. Jeg holdt bare hodet mitt så lavt som mulig, husker han.

Da en demonstrant senere truet et valgmedarbeider med en renneløkke, fikk stemmesystemsjef Gabriel Sterling nok.

– Herr president, du har ikke fordømt språkbruken eller handlingene. Dette må ta slutt, sa republikaneren i en tordentale som gikk verden rundt.

Da Trump kontakt med etaten til Sterling, Harvey og administrasjonsminister Brad Raffensperger, var det ikke for å beklage – men for å be dem «finne» 11.780 stemmer.

Dødstrussel

Fortsatt hadde ikke Harvey opplevd det aller verste: Dødstrusselen.

4. januar landet en e-post i innboksen hans.

«Vi håper du nøt høytiden, for det var din siste», sto det. «Dine dager er talte», leste han videre

Samtidig ble han advart om at navn, bilde, hjemmeadresse lå ute på det mørke nettet.

– På dette tidspunktet var jeg ferdig uansett. Jeg var der at «hva ellers har du for meg, Gud?».

Heldigvis viste trusselen seg å være tom.

– Så vidt jeg vet kom ingen til huset mitt, sier Harvey.

Dagen etter måtte han avholde andre valgomgang i to senatsvalg i Georgia, hvor demokratene Raphael Warnock og Jon Ossoff endte med å vippe Senatet.

Så grydde USA opp til morgenen 6. januar 2021.

Demokraten som trosset valgresultatet

Men Harvey har også en annen historie å fortelle om politikere som trosser valgresultater.

Demokraten Stacy Abrams stilte i 2018 til guvernørvalg mot republikaner Brian Kemp, som da var administrasjonsminister i Georgia, og dermed Harveys folkevalgte sjef ved etaten som har ansvaret for valgene i delstaten.

Abrams nektet å godta valgresultatet. Hun hevdet at et stort antall stemmeberettigede hadde blitt fjernet fra velgerdatabasen og at velgere, spesielt svarte, ble undertrykket.

Hun pekte også på at Kemp var administrasjonsminister, og dermed ansvarlig for et valg han selv stilte i – slik demokrat og guvernørkandidat Katie Hobbs i Arizona er nå i 2022.

– Dette var første gangen noen hadde vært så freidige i måten de utfordret et valgresultat på, sier Harvey.

Han forklarer at de i alle oddetallsår fjernet inaktive velgere, som da ikke hadde deltatt i de to siste valgene, fra databasen – rundt 250.000 hver gang. Dette ble ikke gjort i 2015 på grunn av problemer med databasen, og derfor ble det gjort dobbelt før valget i 2018.

– Det var helt i tråd med en lov som ble vedtatt da demokratene hadde flertallet i delstatsforsamlingen, sier Harvey.

Da naboer – demokrater – takket Harvey for hva han hadde gjort under 2020-valget, svarte han at det var nøyaktig det samme han gjorde i 2018 da angrepene kom fra venstresiden.

Uforutsigbare år foran

Harvey er selv forsiktig med å plassere seg politisk, ettersom han ikke hadde en folkevalgt rolle.

Han regner dog med at bakgrunn fra katolske prestestudier, militærakademi og politikarriere ikke gjør det så vanskelig å plassere ham.

At både Brad Raffensperger og Brian Kemp overveldende vant sine republikanske primærvalg, gir han tro på at det finnes en vei frem til politiske flertall som ikke innebærer å bukke under for Trumps løgner.

– Jeg er optimistisk i det lange løp, men pessimistisk på kort sikt, sier han og forklarer:

Han tror interessen for valg er «smertefullt, men sunt». Håpet hans er at folk vil lære noe av den intense oppmerksomheten rundt valgprosesser.

– Problemet er at det kommer til å ta tid før dette synker inn. De neste to-fire-seks årene kan bli uforutsigbare og farlige, sier han.

Rettelse: VG skrev først at et flertall amerikanere ikke mener at Biden er en legitimt valgt president. Det riktige er at et flertall mener han er en legitimt valgt president, men at 70 prosent av republikanerne mener det motsatte. Rettelsen ble lagt inn 5.11.2022 klokken 23.31.