Mange av byggene
i Tyrkia skulle
være jordskjelvsikre

Men de kollapset
som korthus

Nå stilles
spørsmålet:
Hvordan kunne
dette skje?

Jordskjelvet i Tyrkia: Derfor kollapset husene

KAHRAMANMARAŞ / ANTAKYA / OSLO (VG)

De visste det ville skje igjen.

Gang på gang er Tyrkia blitt rammet av jordskjelv.

Etter det forrige store skjelvet i 1999, la myndighetene en ny plan.

Bygningsforskriftene ble strammet inn. Nå skulle bygninger sikres mot jordskjelv.

Samtidig ble det innført en «jordskjelvskatt», for å bedre beredskapen.

I kjølvannet av skjelvet i 1999 steg Recep Tayyip Erdogan til makten, blant annet ved å kritisere den forrige regjeringen for å ha sviktet jordskjelvofrene.

Nå, i 2023, må nok en gang deler av landet bygges opp igjen etter et enormt jordskjelv.

Men denne gangen peker stadig flere på Erdogan-regjeringens dårlige styre som en av årsakene til at skjelvet er blitt så dødelig som det er blitt.

Lederen for det største opposisjonspartiet CHP, Kemal Kilicdaroglu, har tydd til Twitter og uttalt:

«Hvis det er noen som har hovedansvaret for dette, så er det Erdogan. På 20 år har ikke regjeringspartiet klart å forberede landet på et jordskjelv».

Da VG i forrige uke reiste rundt i de jordskjelvrammede områdene, var ødeleggelsene enorme.

Til nå er 41.000 mennesker bekreftet omkommet, viser myndighetenes tall fra Syria og Tyrkia.

Men fremdeles er mange av byggene ikke ferdig gjennomsøkt.

Det som har provosert mange tyrkere er at også mange nye bygg er blitt ødelagt i skjelvet, bygg som egentlig skulle vært trygge.

Det får tyrkere til å spørre seg selv: Hvordan kunne dette skje?

Nybygg smuldret opp fra bunn

En video som er mye delt i Tyrkia viser blant annet et nybygg i byen Malatya. Boligblokken, som ble bygd i fjor, begynner å riste under belastningen fra jordskjelvet.

Så viser videoklippet at bygget regelrett smuldrer opp nedenfra, slik at den nedre halvdelen blir til grus på sekunder, og den øverste delen av bygget raser nedover, mens skrekkslagne mennesker løper for livet.

I annonser da bygget ble solgt ble det lovet at bygget oppfylte de nyeste og strengeste kravene i byggeforskriften, og var helt i tråd med kravene om sikring mot jordskjelv.

BBC har sett nærmere på bygget i Malatya og to andre boligblokker som ble bygd nylig, og der skadene tyder på at byggeforskriftene ikke ble fulgt.

En boligblokk i havnebyen Iskenderun ble bygd etter de nye forskriftene i 2019. Bilder etter jordskjelvet viser at bare et tynt flak står igjen.

Et annet bygg fra 2019 i hardt rammede Antakya ble annonsert som spesielt sikkert grunnet konstruksjonen, men også der gikk de nederste etasjene i grus.

Byggefirmaet, Ser-Al Construction, svarer til BBC at kun to av flere hundre boligblokker det har bygd i provinsen kollapset.

– Vi er smertefullt vitne til at media leter etter syndebukker og kaller det journalistikk, sier byggherren.

Da VG besøkte Antakya lå store deler av byen i ruiner. Nesten hvert eneste hus hadde store skader, og mange hadde kollapset fullstendig.

Både nye og eldre bygg var blitt redusert til betongstøv, mens sivile jobbet seg gjennom ruinene.

I fjellbyen Kahramanmaraş, som anses som en av de hardest rammede og som ligger kun 40 kilometer fra episenteret, ligger enorme områder sønderknust.

Ved utkanten av byen møtte VG søsknene Halil Ibrahim Sahan (25) og Sevdenur Sahan (23). De ventet forgjeves på livstegn etter sin eldre bror. Bygget han bodde i var totalt ødelagt, mens nabobyggene ikke var skadet.

– Blokken til broren min var ikke godt nok trygget mot jordskjelv, raste de.

I en annen bydel, der det var enorme skader, stanset plutselig ødeleggelsene opp ved et nytt bygg i hvit stein. Dette var i ett av de finere strøkene i byen.

I ruinene ropte pårørende og redningsarbeidere forgjeves etter liv, mens bygget i hvit stein sto helt urørt.

– Hele dette området skulle ha vært jordskjelvsikret. De som bor her har kjøpt dyre boliger i den tro, forklarte Ahmet Tiyekli (45) og Safiye Tiyekli (39), mens de var ute og lette etter savnede slektninger.

I noen deler av byen, blant annet i hovedgaten, var hele nabolag lagt i grus. Men i andre områder varierte det veldig.

Flere steder kunne VG observere at enkeltbygg var totalskadet, mens nabobyggene sto.

Andre steder så vi boligblokker uten skader midt mellom bygninger som var fullstendig ødelagt.

I noen områder kunne vi med det blotte øyet se at byggeforskrifter trolig ikke er blitt fulgt:

Under murpussen på bygg som hadde synlige skader, kunne man nemlig se hvordan murstein og lekablokker var stablet på toppen av hverandre, uten bruk av forsterket betong eller armeringsjern.

På disse byggene har ikke VG kunnet bekrefte byggeårstall, men de lå i bydeler der andre boliger var oppført etter at de nye byggeforskriftene var innført.

Hvordan bygges jordskjelvsikre hus?

I 2007 kom det på plass nye bygningsforskrifter i Tyrkia, som både gjaldt nybygg, og krevde tilpasning av eksisterende bygg i de jordskjelvutsatte områdene.

Målet med forskriften var å sikre bygningene og menneskene som bodde der. Ved et stort skjelv skulle de nye forskriftene «hindre total eller delvis kollaps av bygninger i en høy-intensitets jordskjelv, samt for å hindre at liv går tapt».

Bygningene i Tyrkia skulle nå bygges med tilstrekkelig stivhet, stabilitet og styrke slik at kraften fra jordskjelv ble fordelt og ført tilbake til bakken.

Forskriftene gir detaljerte føringer på hvilken type forsterket betong som skal brukes, hvordan stålbjelkene skal bygges opp og hvordan belastningen skal fordeles.

Denne forskriften ble ytterligere strammet inn i 2018, og nå ble det presisert at kun betong av høyeste kvalitet skal brukes, med armeringsjern i midten.

Jordskjelvsikring er noe mange land i utsatte områder er opptatt av.

Slik gjør de det i Japan:

Hvordan påvirker grunnforholdene?

En av de verst rammede byene er Antakya i det sørlige Tyrkia, en by som ligger i et dalsøkk med en elv som snirkler seg gjennom sentrum.

Nå ligger store deler av sentrum i ruiner.

Dra pilen under til venstre og høyre for å se før og etter jordskjelvet traff byen med minst 200.000 innbyggere.

Et jordskjelv vil kunne ramme svært ulikt avhengig av hvordan grunnforholdene er.

Deler av byen ligger i et område som forskere har pekt på som ekstremt utsatt for jordskjelv, til dels fordi deler av byen er bygget på leire og sand.

Er grunnforholdene ustabile, vil det kunne forsterke konsekvensene av et jordskjelv.

Forskningsleder Volker Oye i forskningsstiftelsen NORSAR, er ekspert på seismologi og seismisk overvåkning. Han forklarer at skjelvet i Tyrkia er et av de meste ødeleggende han har observert.

– Det skyldes at skjelvet var grunt, altså relativt nært overflaten. Det var to tektoniske plater som skjøv ved siden av hverandre og forårsaket en veldig sterk risting, forklarer han.

Jordskjelvet var av typen sidelengsforkastning, noe som kan forårsake svært stor skade dersom det skjer relativt nær overflaten. I dette tilfellet var senter for skjelvet 18 kilometer under overflaten.

– Det kan også ha blitt forsterket av at det var løsmasser på overflaten, og ikke grunnfjell, der skjelvet inntraff, sier Oye.

Da de tyrkiske forskerne ved Namik Kemal-universitet undersøkte i 2013 grunnforholdene i Antakya, anbefalte de å flytte deler av bebyggelsen ut av sentrum, og å forsterke bygningsmassen.

I hvilken grad anbefalingene er blitt fulgt har VG ikke klart å få full klarhet i, men konsekvensene av skjelvet er uansett tydelige.

Nye bygninger som er blitt bygd opp i løpet av de siste tiårene ligger i grus.

Blant bygningene er husene i «600 Konut», hvor bygg ble ferdigstilt etter år 2000.

Nå ligger mange av husene i en ruin av knust betong og vridd armeringsjern.

Ble bygnings­forskrifter brutt?

Selv om bygningsforskriftene skulle hindre at bygg falt sammen, er mange av byggene i området trolig bygget uten å følge de nye reglene.

Mange av de eksisterende byggene er heller ikke blitt oppgradert i tråd med de nye forskriftene.

– Bygningsmassen i området var svak og ikke solid, på tross av faren for jordskjelv, sa presidenten av den tyrkiske arkitektforeningen, Eyup Muhcu til nyhetsbyrået AP forrige uke.

Grunnen til at mange av bygene ikke har fulgt forskriftene er at det er dyrt, upopulært og tidkrevende, sier eksperter.

Like før det forrige presidentvalget i Tyrkia i 2018, introduserte myndighetene et program som ga amnesti til firmaer og personer som hadde brutt bygningsforskriftene.

Ved å betale en bot, kunne de unngå å måtte oppgradere byggene.

– Byggeamnesti betyr ikke at bygningen er solid, sa den nåværende sjefen for miljø- og urbaniseringsdepartementet, Murat Kurum, i 2019, ifølge nyhetsbyrået AP.

Seismolog Volker Oye mener Tyrkia burde granske om byggeforskrifter er blitt brutt, men at det man har sett så langt tyder på det.

– Flere steder ser man at noen bygninger står ganske urørt og at andre er totalt ødelagt. Da skyldes det trolig dårlig fundamentering eller konstruksjon. Det peker mot byggestandarden.

– Kan det skyldes grunnforholdene når to bygg rett ved hverandre lider så ulike skjebne?

– Det kan ikke utelukkes at det noen steder kan være lokale forhold som er del av forklaringen, men det er usannsynlig i det omfanget man ser.

– De enorme skadene går langs den kjente øst-anatolske forkastningslinjen. Har man bygd for mange boliger i et utsatt område?

– Jeg vil mene man ikke burde ha bygget der i så stor grad. Dette skjelvet har rammet så mange fordi det var så tett bebyggelse rett ved forkastningslinjen. Spørsmålet er om det var mulig å bygge andre steder, og på andre måter. Økonomi spiller inn.

Arresterer byggherrer

Tyrkiske myndigheter har allerede startet å sirkle seg inn mot byggherrer i landet. Det er besluttet at alle landets provinser som er rystet av skjelvene, skal opprette enheter for «jordskjelvkriminalitet».

Over 100 personer skal være pågrepet for lovbrudd knyttet til jordskjelvsikring av bygninger, ifølge nyhetsbyrået Anadolu.

Den tyrkiske justisministeren har uttalt at 131 personer er under etterforskning for deres ansvar rundt byggingen av boligblokker som ikke tålte jordskjelvene.

Blant dem ble to personer i Gaziantep-provinsen mistenkt for å ha kuttet ned bæresyløer for å få ekstra plass i en bygning som kollapset, har det statsdrevne nyhetsbyrået Anadolu uttalt.

Gurkan Özturan, tyrkisk mediekommentator bosatt i Tyskland, sier til VG at håndteringen av jordskjelvkatastrofen vil få politiske konsekvenser. 

– Regjeringsvennlige medier hevder bygningene som kollapset er så gamle st det er den forrige regjeringens feil. Men bilder fra felt viser at dette i stor grad ikke stemmer, sier Özturan til VG.

– Erdogans AKP-parti vil trolig miste mye støtte grunnet denne katastrofen, og det snakkes allerede om å utsette valget som egentlig skal holdes til våren, utdyper han.

Han forklarer at både mulige brudd på byggeforskrifter og feil bruk av fondet som skulle brukes til nødhjelp etter jordskjelv, er blitt omstridte temaer i Tyrkia