Irans ambassadør kalt inn på teppet: Slik svarer han

Fire unge menn har blitt henrettet etter protestene mot prestestyret i Iran. Irans ambassadør i Norge hevder vestlige myndigheter styres av «anti-iranske narrativer».

De siste fire månedene har det vært en nasjonal bølge av protester mot prestestyret i Iran.

Myndighetene har svart demonstrantene med kuler, vold og arrestasjoner. Lørdag morgen ble to unge menn henrettet ved henging i Iran.

Mohammad Hosseini (20) og Mohammad Mehdi Karami (21) ble anklaget for å ha drept et medlem av landets sikkerhetsstyrker under protestene.

Dermed er fire personer blitt henrettet siden protestene startet i kjølvannet av dødsfallet til iransk-kurdiske Jina Mahsa Amini 16. september.

Norsk UD har fordømt henrettelsene på det sterkeste. Nå har departementet bedt om et møte med Irans ambassadør i Norge Alireza Yousefi.

Mandag kveld forsvarer han landets straffereaksjoner i et intervju med VG.

– I tråd med lover og regler

VG har bedt ambassadøren redegjøre for Irans offentlige standpunkt på opprørene i Iran og den rettslige prosessen i etterkant.

Dernest hvordan de stiller seg til UDs innkallelse til et møte i lys av henrettelsene som er blitt bekreftet.

– Rettssaken til dem som ble henrettet er i tråd med lover og regler, sier Yousefi og viser til at dødsstraff er lovlig i Iran, «slik det er i mange land», skriver ambassadør Yousefi i en e-post.

Ambassadøren svarer at de to som ble henrettet lørdag fikk mulighet til å anke straffen, men at ankedomstolen til slutt fant dem skyldig i drap på Ruhollah Ajamian fra Irans sikkerhetsstyrker.

I anken hevdet de to dødsdømte at de ble torturert til å komme med falske tilståelser, ifølge BBC.

– Dessverre har narrativene til anti-iranske miljøer lagt grunnen for fordømmelsen og standpunktene til vestlige myndigheter og medier.

Uten å presisere hvem som utgjør disse miljøene, påstår han at de med overlegg har spredd falske fakta i saken.

– I løpet av denne perioden har diverse dokumentasjon blitt sendt til vestlige medier og myndigheter, men ingenting av det har blitt publisert fordi bare anti-iranske narrativ skal publiseres, hevder Iran-ambassadøren.

Han har sendt VG et videoklipp som iranske myndigheter hevder at viser demonstranter som begår vold mot en offentlig tjenestemann.

– Hvordan svarer dere på Tyskland, Nederland og Danmarks kritikk av den juridiske prosessen?

– Å kalle inn iranske ambassadører til utenriksdepartementene i enkelte land er ikke rett tiltak, men det gir en mulighet til å oppklare de nåværende realitetene i Iran.

Forrige uke kalte blant annet også Danmark og Nederland iranske ambassadører inn på teppet.

Henrettelsene har møtt sterk fordømmelse fra FN og en rekke europeiske land. USA har kalt rettsprosessen en farse.

17 dødsdommer

Mandag morgen kom meldingen om at det er tre nye dødsdommer mot demonstranter, noe som gjør at i alt 17 personer er blitt dømt til døden etter at protestbølgen startet i midten av september.

Av dem er fire henrettet, og ytterligere to ventes å bli henrettet ettersom dommene mot dem er opprettholdt av høyesterett og ikke lenger kan ankes, melder NTB.

Protestene i Iran regnes som det største opprører siden den islamske revolusjonen i 1979, da prestestyret kapret makten.

I helgen blusset demonstrasjoner opp 17 byer, større enn på over en måned, ifølge tankesmien Institute for the Study of War (ISW).

NUPI-forsker og Midtøsten-ekspert Kjetil Selvik sier henrettelsene har to funksjoner.

– De skal spre frykt hos folk som protesterer mot regimet, men henrettelsene er også en beskjed til egne støttespillere om at regimet tar sikkerheten deres på alvor.