Ukrainsk motoffensiv: − De kan ikke bare forsvare seg i skyttergravene
Både russiske og ukrainske styrker har lidd enorme tap i byen Bakhmut. Slaget har låst frontlinjen i Ukraina. Men en ukrainsk motoffensiv vil kunne forandre krigens gang, sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.
Tusener er drept i slaget om byen Bakhmut i Donetsk. Men i det store og hele har frontlinjen sørøst i Ukraina vært fastfrosset gjennom vinteren.
– Ukrainerne har erklært at de vil påføre russerne fullstendig nederlag. Da kan de ikke bare forsvare seg i skyttergravene i Donbas, sier Sverre Diesen til VG.
Han følger krigen som sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
– Når vårløsningen er over, må vi forvente en ukrainsk motoffensiv, sier general Diesen.
Hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole Tom Røseth tror ukrainske styrker vil prøve å slå en kile mellom Krim og Donbas-regionen.
– Om offensiven lykkes, vil de hindre forsyninger mellom de russiskokkuperte områdene i sør og øst og svekke Russlands kontroll over Krim.
– Kan de klare det?
– Ja, hvis de får tilstrekkelig med stridsvogner og panserkjøretøyer, sier Røseth.
VG ved Bakhmut-fronten: Skyter dag og natt
Diesen viser til at Ukraina har fått løfter fra Vesten om godt og vel hundre moderne stridsvogner – tyske Leopard 2, amerikanske Abrams og britiske Challenger 2.
– Jeg tror ukrainerne vil trenge det dobbelte, før de kan være sikre på å lykkes med en motoffensiv. Om de vil forsøke likevel, blir spekulasjon, sier FFI-forskeren.
Store tap i Bakhmut
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og hans nærmeste militære rådgivere har denne uken besluttet å fortsette kampen om Bakhmut. Avgjørelsen ble tatt til tross for advarsler om at store tap der kan gjøre det vanskelig å iverksette en motoffensiv mot russiske styrker.
– Etter å ha vurdert forsvarsoperasjonen ved Bakhmut, har alle medlemmene gitt uttrykk for en felles holdning om å fortsette å fastholde og forsvare Bakhmut by, heter det en uttalelse fra Zelenskyjs kontor tirsdag.
Samme dag opplyste ukrainske soldater at det stadig kommer flere russiske soldater til fronten i Øst-Ukraina.
Storavisen Washington Post har skrevet om hvordan de store tapene, og mangel på ammunisjon, har ført til økende pessimisme på ukrainsk side.
Russerne taper flest
– Den ukrainske ambisjonen om en motoffensiv står ved lag, men det er betimelig å stille spørsmål ved om evnen er der, gitt den store kostnaden ved å holde på Bakhmut, påpeker Tom Røseth.
– Beregningen Ukraina nå har tatt er at de fortsatt påfører russerne større tap enn de lider selv ved å holde byen, og at de ikke vil gi russerne fordelen som en seier der vil gi.
Det ser ut til at russerne til slutt vil ta Bakhmut, men da må de stoppe opp og ta en pause, påpeker han.
– Politisk og symbolsk vil Bakmuth være viktig. Men kampene har kostet så mye over så lang tid at en seier vil være dyrekjøpt for russerne, sier Røseth.
Samtidig som de forsvarer seg i Bakhmut, trener Ukraina opp nye styrker og venter på de vestlige våpnene.
Ukraina hadde stor fremgang i fjor høst, da russiske styrker ble drevet tilbake fra Kharkiv fylke i september. I november kom en viktig seier i Kherson by. Zelenskyj står fast på at de vil drive den russiske okkupasjonshæren helt ut.
Strategisk effekt
Som andre militære, vestlige eksperter mener Sverre Diesen at hvis det fortsatt kommer en storstilt våroffensiv, så vil den opplagte løsningen er å gå fra Zaporizjzja sørøstover mot kystbyen Mariupol ved Azovhavet.
– Hvis Russland mister landverts forbindelse med sine styrker på Krim, vil en offensiv få strategisk effekt, fremfor bare å skyve på frontlinjene, sier Diesen.
Røseth påpeker at ukrainerne ikke bare trenger flere stridsvogner, men også luftstridskrefter som kan beskytte bakkestyrker mot kampfly og droneangrep.
– Det er dette de har trent på i Polen, med vestlige instruktører og utstyr. Det blir en skikkelig test av deres evne til å utføre større militære operasjoner, sier Røseth.
Okkupantene står fremdeles sørøst i Ukraina, i et belte som strekker seg fra Krim ved Svartehavet gjennom Donbas-regionen til den russiske grensen.
Russerne har i vinter terrorbombet byer og sivil infrastruktur som vann- og strømforsyning, for å påføre den ukrainske befolkningen store lidelser.
Ifølge det britiske forsvarsdepartementet søndag har Russland «ekstremt høye tapstall».
– Brukt opp kampkraft
Mange observatører har ventet i frykt for en russisk våroffensiv.
– Jeg tror de har brukt mye av kampkraften sin. Jeg tror ikke de har krefter til en bred storoffensiv som tar mye nytt territorium, sier Tom Røseth.
Den tusen kilometer lange frontlinjen har beveget seg lite siden ukrainerne i høst gjenerobret store landområder og frigjorde regionhovedstaden Kherson.
– Russerne var lenge uten evne til å utføre offensive operasjoner frem til mobiliseringen fikk effekt i vinter. Siden i sommer har de manglet trent og samkjørt personell, ammunisjon og nye stridsvogner, sier Røseth.
Primitive masseangrep
Sverre Diesen tror heller ikke russerne fortsatt har evne til å tvinge gjennom store endringer i situasjonen på bakken.
– Systemet som skal utdanne, utruste og trene nye vernepliktige og reservister i Russland før de sendes til slagmarken i Ukraina, er for lite og for svakt i forhold til behovet.
Diesen viser også til at russerne har knapphet på ammunisjon og moderne materiell. Nå hentes stridsvogner fra 1960-tallet ut fra lagerhallene i Ural.
– Vi hadde ventet at russerne ville opptre langt mer avansert rent operativt. I stedet ser vi primitive masseangrep med voldsom artilleriinnsats. Deretter kaster de inn fotsoldater tross enorme tap.
Diesen påpeker at ukrainerne derimot holder frontene og lar russerne angripe seg i hjel.
– Samtidig setter de opp nye avdelinger med moderne vestlige våpen, slik at de kan komme over på offensiven senere i år, sier Sverre Diesen.
Han tror ukrainske styrker vil kunne bryte gjennom et russisk forsvar og trenge inn på dypet av områder som de russiske styrkene holder i dag.
– Vil skape gjennombrudd
– Hensikten med organisasjonen Ukraina bygger opp, er ikke å dytte frontlinjene stegvis tilbake med rå makt. Det er å skape et gjennombrudd som får strategiske konsekvenser, sier Diesen.
Røseth påpeker at bakken gjennom vinteren har vært for våt og gjørmete til at stridsvogner og tyngre materiell kan bevege seg utenfor veinettet.
Han tror en ukrainsk motoffensiv ned mot Svartehavet kan komme allerede i april, når bakken tørker opp. Diesen mener det er for tidlig.
Røseth tror en vellykket ukrainsk motoffensiv vil utløse en krise for Putin-regimet og omfattende misnøye i Russland.
– Kanskje vil det også kunne få Kina til å begynne å levere våpen. Det er økt frykt i Beijing for at Putins regime og staten Russland har en mer usikker fremtid.
– Stillstand er russisk seier
Diesen tror en vellykket motoffensiv kan endre krigens gang. Han mener at en dramatisk ny situasjon på bakken også vil endre det politiske bildet og spør:
- Hva vil kineserne gjøre hvis russerne står overfor et fullstendig nederlag?
- Hvordan vil en trussel om tap påvirke Putins virkelighetsoppfatning?
- Hvilke følger har det for Putin-regimet om eneste vei ut er forhandlinger?
Men hva om den storstilte motoffensiven ikke kommer?
– Da får vi en mer eller mindre frosset konflikt langs dagens frontlinje. Stillstand er en halv russisk seier, fordi de vil kunne regne med at Vesten går lei og gir opp, slik at de kan bygge seg opp og gjenoppta krigen senere, sier Diesen.
Røseth advarer mot å undervurdere russernes vilje til langsiktig krigføring.
– Putin vil ikke gi seg, sier Ukraina-eksperten ved Forsvarets høgskole.
